FrP sin ideologi

[Gjest gjest1]

Hei, kjellebass -

det er de liberale som er for total fravær av skatt. FrP er for mindre skatt enn i dag, har jeg skjønt.

Allikevel vil valgfriheten være mest tilstede for de som faktisk har penger og helse også med FrP sin politikk.

Jeg tenkte litt videre på den tanken om at jeg skulle hoppe av arbeidslivet for å pleie min syke mor dersom hun skulle trenge det. La oss si at hun blir syk neste sommer. Jeg hopper av for å pleie henne, og vil motta en minimumslønn for et tre-skifts arbeide.

La oss videre anta at hun etter fem år, får et slag til og dør. Hva gjør jeg da? Da har jeg rundet femti, har hoppet av arbeidsmarkedet for å pleie min mor. Kan jeg gå tilbake til arbeidslivet da? Hvem ansetter en kvinne på godt over femti som har vært borte fra arbeidslivet i fem-ti år? Ingen. Ergo er ikke dette heller et reellt valg. Hadde jeg valgt denne løsningen for min mor og meg, ville jeg sendt meg selv rett ut i fattigdom etter endt pleietid. Lurt? Ville mange valgt det? Neppe - ergo trenger vi et system som tar unna og holder folk med tilfredsstillene pleie og en verdig alderdom - også dersom man skulle bli pleietrengende.

Det som er skremmende i dag er at vi lever så lenge så prosentandelen av pleietrengende vil øke veldig....

I og med at våre foreldre dessuten lever så lenge, så kanskje de ikke behøver en pleieplass før de er over åtti - nærmere nitti. Når moren min blir 90 er jeg 68. Altså pensjonist selv. Det er vel heller tvilsomt at jeg har helse nok til å ta på meg en pleiepasient om den tiden skulle komme.

[Gjest Valhalla]

Vi har desverre blitt oppdratt til at staten er vår kjære beskytter og at vi trenger denne til å ta hånd om de fleste sider ved vårt liv. For mange i andre land er dette en uhyrlig tanke.

Vi får mennesker som ikke har noen skrupler med å utnytte dette systemet. Fokus på individet har også gjort at vi ikke lenger føler et ansvar overfor felleskapet som er en forutsetning for et slikt system. Uten en sterk nasjonalfølelse og tanke om at man er knyttet sammen vil man ikke føle ansvar overfor en konstruksjon som staten som man føler er noe svevende og utenfor seg selv.

Før eller senere vil dette systemet falle sammen av seg selv.

[Gjest gjest1]

Vel, Valhalla -

her i landet tok vi oss også av våre eldre selv tidligere. Det var før det ble så dyrt og leve her i landet, og de fleste kvinner allikevel gikk hjemme. De hadde ingen inntekt å miste.

De landene som fremdeles tar seg av sine egne gamle i dag, har vel ikke Norges levestandard og kostnadsnivå vil jeg anta?

I vårt samfunn vil det være et problem - som jeg nevnte over; hva skulle jeg gjort etter fem-ti år utenfor arbeidsmarkedet? Eller hva om jeg var nærmere sytti når jeg skulle begynne å pleie min mor? Kanskje jeg var pleietrengende selv innen den tid. Skulle mine unger slutte å jobbe da, for å ta seg av både meg og henne?

Har du noen forslag til løsning på dette scenariet, istedet for en tirade om tap av verdier i form av omtanke, følelser og samhold?

[Gjest Valhalla]

En av FrP sine hjertesaker er de eldre. Vi snakket her om at folk i større grad skulle ha frihet og ansvar for egne liv. Jeg er skeptisk til en stat med så stor kontroll over de enkelte individer slik samfunnet i Norge er i dag.

Mitt drømmesamfunn er en nasjon der de forskjellige individer føler seg knyttet sammen med andre individer innenfor vårt område. Der vi sammen jobber for nasjonen og det enkelte menneske føler et ansvar for å ikke utnytte andres innsats. Et samfunn der de virkelig trengende vil bli tatt hånd om og de som kan jobbe gjør en innsats. En stat som tar hånd om de grunnleggende behov som må gjøres i felleskap, men der også individet har frihet til å søke lykke.

Tirade 2 slutt

[Gjest gjest1]

Det høres så sinnsykt bra ut, når du skriver det sånn - fremdeles lurer jeg på hvordan det skal gjøres i praksis, og hva konsekvensene blir for de mange? Ideologier er ingen ting verdt før man ser at det fungerer..

I praksis - hvordan skal det gjøres i praksis?

For de som velger å bli hjemme og pleie sine - hvordan skal det gjøres? Hvordan skal personen lønnes, hva med ferier etc. Og hva med tilbakeføring til arbeidslivet når pleieperioden er over. Hva med det faktum at den pleietrengende sannsynligvis er så gammel at datter som evt skal ta over også er pensjonist? (Jeg skriver datter fordi jeg er ganske sikker på at dette blir kvinnenes oppgave først og fremst).

Disse forslag til konkrete løsninger er jeg opptatt av for å skulle tro på argumenter som dette.