Ledende spørsmål til barn - finnes det regler for dette?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det finnes noen regler knyttet til at f.eks. En lærer eller barnehageansatt stiller ledende spørsmål til barn? 

Eks. En hendelse skjer og barnet blir informert om at foreldre kontaktes og barnet må fortelle selv hva som har skjedd. Barnet får tilbud om å ringe mor eller far. Barnet velger å ringe mor.

Er det naturlig å spørre etterpå hvorfor barnet ikke vil ringe far? Med påfølgende spørsmål om barnet er redd for far? 

Anonymkode: 3b110...2b6

[MapleSirup]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om det finnes noen regler knyttet til at f.eks. En lærer eller barnehageansatt stiller ledende spørsmål til barn? 

Eks. En hendelse skjer og barnet blir informert om at foreldre kontaktes og barnet må fortelle selv hva som har skjedd. Barnet får tilbud om å ringe mor eller far. Barnet velger å ringe mor.

Er det naturlig å spørre etterpå hvorfor barnet ikke vil ringe far? Med påfølgende spørsmål om barnet er redd for far? 

Anonymkode: 3b110...2b6

Nei, det er fullstendig unaturlig. Ikke bare det; det er også veldig spekulativt.

Alle barn velger den av foreldrene de tror de får lettest reaksjon fra - eller valget står jo mellom to onder som regel!

Noe må de jo svare!!!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MapleSirup skrev:

Nei, det er fullstendig unaturlig. Ikke bare det; det er også veldig spekulativt.

Alle barn velger den av foreldrene de tror de får lettest reaksjon fra - eller valget står jo mellom to onder som regel!

Noe må de jo svare!!!

Det er det vi også føler. Ledende spørsmål fører jo gjerne til at du får det svaret du vil ha, og det er skremmende. 

Eks, "bruker mamma å ta på deg når du dusjer?" Det er jo veldig lett å vri til overgrep om du bare ønsker det. Ikke relevant her da, men kun et eksempel. 

 

Anonymkode: 3b110...2b6

[MapleSirup]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det vi også føler. Ledende spørsmål fører jo gjerne til at du får det svaret du vil ha, og det er skremmende. 

Eks, "bruker mamma å ta på deg når du dusjer?" Det er jo veldig lett å vri til overgrep om du bare ønsker det. Ikke relevant her da, men kun et eksempel. 

 

Anonymkode: 3b110...2b6

Ja, ikke sant!

Hva er det "rette" svaret da? "Ring hvem du vil! Ække redd for noen !!"  

Altfor mange har glemt hvordan det var å være kalv. Jeg vet godt hvilken av foreldrene mine jeg ville valgt og hvem mine barn foretrekker i slike situasjoner.

[AnonymBruker]

Nei det høres veldig rart ut. Er det ikke helt normalt at barn er litt engstelig for å fortelle foreldrene at de har gjort noe galt? Og da gjerne den ene litt mer enn den andre?

Anonymkode: e8e43...e06

[MapleSirup]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det høres veldig rart ut. Er det ikke helt normalt at barn er litt engstelig for å fortelle foreldrene at de har gjort noe galt? Og da gjerne den ene litt mer enn den andre?

Anonymkode: e8e43...e06

Jo, det gjelder nok alle barn.

[elflinks]

Jeg jobber med barn, og det er ulovlig å stille ledende spørsmål, men hvis du er bekymret vil jeg råde deg til å ikke ta dette for seriøst. Ledende spørsmål vil aldri bli tatt seriøst i en alvorlig sammenheng, der samtalen mellom den voksne og barnet kan skade familiesituasjonen. De fleste barna jeg jobber med er 5 år gamle, og de ville nok fortalt meg noen ganske ville (og usanne) historier hvis jeg hadde stilt ledende spørsmål.

Jeg lurer litt på hvem som stiller disse spørsmålene, og hvilke spørsmål dette innebærer?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det høres veldig rart ut. Er det ikke helt normalt at barn er litt engstelig for å fortelle foreldrene at de har gjort noe galt? Og da gjerne den ene litt mer enn den andre?

Anonymkode: e8e43...e06

Jo, vil jo absolutt påstå det. 

Det mest skremmende her er at voksenpersonen som har spurt, sier at barnet har sagt det er redd faren. På spørsmål til barnet bekrefter barnet at voksenpersonen har spurt, men barnet sier det har sagt at det ikke er redd.

Voksenpersonen har fortsatt og spurt om flere ting, men jeg ønsker ikke å skrive det da jeg ikke vil utlevere oss.

Anonymkode: 3b110...2b6

[MapleSirup]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, vil jo absolutt påstå det. 

Det mest skremmende her er at voksenpersonen som har spurt, sier at barnet har sagt det er redd faren. På spørsmål til barnet bekrefter barnet at voksenpersonen har spurt, men barnet sier det har sagt at det ikke er redd.

Voksenpersonen har fortsatt og spurt om flere ting, men jeg ønsker ikke å skrive det da jeg ikke vil utlevere oss.

Anonymkode: 3b110...2b6

Herregud...

Redd for å få kjeft av Pappa! Det er noe annet enn å være redd for Pappa. Jeg er 42 og ville fortsatt blitt redd om jeg trodde jeg skulle få kjeft av Pappa  

Snakk om infortolkning og fisking. Jeg ville tatt det opp med rektor, pedagogisk leder, eller hvem det måtte gjelde.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, elflinks skrev:

Jeg jobber med barn, og det er ulovlig å stille ledende spørsmål, men hvis du er bekymret vil jeg råde deg til å ikke ta dette for seriøst. Ledende spørsmål vil aldri bli tatt seriøst i en alvorlig sammenheng, der samtalen mellom den voksne og barnet kan skade familiesituasjonen. De fleste barna jeg jobber med er 5 år gamle, og de ville nok fortalt meg noen ganske ville (og usanne) historier hvis jeg hadde stilt ledende spørsmål.

Jeg lurer litt på hvem som stiller disse spørsmålene, og hvilke spørsmål dette innebærer?

Har du en lov som du kan vise til? Eller retningslinjer? 

Denne saken har havnet hos barnevernet og det er veldig mange ting som skurrer. 

Er forøvrig en lærer som har stilt disse spørsmålene.

Anonymkode: 3b110...2b6

[AnonymBruker]

1 time siden, MapleSirup skrev:

Herregud...

Redd for å få kjeft av Pappa! Det er noe annet enn å være redd for Pappa. Jeg er 42 og ville fortsatt blitt redd om jeg trodde jeg skulle få kjeft av Pappa  

Snakk om infortolkning og fisking. Jeg ville tatt det opp med rektor, pedagogisk leder, eller hvem det måtte gjelde.

Hadde vi visst det før vi fikk en bekymringsmelding i posten, så hadde vi absolutt tatt det opp..... 

Anonymkode: 3b110...2b6

[MapleSirup]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde vi visst det før vi fikk en bekymringsmelding i posten, så hadde vi absolutt tatt det opp..... 

Anonymkode: 3b110...2b6

Dere skal ha en avsluttende samtale med BV om en stund. Etter det kan dere ta det opp med leder. 

Det er kjempebelastende for en familie å bli urettmessig mistenkt for omsorgssvikt. Det er viktig å gi den tilbakemeldingen til leder.

[AnonymBruker]

6 timer siden, MapleSirup skrev:

Dere skal ha en avsluttende samtale med BV om en stund. Etter det kan dere ta det opp med leder. 

Det er kjempebelastende for en familie å bli urettmessig mistenkt for omsorgssvikt. Det er viktig å gi den tilbakemeldingen til leder.

Ja, vi kommer til å gjøre det. Må bare få dette av vår rygg først. Har tatt advokat på saken, men det er helt for jævlig å ha dette hengende over oss. 

Anonymkode: 3b110...2b6

[AnonymBruker]

Der foreligger vel en grunn til at den/de ansatte mistenker at ungen er redd for far, da? Tipper det er snakk om en ustabil far, der kan utagere på en måte som kanskje mor har lært seg å takle, men kan være ganske skremmende for ungen.

Eller liknende.

Sjelden det sendes bekymringsmelding til barnevernet heeelt uten grunn, selv om noen mødre ser ut til å være overbevist om det.

Anonymkode: 96c8e...d28

[AnonymBruker]

TS fremstiller dette veldig ensidig, da, hun forteller ikke hva som har skjedd en gang. For alt vi vet kan faren være en veldig sint og forbanna type og mor prøver å gjemme dette for andre

Anonymkode: 97d21...e6d

[AnonymBruker]

Når noe skjedde på skolen foretrakk jeg at de ringte pappa. Han tok ting med større fatning enn mamma, mens hun kunne reagere med å begynne å gråte om hun fikk høre at noe hadde skjedd (at noen f.eks hadde skadet seg). Min mor var ellers en strålende mor, men litt engstelig for oss av og til. Det betydde jo ikke at jeg ikke hadde det godt sammen med mamma. 

Anonymkode: c7172...d96

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der foreligger vel en grunn til at den/de ansatte mistenker at ungen er redd for far, da? Tipper det er snakk om en ustabil far, der kan utagere på en måte som kanskje mor har lært seg å takle, men kan være ganske skremmende for ungen.

Eller liknende.

Sjelden det sendes bekymringsmelding til barnevernet heeelt uten grunn, selv om noen mødre ser ut til å være overbevist om det.

Anonymkode: 96c8e...d28

Det er overhodet ingen grunn til at den ansatte skal stille spørsmål med bakgrunn i at ungen valgte å ringe mor. Det faller ikke naturlig spør du meg. Ungen får valget, ringe mor eller far. Barnet velger mor og samtalen gjennomføres. Forelder (mor i dette tilfellet) og lærer er ikke enig om hvordan saken er håndtert, og da begynner lærer å stille barnet spørsmål om hvorfor barnet ikke ville ringe far og om barnet er redd for far. På spørsmål til barnet på om barnet har fortalt lærer at barnet er redd for far, sier barnet at nei, det har barnet ikke sagt, men lærer har spurt og barnet sagt at det ikke er redd far. 

Har forstått det slik at en ikke skal stille slike spørsmål til barn, nettopp fordi en kan få akkurat det svaret en ønsker dersom en bare stiller spørsmålet på riktig måte. Også dersom barnet føler seg trengt opp i et hjørne, og vil i noen tilfeller svare det som lærer "ønsker å høre" for å slippe unna. Jeg sier ikke at dette har skjedd i dette tilfellet, i og med at barnet sier at det ikke har sagt det lærer har spurt om. 

Det må også påpekes at barnet overhodet ikke er redd far. Barnet velger stort sett alltid å være med far enn mor dersom barnet får et valg (at vi skal gjøre forskjellige ting). Vil gjerne ha fri fra skole for å være med far på jobb, er med i garasjen i timesvis, herjer, kjører ATV, drar i vedskogen+++. Hadde barnet gjort dette om barnet var redd far? Jeg vil jo anta at barnet da hadde forsøkt å få være med mor stort sett hele tiden, av frykt for at far skulle gjøre barnet noe.

Anonymkode: 3b110...2b6

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS fremstiller dette veldig ensidig, da, hun forteller ikke hva som har skjedd en gang. For alt vi vet kan faren være en veldig sint og forbanna type og mor prøver å gjemme dette for andre

Anonymkode: 97d21...e6d

Nei, jeg ønsker ikke å skrive alt i forhold til gjenkjennelsesfaktorer. Ikke at hvermansen kan kjenne igjen, men jeg vet jo ikke om f.eks. lærer er her inne.

jeg forsøker ikke å gjemme noe for noen, bare så det er sagt.

Anonymkode: 3b110...2b6

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når noe skjedde på skolen foretrakk jeg at de ringte pappa. Han tok ting med større fatning enn mamma, mens hun kunne reagere med å begynne å gråte om hun fikk høre at noe hadde skjedd (at noen f.eks hadde skadet seg). Min mor var ellers en strålende mor, men litt engstelig for oss av og til. Det betydde jo ikke at jeg ikke hadde det godt sammen med mamma. 

Anonymkode: c7172...d96

Vi har jo også ulike væremåter. Far er nok en del mer streng enn det jeg er, men det betyr jo ikke at far er slem med barnet av den grunn.

Anonymkode: 3b110...2b6