Forteller dere til folk at dere er prøvere?

[AnonymBruker]

Jeg har flere venninner som regelrett avhører meg om når vi skal ha barn. Syntes dette er så unødvendig. Jeg skal slutte på prevangsjon nå hvert øyeblikk, men ønsker ikke å si det til folk i tilfelle vi ikke kan få barn, eller det tar lang tid. Orker ikke at de skal spørre meg hver mnd. er du gravid nå? Hva gjør dere? Sier dere noe til noen? Liker litt også at dette er n hemmelighet jeg og samboeren har, det er liksom "vår lille ting."

Anonymkode: 025da...1e0

[AnonymBruker]

Var så dum at jeg fortalte det til to, ble litt mas fra de ja! Men heldigvis klaffa det pp3 så da skal jeg snart fortelle at jeg er gravid:)

Anonymkode: 49428...586

[A4-livet]

Har sagt at vi ønsker en til, så de fleste regner vel med at vi prøver. Mamma og stefaren min, svigerfar og ei venninne (pluss noen kamerater av mannen og de nærmeste kollegaene hans og mine) vet i tillegg at vi mistet i uke 9 for et par måneder siden, og at vi prøver igjen nå.

[*Frida*]

For oss er prøving og tidlig graviditet privat. Et par gonger kom det spørsmål om me ville ha flere,  og det har eg berre snakka bort. Eg har ikkje plikt til å svare dønn ærlig på sånne spørsmål - tenker eg! Om ein er tidlig gravid gjeld samme - ta ei kvit løgn om at " kanskje om et år eller så..."

No har me 3 barn. No svarer eg ærlig at Nei, no har me nok ungar. 😊

[AnonymBruker]

Ikke si noe. Ha den hemmeligheten. Det er koselig å bare dele den tiden med partneren. Det blir en hyggelig overraskelse hvis dere lykkes ellers blir det gnål. som igjen kan skap stress og mas. Fint å bruk den tiden rett etter du går av p-pillen til å bare ha det fint sammen og ikke stresse med noe. Hvis du sier noe så skaper du forventninger. Forventninger man kanskje ikke vil ha, og har du sagt noe så kan du ikke angre deg. Da vil dere bli de som prøver uansett om dere lykkes eller ikke. Så får du heller dra inn nære venninner hvis det skulle bli vanskelig og trenger støtte. Det hvert fall mitt råd. Jeg har både vært den som prøver, og den som maser på den som prøver 

Anonymkode: 2dca4...d10

[AnonymBruker]

Vi delte det med foreldre og søsken, fordi vi var slitere og etter mange år sammen og passert 30 så var det mas og tjas og blunking uten at vi hadde sagt noe. Så når vi fikk forklart at vi slet og måtte trolig få assistanse, så ble det stille og vi fikk fred. Men vi hadde vært ordinære prøvere i over et år før vi delte det med noen. Selv om folk hintet og spurte.

Anonymkode: 2bab5...ca0

[My_Lady]

Om folk spør forteller jeg det, eller nå er vi ikke prøvere enda, men skal begynne å prøve i Mai og jeg er veldig åpen om at jeg håper på barn nr2 i 2017. Kommer også til å fortelle om evt graviditet tidlig til samme folk, også om det går gale. 

Forstår at folk vil holde det hemmelig, men samtidig så er det som oftest ikke noe sjokk at man blir gravid om man er i "riktig" alder og har vært sammen lenge. 

[AnonymBruker]

Nei. Vi holdt det for oss selv. Syns det virker litt spesielt å både spørre og fortelle om det til folk. Litt sånn "mamma/søsken/venninne, vi har begynt å ha sex uten prevensjon nå".

Men det er nå bare mine tanker, jeg er ganske privat av meg.

Anonymkode: cb4de...2db

[AnonymBruker]

Ramlet ut av meg til to venniner! Nå angrer jeg på at jeg fortalte det. Hver gang vi møtes så spør de om jeg har blitt gravid.. Når jeg blir gravid så har vi bestemt oss for å ikke fortelle det til noen før vi er i 3.mnd. Så når de to venninene mine spør meg om jeg er gravid, så kommer jeg bare til å si at jeg ikke har blitt det enda. 

Synes at det er litt slitsomt at de vet at vi prøver, så anbefales på det sterkeste å ha den hemmeligheten med kun deg og mannen din! 

Anonymkode: 6f2e7...fbf

[tekjerringa]

Pga sykdom sa jeg det til min søster noen mnd etter at vi hadde startet. Nå har vi prøvd i snart et år og står på venting for ivf-samtale. Nå har jeg delt det med ei venninne slik at jeg har noen fler å støtte meg til i tunge tider. 

Mange vet om sykdommen min og de utfordringene som kan komme av den mtp at det kan bli vanskelig å bli gravid. Likevel er det mange som sier at, 'nå må dere og begynne snart', eller, 'er det ikke på tide at dere tenker på å få barn'?? Da har jeg lyst til å si at, 'det gjør vi jo, men det er ikke så lett når man er syk'. Men det vil jo folk reagere på som frekt, så kan jeg ikke. 

Off topic: (Jeg jobber 100%, selv de dagene jeg godt kunne ha ligget i sofaen med smertestillende, men jeg nekter å la sykdommen vinne over meg. Så det er nok litt min feil at folk spør fordi jeg oppfører meg ikke som om jeg er kronisk syk. Jeg er vel en av de få med 0 sykefravær på jobb selv om jeg til tider har store smerter og pga det er veldig sliten. )

[AnonymBruker]

Aldri i livet!! De hadde "drept" meg på jobb! Bare tanken på å fortelle at jeg skal ut i permisjon nr 3 gir meg utslett!! Så her er leppene lukket! 

Anonymkode: 04da5...7e2