Jeg er ensom

[AnonymBruker]

Jeg brukte ikke å være sånn før, men nå liker jeg ikke å være alene lenger. Jeg merker ikke stort i hverdagen når jeg har skole og jobb men får jeg ei frihelg uten planer så blir jeg tom og trist og begynner å fundere over alt som mangler i livet mitt.

Jeg (tror jeg er) ei forholdsvis grei, normalt pen, hyggelig ung kvinne på 24 år, men jeg ønsker meg mer. Jeg har så lyst på en mann som er glad i meg, som jeg alltid kan besøke eller være med. Noen å ha sex med eller bare se på tv med. Og når jeg er med venner og får høre at de gjorde noe forrige helg som jeg ikke var med på blir jeg lei meg. Jeg vet at jeg ikke alltid kan være med på alt hele tiden, men det stikker alltid litt når noen har gjort noe uten å høre om jeg ville være med. Jeg har jo venner og jeg er jo sosial men det virker som om andre er det oftere og mer enn meg og at de klarer seg fint uten meg. At jeg aldri blir så god venn med folk, som de blir med hverandre..

 

Jeg skulle bare ønske jeg hadde noen.. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men jeg ville vel bare få det ut. Jeg synes ikke det er så enkelt å innrømme at jeg ikke alltid har det så greit. Jeg klager aldri i virkeligheten. Holder meg til å snakke om alt som er positivt som oftest og har aldri likt å være noen party pooper. Kanskje hvis jeg var flinkere til å snakke om andre følelser enn lykke og glede så ville folk kunne "ta hensyn" og bruke det til noe positivt, men det er ikke så enkelt å begynne å snakke om meg selv heller. Jeg er ofte den som lytter, kanskje.

 

Veldig rotete og kronglete innlegg. Hadde litt jeg ville si som førte til litt avsporinger og nye tanker, mens andre ble glemt.

VIlle bare si det..

Anonymkode: 4d75b...3e0

[AnonymBruker]

Er ikke du gravid da?

Anonymkode: 4db44...5a6

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke du gravid da?

Anonymkode: 4db44...5a6

Nei..

Anonymkode: 4d75b...3e0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke du gravid da?

Anonymkode: 4db44...5a6

Hæ???

Anonymkode: 850c0...d3d

[AnonymBruker]

Beklager. Jeg blingset på hvilken tråd jeg var inne på...

 

Anonymkode: 4db44...5a6

[AnonymBruker]

Det går fint.

Anonymkode: 4d75b...3e0

[AnonymBruker]

Anonymkode: cba54...fbe

[AnonymBruker]

Sender deg en klem

Jeg vet så altfor godt hvordan du har det. Jeg skrev et innlegg for en tid tilbake om ensomhet og det å være alene. En ting er å være alene når man ønsker det selv. Men, når man ikke ønsker å være alene, så går i hvert fall jeg rundt med en konstant følelse av tristhet.

Jeg gikk også (og gjør det delvis fremdeles) å holder alt inni meg. Klarer ikke å fortelle noen ansikt til ansikt hvordan jeg har det og hvordan jeg føler. På utsiden ser det ut som alt er fint og flott. Noe det på innsiden absolutt ikke er.

Om du trenger noen å snakke med, så stiller jeg opp! Jeg opplevde å få flere som stilte opp for meg etter innlegget jeg skrev. Derfor vet jeg hvordan det føles når noen ønsker å stille opp.

- kvinne, 30

Anonymkode: 8cd97...cf8

[Doge]

[AnonymBruker]

Takk for omtanken, folkens. Det hjelper faktisk litt..

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sender deg en klem

Jeg vet så altfor godt hvordan du har det. Jeg skrev et innlegg for en tid tilbake om ensomhet og det å være alene. En ting er å være alene når man ønsker det selv. Men, når man ikke ønsker å være alene, så går i hvert fall jeg rundt med en konstant følelse av tristhet.

Jeg gikk også (og gjør det delvis fremdeles) å holder alt inni meg. Klarer ikke å fortelle noen ansikt til ansikt hvordan jeg har det og hvordan jeg føler. På utsiden ser det ut som alt er fint og flott. Noe det på innsiden absolutt ikke er.

Om du trenger noen å snakke med, så stiller jeg opp! Jeg opplevde å få flere som stilte opp for meg etter innlegget jeg skrev. Derfor vet jeg hvordan det føles når noen ønsker å stille opp.

- kvinne, 30

Anonymkode: 8cd97...cf8

Veldig trist å høre at du har hatt det/har det(?) sånn. Samtidig litt godt å ha en historie å kjenne seg igjen i også, enda hvor slemt det høres ut. Går det bedre med deg nå, eller er det fortsatt like trist? Vet ikke hvor lenge det er siden du postet ditt innlegg da, men..

Anonymkode: 4d75b...3e0

[nordlending]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Kjenner ofte på det å være alene, og det er utrolig slitsomt og sårt/vondt. Jeg vet ikke hva man skal gjøre... Blir rådet til å lære å ha det fint alene etc, men det går bare ikke...

[Sjay]

Ensomhet suger... Hatt det relativt kjipt i oppveksten som har resultert i at jeg sitter her 32 år og ikke har klart å knytte meg til noen. Ironien er at det så klart er det jeg trenger mest her i verden, på et emosjonelt plan. 

Vet hvordan det er å gå rundt med "happy face" og være lei seg når jeg kommer hjem. Jeg har ikke noe løsning, men tenker at det er noe man må ta på alvor. Kanskje handler det om en lengsel etter noe dypere, mer meningsfylt? 

Forøvrig litt skummelt med utviklingen der nesten 50% bor alene i større byer. Tipper det bare blir verre med årene. Hva er det som skjer med samfunnet vårt?
Litt vel generalisert virker det som nordmenn kan ha masse ONS og dates via Tinder og på fylla, men å være personlig og knytte seg til noen ser ut til å bli vanskeligere. Er det et vestlig fenomen som brer seg nå? Hm.. Tankefull etter en ensom og kald Valentines 

Endret 14. februar 2016 av Sjay

[AnonymBruker]

Er også sykt ensom. Gruer meg skikkelig til i morgen. Leste innlegget ditt, føler med deg! Jeg håper ting bedrer seg for deg.

Det suger å være ensom. Samtidig så har jeg innrømmet for meg selv i kveld at jeg faktisk er sjenert, uansett hvor lenge jeg har fornektet det så er jeg det. Føler meg veldig ukomfortabel blant andre folk.

Vet ikke hvorfor jeg skriver i denne tråden egentlig, var ikke meningen å kapre den.

 

Anonymkode: 9ad07...da8

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for omtanken, folkens. Det hjelper faktisk litt..

 

Veldig trist å høre at du har hatt det/har det(?) sånn. Samtidig litt godt å ha en historie å kjenne seg igjen i også, enda hvor slemt det høres ut. Går det bedre med deg nå, eller er det fortsatt like trist? Vet ikke hvor lenge det er siden du postet ditt innlegg da, men..

Anonymkode: 4d75b...3e0

Bare hyggelig, håper det hjelper

Jeg skjønner hva du mener, så jeg forstår at du ikke mener å være slem  

Det innlegget jeg skrev var vel noen uker siden nå. Jeg har det på samme måte nå som da. Jeg er trist og føler meg tom innvendig. Jeg er ensom, og er mye alene. Jeg er også normalt en positiv person, elsker å le, smile, ha det gøy og være sosial. Jeg savner å le. Jeg savner å le på ekte og så mye at det gjør vondt i magen. Jeg føler det på samme måte som deg; jeg ønsker også ha noen. Noen å dele hverdagen med, noen å tilbringe tid med. Jeg forstår også hvor vanskelig det er å åpne seg og fortelle at man ikke alltid har det så lett. Jeg strever med det samme selv. Det blir til at jeg bruker mye energi på å opprettholde fasaden for det føles på en måte enklere. Jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke om det eller hvordan jeg skal innrømme overfor andre ansikt til ansikt at jeg ikke har det så greit.

Så, jeg forstår mye av hvordan du har det. Jeg vet at det ikke er enkelt(!).

Anonymkode: 8cd97...cf8

[Gjest Egiett]

Det er vondt å være alene når man helst ville vært sammen med noen. Aller verst er det i helger og ferier, når det blir så tydelig at "alle andre" har noen å være med, mens man selv sitter alene. Håper det blir bedre for deg

[AnonymBruker]

Ensomhet er ikke noe gøy. 

Er det sånn at du tar initiativ til å finne på noe i helgene og når du føler deg ensom? Jeg vet at det ikke døyver smerten, men da har du større sjans til å treffe en mann f.eks. Det er ikke dumt å bli kjent med noen på nettet heller. 

Jeg lærte meg å godta ensomheten og å finne på ting i mitt eget selskap. Jeg er ikke veldig sosial i utgangspunktet så det var ikke behovet for å være sammeb med noen som var størst, men det å dele tanker med noen. Det kan man også gjøre på nett. 

Let etter en kjæreste, du! Klem fra meg.

Anonymkode: 4ef58...d7f