Føles ut som jeg har mistet begge mine besteforeldre

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg må bare få dette ut. Jeg synes rett og slett dette er litt tøft og vanskelig. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal håndtere de følelsene jeg nå sitter med. Beklager på forhånd for at dette antagelig blir et langt innlegg. 

For to år siden ble det slått fast at bestefar har alzheimers. Min flotte spreke bestefar som svømte 10 000 meter hver eneste dag er i dag såpass "borte" at han ikke engang husker hvor han er. Det føles egoistisk å si dette, men jeg har nok taklet dette dårlig. Det å se min bestefar gradvis forsvinne er rett og slett veldig vondt. Bestefar var litt som en pappa nummer to. Han var tidlig i 50-årene da jeg ble født, så han var liksom "ung og sprek", han er den som har reist rundt i verden, og han tok også meg med på sine eventyr. Det var han som passet meg når mine foreldre jobbet nattevakter, han var en bestefar som elsket å leke med meg, som jeg delte en appelsin med når vi satt i bastua sammen etter at vi hadde badet i den lokale svømmehallen og som dro meg med på skiturer i marka. 

Jeg har alltid hatt et sterkt forhold til min bestefar. Et forhold som jeg føler nå har visnet bort, som ikke lenger er det, i den forstand at han ikke engang husker hvem jeg er. Jeg vet det er forferdelige og grusomme tanker, men noen ganger skulle jeg ønske han var død. Ikke fordi jeg er glad i ham, men fordi det er så vondt å se på når han plutselig har et klart øyeblikk og det går opp for ham at han faktisk har denne sykdommen. Ja, jeg er nok ufattelig egositisk som tenker slik, men jeg klarer ikke å la være. Jeg føler en slik enorm sorg. Jeg aner ikke hva som er riktig å føle, eller hvordan jeg skal oppføre meg, men jeg synes det er vanskelig å forholde seg til. Det er liksom bare minner igjen nå. 

Min biologiske bestemor døde da min mor var 17 år, men da jeg var fem år møtte min bestefar en kvinne som jeg i hele mitt oppvekst har sett på som min bestemor. Bestemor og bestefar giftet seg aldri, men det forandret aldri måten min bestemor behandlet meg på, og hun kalte meg også for sitt barnebarn. Det var helt naturlig. Og det var også henne jeg var mest hos når bestefar skulle passe meg, rett og slett fordi hun hadde størst plass. Og jeg var barnebarn, jeg visste ikke om noe annet. 

Etter at bestefar fikk alzheimers har jeg nesten ikke hørt fra min "bestemor". Hun har vært totalt fraværende. Det har nok vært forferdelig vondt for henne å se min bestefar visne bort, akkurat slik som oss andre. Men vi andre har ingen mulighet til å trekke oss bort, vi må jo bare takle det på en eller annen måte, vi kan ikke glemme bestefar. Min "bestemor" har omtrent ikke kontaktet min bestefar, og dermed har også jeg nesten mistet kontakten med henne. Jeg har prøvd å ringe, sende sms og sende melding på facebook.

Så jeg sitter her, med tårer i øynene, fordi jeg kunne virkelig trengt bestemor nå. Hun som alltid var der i oppveksten min. Hun gadd ikke engang å ringe meg da jeg hadde bursdag. Eller jul. Og jeg kjenner dette enorme savnet inni meg som gjør at jeg takler dette svært dårlig. Jeg føler jeg har mistet to besteforeldre på samme tid. Og jeg savner dem så inderlig. Det som var. Jeg føler meg så avvist. Min bestemor brukte mange år på overbevise meg at jeg var hennes barnebarn, hun elsket meg med hele sitt hjerte, akkurat som jeg elsket henne, og nå vil hun ikke ha noe med meg å gjøre? Jeg skjønner det ikke. Jeg føler denne vonde sorgen og det er liksom ingenting jeg kan gjøre for å få det til å bli bedre. 

Jeg beklager. Dette ble langt og sutrete. Jeg måtte bare få det ut, jeg har aldri snakket åpent om dette før. 

Anonymkode: c8588...fcd

[nordlending]

Vet ikke helt hva jeg skal si, men ville gi deg en klem  Får du ikke svar fra henne i det hele tatt? 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, nordlending skrev:

Vet ikke helt hva jeg skal si, men ville gi deg en klem  Får du ikke svar fra henne i det hele tatt? 

Takk for omtanken.

Nei, dessverre. Det er nesten så jeg får lyst til å sende henne et brev per post, men jeg vet ikke hva jeg skal skrive heller. 

Anonymkode: c8588...fcd

[Gjest Genevieve]

Nå gråt jeg