Hvorfor klager dere over dårlig søvn?

[AnonymBruker]

Jeg har vært prøver i snart to år. Og er lei av søster og venner med barn, som klager over at de aldri er utsovet og aldri har en rolig helg lenger.

Anonymkode: 1be51...8dd

[Gjest New Girl]

Fordi det er forferdelig slitsomt å ikke få nok søvn?

Det er leit at dere ikke får til å lage barn, jeg vet hvor slitsomt det er å prøve. Men alle lever sitt liv og har sine ting de sliter med. 

Endret 13. februar 2016 av New Girl

[babyblå88]

Først, det må være veldig frustrerende å være prøver så lenge, håper det ordner seg for dere snart. Til spørsmålet: det ER svært frustrerende å få lite søvn. Ved stor nok søvnmangel reagerer både sinn og kropp negativt, slik er det bare. Det er helt naturlig å "klage" da. Det betyr ikke at man ikke er takknemlig for sine små som sluker opp både tid og nattesøvn. 

Bare tenk, klager du aldri over trivielle ting? For eksempel, har du aldri spist mat og klaget  over at det enten smaker vondt eller ikke er sunt nok? Det er kanskje fullstendig uforståelig for et sulten barn i en fattig familie, gjerne i et fattig land. Ikke noe galt i det i mine øyne, det er bare menneskelig. 

[AnonymBruker]

Det er lov å være trøtt når man ikke får sove... Hilsen en som prøvde i tre år og som er trøtt hele tiden nå som vi endelig har fått baby. Babyen sover ikke mer eller mindre pga prøvetid..

Anonymkode: 11fd6...9f9

[Gjest 123Sol]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært prøver i snart to år. Og er lei av søster og venner med barn, som klager over at de aldri er utsovet og aldri har en rolig helg lenger.

Anonymkode: 1be51...8dd

Selvom du ikke klarer å lage barn så trenger du ikke være bitter på de som faktisk får det til. 

[AnonymBruker]

Skal alle rundt deg med barn ikke prate om noe de sliter med av hensyn til deg? Søvnmangel er slitsomt, uansett årsak. 

Anonymkode: fadd1...de8

[Gjest Blomsterert]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært prøver i snart to år. Og er lei av søster og venner med barn, som klager over at de aldri er utsovet og aldri har en rolig helg lenger.

Anonymkode: 1be51...8dd

Først så vil jeg si jeg har sympati med deg pga situasjonen din.

Men du bør ikke forvente at de rundt deg skal se ting fra ditt perspektiv hele tiden,for de lever ikke ditt liv,men sine egne. Og det er ikke bare glamour med barn. Om foreldre påstår det så blir jeg skeptisk. Det er slitsomt iblant. Både med mangel på søvn,på bråk og uro,og, ikke minst med alt en bekymrer seg for. Det må folk få uttrykke!

En må bekjempe selvmedlidenhet og offer-følelse. At en får føle på det iblant er helt akseptabelt,men i det lange løp vil det føre til bitterhet. Og det forringer livskvaliteten mer enn det meste!

 

[Tøytigern]

At de klager over dårlig søvn, betyr ikke at de ikke er glade for å være foreldre. Just sayin'.

[AnonymBruker]

Jeg har vært prøver og mistet flere underveis. Nå ser det ut til at alt går bra, og jeg er 20 uker på vei. 

Jeg har vært kvalm og sengeliggende første måneden. Nå igjen er jeg sykemeldt på grunn av smerter etter operasjon før graviditeten. Jeg har mye smerter, sover lite og orker ingenting. 

Jeg klager likevel ikke. Jeg er overlykkelig over at babyen har det bra og går gledelig gjennom dette for å få oppleve et barn. 

Når babyen kommer vil noknfokus være det samme og jeg skjønner det godt ts. Det har ikke vært enkelt å høre andre klage på noe som virkelig ikke er en selvfølge. Jeg har vært sjalu på dårlig nattesøvn fordi det kjæreste du har trenger mat om natten. De som klager tar det som en selvfølge at de kan få barn. For oss som sliter ser vi det annerledes. 

Ingen kritikk til dere som ikke har slitt med det, poenget er at jeg godt forstår at det kan virke smålig for noen som ønsker det dere har så sterkt. 

Anonymkode: baf67...e02

[AnonymBruker]

Stort sett de eneste gangene jeg klager over noe er når jeg absolutt ikke kommer på noe å småprate om.

Anonymkode: f3318...a98

[Gjest Blomsterert]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært prøver og mistet flere underveis. Nå ser det ut til at alt går bra, og jeg er 20 uker på vei. 

Jeg har vært kvalm og sengeliggende første måneden. Nå igjen er jeg sykemeldt på grunn av smerter etter operasjon før graviditeten. Jeg har mye smerter, sover lite og orker ingenting. 

Jeg klager likevel ikke. Jeg er overlykkelig over at babyen har det bra og går gledelig gjennom dette for å få oppleve et barn. 

Når babyen kommer vil noknfokus være det samme og jeg skjønner det godt ts. Det har ikke vært enkelt å høre andre klage på noe som virkelig ikke er en selvfølge. Jeg har vært sjalu på dårlig nattesøvn fordi det kjæreste du har trenger mat om natten. De som klager tar det som en selvfølge at de kan få barn. For oss som sliter ser vi det annerledes. 

Ingen kritikk til dere som ikke har slitt med det, poenget er at jeg godt forstår at det kan virke smålig for noen som ønsker det dere har så sterkt. 

Anonymkode: baf67...e02

Mange har sympati med dere som sliter og har slitt med å få barn.En kan Mao forstå.

Det er da litt bemerkelsesverdig at du og likesinnede ikke forstår andre veien?

Selvfølgelig klager ikke du. Det kan jeg også forstå. Fra ditt ståsted. Men det er ikke smålig å uttrykke at en er trøtt og sliten. Det er ikke riktig å tenke sånn. Det er som å si at gravide bør undertrykke og fornekte. Det er ikke bra.

Om du blir sliten og trøtt etterhvert,eller senere når barnet er født,så håper jeg du ikke får skyldfølelse av å innrømme det. For det ser ut til at du har en holdning som kan indikere at du vil føle det sånn. Bare sier det.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært prøver i snart to år. Og er lei av søster og venner med barn, som klager over at de aldri er utsovet og aldri har en rolig helg lenger.

Anonymkode: 1be51...8dd

Jeg er lei av prøvere som klager. Selv kan jeg ikke få barn i det hele tatt. Noen gang. Du har iallefall fortsatt muligheten til å prøve. 

Anonymkode: c5eca...34c

[FantasDick]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært prøver og mistet flere underveis. Nå ser det ut til at alt går bra, og jeg er 20 uker på vei. 

Jeg har vært kvalm og sengeliggende første måneden. Nå igjen er jeg sykemeldt på grunn av smerter etter operasjon før graviditeten. Jeg har mye smerter, sover lite og orker ingenting. 

Jeg klager likevel ikke. Jeg er overlykkelig over at babyen har det bra og går gledelig gjennom dette for å få oppleve et barn. 

Når babyen kommer vil noknfokus være det samme og jeg skjønner det godt ts. Det har ikke vært enkelt å høre andre klage på noe som virkelig ikke er en selvfølge. Jeg har vært sjalu på dårlig nattesøvn fordi det kjæreste du har trenger mat om natten. De som klager tar det som en selvfølge at de kan få barn. For oss som sliter ser vi det annerledes. 

Ingen kritikk til dere som ikke har slitt med det, poenget er at jeg godt forstår at det kan virke smålig for noen som ønsker det dere har så sterkt. 

Anonymkode: baf67...e02

Du er bare 20 uker på vei - snakkes om ett år, så kan vi høre om du ikke har klaga over lite søvn da heller. 

Det er ikke "smålig" (wtf?) å klage over søvnmangel. 

[Alantia]

Jeg har flere venninner som har vært prøvere i mange år og de også klager på dårlig med søvn.. Noen av de har hatt dårlig samvittighet for å klage over det, men man kan ikke nekte seg selv og føle seg sliten bare fordi man endelig har fått det til. Søvn og barn er som regel ikke alltid en lett kombinasjon.. Og lite søvn gir en fysisk og psykisk negativ reaksjon.. Men jeg skjønner at du syns det er tøft mtp din situasjon..

[Frøken Smilla]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært prøver og mistet flere underveis. Nå ser det ut til at alt går bra, og jeg er 20 uker på vei. 

Jeg har vært kvalm og sengeliggende første måneden. Nå igjen er jeg sykemeldt på grunn av smerter etter operasjon før graviditeten. Jeg har mye smerter, sover lite og orker ingenting. 

Jeg klager likevel ikke. Jeg er overlykkelig over at babyen har det bra og går gledelig gjennom dette for å få oppleve et barn. 

Når babyen kommer vil noknfokus være det samme og jeg skjønner det godt ts. Det har ikke vært enkelt å høre andre klage på noe som virkelig ikke er en selvfølge. Jeg har vært sjalu på dårlig nattesøvn fordi det kjæreste du har trenger mat om natten. De som klager tar det som en selvfølge at de kan få barn. For oss som sliter ser vi det annerledes. 

Ingen kritikk til dere som ikke har slitt med det, poenget er at jeg godt forstår at det kan virke smålig for noen som ønsker det dere har så sterkt. 

Anonymkode: baf67...e02

Jeg var ufrivillig barnløs i 5-6 år før vi fikk førstemann, og vet det meste om både det å desperat ønske seg barn og sorgen over å ikke få det til. Jeg tok svangerskapskvalmen med et smil, fødselen like så, for det var bare kortvarig. Men å ikke få sove en full natt på over to år, gjør noe med deg. Jeg trodde aldri jeg skulle klage over det, men det gjør jeg! Det er nemlig ødeleggende for både kropp, sinn, forhold og ikke minst for det barnet som ikke får nok søvn.

Det er litt for lettvint å bare ha det ene perspektivet før man dømmer andre ...

[AnonymBruker]

Søvnmangel er brukt som torturmetode, så jeg synes det er helt legitimt å klage på søvnmangel. Det har ingen verdens ting med deg og din prøving å gjøre! Du virker veldig selvsentrert når du ikke kan se at andre sliter med andre ting enn deg. 

Hilsen barnløs. 

Anonymkode: 12311...810

[miore]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært prøver og mistet flere underveis. Nå ser det ut til at alt går bra, og jeg er 20 uker på vei. 

Jeg har vært kvalm og sengeliggende første måneden. Nå igjen er jeg sykemeldt på grunn av smerter etter operasjon før graviditeten. Jeg har mye smerter, sover lite og orker ingenting. 

Jeg klager likevel ikke. Jeg er overlykkelig over at babyen har det bra og går gledelig gjennom dette for å få oppleve et barn. 

Når babyen kommer vil noknfokus være det samme og jeg skjønner det godt ts. Det har ikke vært enkelt å høre andre klage på noe som virkelig ikke er en selvfølge. Jeg har vært sjalu på dårlig nattesøvn fordi det kjæreste du har trenger mat om natten. De som klager tar det som en selvfølge at de kan få barn. For oss som sliter ser vi det annerledes. 

Ingen kritikk til dere som ikke har slitt med det, poenget er at jeg godt forstår at det kan virke smålig for noen som ønsker det dere har så sterkt. 

Anonymkode: baf67...e02

Jeg var prøver i årevis før jeg til slutt fikk barn ved hjelp av ivf - et herlig lite barn jeg veldig takknemlig for, men som ikke har vært spesielt flink til å sove. Vil dermed påstå at jeg har vært på begge sidene av problemstillingen. Gir det meg "rett" til å uttale meg?

Før du har forsøkt å ikke noensinne sove mer enn 30-45 minutter sammenhengende i måned inn og måned ut, synes jeg kanskje du bør moderere skytsen litt. FYI betyr ikke klaging over mangel på søvn at man ikke priser seg lykkelig over å ha fått barn, det betyr bare at man er ...trøtt. Det betyr ikke at man er overrasket over at man opplever våkenetter som foreldre, det betyr bare at man er ...trøtt. Søvnmangel over lang tid kan føre til depresjoner, og brukes som en høyst effektiv torturmetode. Jeg er absolutt ikke enig i at man ikke skal få lov til å sukke litt over egne problemer fordi det finnes andre i verden som har andre, og muligens kjipere, problemer.

Når det er sagt, kan mange nok tenke seg bedre om før de velger hvem til skal klage til. Jeg har klaget til mannen min mang en gang, og til et par venninner i samme situasjon, men man klager jo selvsagt (etter min mening) ikke til venninner som ikke har barn, og særlig ikke om man mistenker at det ikke er frivillig. Stort sett synes jo de fleste klaging er kjedelig å høre på uansett hva det klages om, men mann og nære venninner tåler det gjerne fordi de skjønner at man trenger å lufte frustrasjonen litt i blant

[Hulderen]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært prøver i snart to år. Og er lei av søster og venner med barn, som klager over at de aldri er utsovet og aldri har en rolig helg lenger.

Anonymkode: 1be51...8dd

Du er tante til barn som ikke sover, og har en søster og venner som er totalt utslitte. Da klager du ikke over at de forteller hvordan de har det. Du stiller opp som barnevakt og avlaster dem. Er du så heldig å få barn selv, vil du også trenge avlastning. Du har bare prøvd i to år. Det er fortsatt gode muligheter for deg. Har du forresten tatt tak i problemet? Etter et år med jevnlig prøving uten å bli gravid, er tiden inne til å gå til fastlegen for utredning.