Sliter med å fortelle hva jeg tenker, føler osv. Jatter med

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å fortelle hva jeg tenker og føler om ting, jatter stort sett med. Er lite negativ.

 

dette er overhodet ikke en god egenskap, hva må jeg gjøre for å endre meg ?

Anonymkode: cf618...735

[Tøytigern]

Psykologtimer pleier å være effektive.

[AnonymBruker]

9 timer siden, Tøytigern skrev:

Psykologtimer pleier å være effektive.

Kan vel gjøre noe selv enn å gå til psykolog ? Får jeg vite hva jeg konkret trenger å gjøre, så kan jeg fikse det!

Anonymkode: cf618...735

[AnonymBruker]

Hvis du jatter med fordi du synes det ubehagelig å si hva du tenker og føler, så kan du prøve å "øve" deg på personer du er helt komfortabel med. Fortell for eksempel mor og far at dette er noe du sliter med, og ha noen diskusjoner med de hvor du prøver å være ærlig  Hjelper ofte å øve seg med folk man vet ikke dømmer deg

Anonymkode: 0dc86...378

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan vel gjøre noe selv enn å gå til psykolog ? Får jeg vite hva jeg konkret trenger å gjøre, så kan jeg fikse det!

Anonymkode: cf618...735

Slutt å jatte med, si hva du mener evt. føler.

Sånn, fornøyd?

Anonymkode: 625e5...e99

[AnonymBruker]

Greia er vel at det er mange ting ved deg selv som må identifiseres, før du kan begynne å jobbe med problemet ditt.

Først av alt, hva er grunnen til at du har vansker med å mene ting i samtaler/diskusjoner? Er det fordi du er engstelig for hvordan de andre tenker om deg og meningene dine? Er du redd for å skape konfrontasjoner? Føler du at andres meninger teller mer og er mer korrekte enn dine egne osv? Føler du at andre ikke aksepterer meningene og uttalelsene dine? Eller er du en av dem som blir totalt tanketom når du skal mene noe om et emne selv?

Når du har identifisert dette, så må du jo også finne ut av hvorfor det er sånn. Er det psykologiske grunner (lav selvtillit/selvbilde osv), er det nevrologiske grunner (selektiv mutisme, autisme-liknende tilstander osv).

Hvis det er psykologiske grunner, så må du jo finne ut de underliggende årsaken for disse, og jobbe aktivt med å identifisere og endre tankemønstre osv.

Derfor er ikke forslaget med psykologhjelp så altfor dumt.

Jeg var som du beskriver før, det endret seg etter en skikkelig fylla-tur. Sånn 1 liter sprit på 20 min, og påfølgende flere øl ute på byen. Tror jeg ødela den delen av hjernen min som skapte min egen frykt og engstelse da, fordi nå i ettertid gir jeg totalt beng i hva andre måtte mene om meg (på et sånt nivå at hva andre måtte mene om meg ikke lengre er noe tema engang). Og da ble det plutselig mye lettere å ytre sine meninger i sosiale samkomster også.

Anonymkode: 625e5...e99