pluttselig vil barnefar møte barnet. hjelp meg

[AnonymBruker]

Barnefaren har møtt barnet 1 -2 ganger i året de første 5 årene,. Han har vert meget uforutsigbar og lovet barnet å meg å komme men vi sitter der å venter å han kommer ikke. Barnefaren har hatt full tilgang i alle år yil å komme men ønsket ikke samvær. så fikk jeg en stygg tlf om hvor lite han ville ha med meg å barnet å gjøre. Barnet har litt mye. Savn etter en rollefigur, en og kalle pappa. Han føler ha har blitt forlatt av sin egen far og det har vert en prosess å bygge opp barnet til å takle at han "ikke har" en far. Siden har det gått to år til og gutten har det bedre enn noen gang pm dette. Nå vil barnefar komme pluttselig på et besøk på en time. Jeg ønsker å nekte barnefaren å komme. Han må kunne ha et fast samvær og møte opp til avtalte tider ellers ødelegger han barnet mer enn det gjør han godt. Hva er rett og galt her. Jeg nekter han jo ikke samvær, men nekter han visitter som bare gjør vondt værre. Er det for mye og forlange at barnefar tar ansvar og på en måte som ganger barnet best? 

Anonymkode: 307bc...ae8

[Mammatil6]

Du har all rett å nekte, da, hvis han har foreldreansvar, må han innkalle til mekling, å da må han stille opp på det 2 timer, ellers så er der ingen sak og du vant, du sier barnet ditt har hatt det vanskelig, gå til helsestasjon, barnevern eller noe, å få støtte på at samvær med far ikke er bra for barnet, alltid godt å ha det offentlige i ryggen😉

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnefaren har møtt barnet 1 -2 ganger i året de første 5 årene,. Han har vert meget uforutsigbar og lovet barnet å meg å komme men vi sitter der å venter å han kommer ikke. Barnefaren har hatt full tilgang i alle år yil å komme men ønsket ikke samvær. så fikk jeg en stygg tlf om hvor lite han ville ha med meg å barnet å gjøre. Barnet har litt mye. Savn etter en rollefigur, en og kalle pappa. Han føler ha har blitt forlatt av sin egen far og det har vert en prosess å bygge opp barnet til å takle at han "ikke har" en far. Siden har det gått to år til og gutten har det bedre enn noen gang pm dette. Nå vil barnefar komme pluttselig på et besøk på en time. Jeg ønsker å nekte barnefaren å komme. Han må kunne ha et fast samvær og møte opp til avtalte tider ellers ødelegger han barnet mer enn det gjør han godt. Hva er rett og galt her. Jeg nekter han jo ikke samvær, men nekter han visitter som bare gjør vondt værre. Er det for mye og forlange at barnefar tar ansvar og på en måte som ganger barnet best? 

Anonymkode: 307bc...ae8

Du må jobbe med deg selv ! holdningene dine og ditt forhold til bf og barnet. Du kan ikke innbille et barn at det ikke har en pappa.  Barnet har en far, og de har begge en rett til å bli kjent med hverandre. Far har vel og en grunn for å opptre som han gjør? Fars versjon av saken har vi ikke fått høre noe om, dermed kan vi heller ikke vurdere saken objektivt. 

Familievernkontoret er vel rette stedet du henvender deg? 

Anonymkode: 805d4...c81

[AnonymBruker]

Stå på ditt og kontakt advokat. Det er ikke alltid samvær med far er av det gode.

Anonymkode: a7443...b2d

[AnonymBruker]

Takk.. han har ikke foreldreansvar. Det ville han ikke ha den gangen og ikke nå. Så omsorg og ansvar er jeg 100% alene om. Da vil jeg si nei.. for jeg vet det er det beste for barnet og det offentlige har jeg i ryggen. Helsestasjon og familievernkontor har vert på noen runder og selv opplevd barnefars svikt.. men nå er nok nok føler jeg.. har vert alt for grei å vert med på å la barnet tro at faren er glad i han.. han vet selvsakt ikke sanmheten.. og jeg akter ikke å synke så lavt  men jeg har fått så nok.. han har ikke annet enn ødelagt meg å barnet med sitt nærvær siden før barnet kom til verden. Han holdt på å drepe meg flere ganger når jeg var gravid og før jeg var gravid og har måttet "godtatt" det på grunn av barnet.. så må si jeg sitter inne med mye sinne, frustrasjon og deprimerende. Jeg går til behandling selv for å takle livet som har vert for å leve fremover. Så nå vil jeg ikke godta mer på bekostning av barnet.. sukk

Anonymkode: 307bc...ae8

[makkapakka]

både barn og far vil møte hverandre og dette vil du bli stilt ovenfor resten av livet. Derfor må det bli en opprydning og denne tror jeg du må ta via familievernkontoret

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk.. han har ikke foreldreansvar. Det ville han ikke ha den gangen og ikke nå. Så omsorg og ansvar er jeg 100% alene om. Da vil jeg si nei.. for jeg vet det er det beste for barnet og det offentlige har jeg i ryggen. Helsestasjon og familievernkontor har vert på noen runder og selv opplevd barnefars svikt.. men nå er nok nok føler jeg.. har vert alt for grei å vert med på å la barnet tro at faren er glad i han.. han vet selvsakt ikke sanmheten.. og jeg akter ikke å synke så lavt  men jeg har fått så nok.. han har ikke annet enn ødelagt meg å barnet med sitt nærvær siden før barnet kom til verden. Han holdt på å drepe meg flere ganger når jeg var gravid og før jeg var gravid og har måttet "godtatt" det på grunn av barnet.. så må si jeg sitter inne med mye sinne, frustrasjon og deprimerende. Jeg går til behandling selv for å takle livet som har vert for å leve fremover. Så nå vil jeg ikke godta mer på bekostning av barnet.. sukk

Anonymkode: 307bc...ae8

Du kommer med grove påstander om et annet menneske på nettet. Om det skulle være det minste hold i disse påstandene så skal du ha et nettverk av hjelpere der du burde henvende deg, lenge førmdu henger bf ut på nettet på den måten dunher gjør. 

Far er far uansett hva du mener og har opplevd med far. Å frata et barn mulig kontakt med far er alvorlig.  

Du får ta kontakt med advokaten din. 

Anonymkode: 805d4...c81

[AnonymBruker]

Barnefar blir sint hver gang jeg nevner familiekontoret. Mener på at jeg krever for mye å at det kunn går etter mine primisser. Det er en døfødt kamp

Anonymkode: 307bc...ae8

[AnonymBruker]

Unskyld meg å si "ikke far" men for meg er det en person som stiller opp og tar ansvar. Det er mine ord. Det barnet vet er at kanskje en dag pappa kommer men det kan jo jeg ikke love.. 

Anonymkode: 307bc...ae8

[AnonymBruker]

Høres ut som samme type som min far.

Jeg møtte han første gang da jeg var 3. Så igjen da jeg var 12. Så kom han og gikk noen ganger. Dukket opp helt ut av det blå. Lovet masse, holdt ingen av løftene og så forsvant han igjen. Dukket opp igjen en gang på ungdomsskolen, men da gikk jeg bare på rommet og låste døren. Han forstod ingenting. Fikk en sms på 20-års dagen og etter det har jeg ikke hørt noe.

Min er faring er at alle ikke på død og liv TRENGER en far. Har du det fint og stabilt med kun en forelder så holder faktisk det. En som bare vil når det passer seg sånn er sjelden godt for noe.

Anonymkode: 042e9...4dc

[Kontormus]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer med grove påstander om et annet menneske på nettet. Om det skulle være det minste hold i disse påstandene så skal du ha et nettverk av hjelpere der du burde henvende deg, lenge førmdu henger bf ut på nettet på den måten dunher gjør. 

Far er far uansett hva du mener og har opplevd med far. Å frata et barn mulig kontakt med far er alvorlig.  

Du får ta kontakt med advokaten din. 

Anonymkode: 805d4...c81

Jeg skjønner ikke hvem denne mannen er etter disse innleggene. Og dessverre er noen så rævva fedre at det er bedre at de holder seg unna slik at barnet slipper skuffelse på skuffelse.

[AnonymBruker]

Hvis han forsøkte å drepe deg flere ganger, så skulle han jo sittet i fengsel. Anmeldte du disse drapsforsøkene? 

Anonymkode: 28e3b...89c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer med grove påstander om et annet menneske på nettet. Om det skulle være det minste hold i disse påstandene så skal du ha et nettverk av hjelpere der du burde henvende deg, lenge førmdu henger bf ut på nettet på den måten dunher gjør. 

Far er far uansett hva du mener og har opplevd med far. Å frata et barn mulig kontakt med far er alvorlig.  

Du får ta kontakt med advokaten din. 

Anonymkode: 805d4...c81

Jeg forteller sannheten å nevner ingen navn og bruker anonymknappen. Har du ingen gode råd eller støtte føler jeg at du er den som angriper ukjente her. 

Anonymkode: 307bc...ae8

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som samme type som min far.

Jeg møtte han første gang da jeg var 3. Så igjen da jeg var 12. Så kom han og gikk noen ganger. Dukket opp helt ut av det blå. Lovet masse, holdt ingen av løftene og så forsvant han igjen. Dukket opp igjen en gang på ungdomsskolen, men da gikk jeg bare på rommet og låste døren. Han forstod ingenting. Fikk en sms på 20-års dagen og etter det har jeg ikke hørt noe.

Min er faring er at alle ikke på død og liv TRENGER en far. Har du det fint og stabilt med kun en forelder så holder faktisk det. En som bare vil når det passer seg sånn er sjelden godt for noe.

Anonymkode: 042e9...4dc

Så trist å høre  hvilken dialog hadde moren din med deg ang. Din far.? 

Anonymkode: 307bc...ae8

[Gjest Aye]

Du kan ikke nekte han å se sin egen unge. Du som valgte å få barn med han.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Aye skrev:

Du kan ikke nekte han å se sin egen unge. Du som valgte å få barn med han.

Klart hun kan. Det er kvinnens barn mannen er bare en ting som ble brukt for å befrukte henne,

Anonymkode: 85bd9...261

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Aye skrev:

Du kan ikke nekte han å se sin egen unge. Du som valgte å få barn med han.

Jeg valgte det ikke egentlig. Barnefar valgte det. Jeg skulle ta abort. Men barnefar låste meg inne i leilighet til jeg ikke lengre fikk lov av staten. Så jeg fikk hjelp av politi og helsestasjon til og komme meg vekk fra barnefar når jeg ver 8 mnd på vei og lære meg å bli mor og takle det i min unge alder. Jeg har aldri nektet før nå. Og nekter fortsatt ikke. Jeg ønsker bare barnets beste å krever fast samvær

Anonymkode: 307bc...ae8

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Aye skrev:

Du kan ikke nekte han å se sin egen unge. Du som valgte å få barn med han.

Hva betyr det der? Det er så utrolig kjapt å bare si "du som valgte å få barn med han". Det har jo ikke noe med saken å gjøre. Hun sier ikke nei til mannen fordi hun ikke vil ha noe med han å gjøre, hun sier nei fordi hun ikke ønsker at barnet hennes skal lide for at han har en fraværende far. Det er faktisk barnet hun tenker på oppi det hele - og det burde da være det som er saken. Det er barnet som er viktig her. 

Det er ikke faren som har rett til å se sin egen unge. Det er ungen som har rett til å se faren sin. Men. Bare dersom faren er stabil og tilregnelig. 

Anonymkode: 37ee5...ad3

[AnonymBruker]

Men jeg nekter å fortsette som det har vert. Barnet sliter jo psykist. Barnet er høysensitivt og trenger ekstra støtte. Hvorfor skal det være ok å slite barnet psykisk ut med uregelmessige møter, brutte løfter og og ødelat hjertrsorg og sosiale påvirkninger? Dere som synes jeg er den stygge ulven her. Skal fedre få gjøre som de vil hvordan de vil uansett konsekvens? Når barnefar kan komme i dialog å får fast, stabilt og forutsigbart samvær hvis han ønsker det? Ee det virkelig for mye å kreve hvis det kan hjelpe barnet å ha det bedre med faren som endel av livet 

Anonymkode: 307bc...ae8

[Gjest cheshirecat]

Applaus for at du har tatt deg av barnet ditt helt alene i alle disse år! FUCK alle HATERS her inne som åpenlyst ikke aner hva de prater om! Barn har IKKE godt av ustabile foreldreforhold (slik far er) og NEI far har ingen "rett" til et barn han har gitt FAEN i, i fem år, for så å finne ut at han plutselig vil leke "pappa" i noen timer. Og p.s: ville sagt nøyaktig det samme om den som dro fra barnet for fem år siden var mor! 😡