Samboere og besøk av venner

[AnonymBruker]

Jeg skal bli samboer for første gang, og har tusen hypotetiske problemstillinger klar i hodet allerede. Som: hva skal vi gjøre når vi får besøk av ikke-felles venner? 

Leiligheten består av soverom, stue og kjøkken, og verken soverommet eller kjøkkenet er typiske oppholdsrom hvor man slår seg ned i timesvis. 

Samtidig har vi ikke mange venner, så det er ikke så sannsynlig at den ene kan gå ut med sine venner hver gang den andre skal ha besøk. 

Så hva gjør man da? Er det ok å sitte i stuen når mannen får en kompis på besøk? Det blir jo litt kleint kanskje? Og samme når jeg vår mine venner på besøk, mannen skal da ikke måtte sitte på soverommet eller kjøkkenet, eller vandre gatelangs i timesvis?

Alle vennene mine som har samboer/ektefelle har også et ekstrarom, så når jeg kommer på besøk spiser mannen gjerne sammen med oss, og ser kanskje film med oss, men trekker seg ellers tilbake til tvstue/kontor/spillrom så vi får skravle litt i fred. 

Anonymkode: 2b1a8...6cd

[tiril123]

Kan du ikke bare prøve å legge opp besøket ditt til dager mannen din er borte? På trening eller andre ting?

[AnonymBruker]

Ta det som det kommer, det er ikke alt som trenger å planlegges. Det går sikkert fint.

Anonymkode: 5dfb5...b10

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, tiril123 skrev:

Kan du ikke bare prøve å legge opp besøket ditt til dager mannen din er borte? På trening eller andre ting?

Problemet er at han nesten aldri gjør andre ting, samtidig som det skal klaffe med at vennene mine har tid (og de er vanskelige nok å få tid med som det er). 

Han trener jo, men det er typisk på ettermiddagen, og ikke lørdagskvelden når det er aktuelt med venninnebesøk. Han er på lønningspils en gang i måneden, men det er en fredag, og han pleier være sliten og lei av kolleagene sine og kommer hjem allerde i ti-tiden  Han pleier ha tv-seriekveld med en kompis på ukedager, og det kan jo være når jeg er på trening, men jeg er ikke på trening SÅ lenge. Men det hjelper jo på at de får et par timer uten meg, så får de heller leve med at jeg sitter i stuen med dem litt av tiden, tenker jeg. 

Vi er begge hjemmekjære og litt asosiale, og er stort sett ute av huset ifbm trening. 

Anonymkode: 2b1a8...6cd

[AnonymBruker]

Enten sitte sammen, de drar ut, eller den ene tar med seg pcen og ser en film i senga. 

Anonymkode: ac536...16f

[Gjest Genevieve]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta det som det kommer, det er ikke alt som trenger å planlegges. Det går sikkert fint.

Anonymkode: 5dfb5...b10

Enig, er vel ikke noe vits i å bekymre seg om slike detaljer. 

[Mammatil6]

Dere blir samboere, det er ikke lenger noe ditt og mitt lenger, det gjelder også privatliv og venner, vi har det sånn at vi er sammen hvis det passer sånn, jeg sitter sammens med min samboer og hans venner og motsatt, og det er naturlig, dere blir jo veldig viktig i hverandres liv, og det er jo kjekt å bli kjent med hverandres venner også, kanskje vennene hans har kjærester? Dine også kanskje? Når gubben min får besøk og dem sitter å prater om ting jeg synes er kjedelig, så stiller jeg opp som vertinne, koker kaffe og finner noe å servere. Ellers er dette noe som løser seg selv, dere tar bare tiden til hjelp, å ser hva som er best for dere, å jeg vil tro at dere vil bli kjent med hverandres venner og finne en felles plattform, vi er flokkdyr, å liker å ha masse folk rundt oss.😉

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mammatil6 skrev:

Dere blir samboere, det er ikke lenger noe ditt og mitt lenger, det gjelder også privatliv og venner, vi har det sånn at vi er sammen hvis det passer sånn, jeg sitter sammens med min samboer og hans venner og motsatt, og det er naturlig, dere blir jo veldig viktig i hverandres liv, og det er jo kjekt å bli kjent med hverandres venner også, kanskje vennene hans har kjærester? Dine også kanskje? Når gubben min får besøk og dem sitter å prater om ting jeg synes er kjedelig, så stiller jeg opp som vertinne, koker kaffe og finner noe å servere. Ellers er dette noe som løser seg selv, dere tar bare tiden til hjelp, å ser hva som er best for dere, å jeg vil tro at dere vil bli kjent med hverandres venner og finne en felles plattform, vi er flokkdyr, å liker å ha masse folk rundt oss.😉

Ja, det er kjekt å bli kjent med partneren til venner, og vice verca, men alt med måte. Jeg vil ha alenetid med mine venner, det trenger jeg, både for at de skal kunne fortelle og betro ting til meg som de ikke er komfortable med å si til mannen, og for at jeg skal kunne blåse litt ut til dem. Jeg hadde ikke likt det om mannen til min bestevenninne hørte alt jeg fortalte til henne, og jeg vet at hun ikke hadde vært komfortabel med å snakke om underlivsproblemene sine foran mannen min... (og han hadde satt særdeles lite pris på å få høre om det )

Vi er forøvrig IKKE sånne som liker å ha masse folk rundt oss, men foretrekker å treffe venner litt en-til-en. 

Anonymkode: 2b1a8...6cd

[AnonymBruker]

Hvis du sitter og bekymrer deg for sånt og du ser på det som et mulig problem allerede før dere flytter sammen, så hadde jeg nok ventet en stund til med å bli samboer. 

Anonymkode: 74129...712

[AnonymBruker]

Det blir fryktelig slitsomt å måtte dra ut av huset hver gang den andre har besøk. Blir på en måte litt feil å kaste ut partnern også føler jeg. Så her har vi gjort det sånn at enten så får besøket tåle å være med begge to, eller så får man ta med seg besøket et anna sted. Dette har ført til at vi begge har fått bedre forhold til hverandres venner.

Hvis jeg vil ha alenetid med venninner så drar vi heller ut på kafe eller pub e.l. 

Også må man selvfølgelig ta hensyn til hva den andre mener. Hvis du ikke vil ha besøk av samboerns kompis en gang i uka så må du si fra. Og det samme gjelder han. Hvis han ikke vil forlate sofaen den kvelden så kan du ikke kaste han ut.

Anonymkode: e3f02...be5

[AnonymBruker]

Hva i alle dager er galt med å tenke på hvordan man skal løse situasjoner på forhånd? Hvorfor er det galt å prøve å unngå at ting blir et problem? Makan... Jeg liker å være forberedt, og ikke plutselig stå i en situasjon og ikke vite hva som er greit eller ikke. Hva man skal gjøre med besøk og venner er faktisk en av de tingene som listes opp i "hva bør dere tenke på før dere flytter sammen" artiklene gang på gang. 

Anonymkode: 2b1a8...6cd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva i alle dager er galt med å tenke på hvordan man skal løse situasjoner på forhånd? Hvorfor er det galt å prøve å unngå at ting blir et problem? Makan... Jeg liker å være forberedt, og ikke plutselig stå i en situasjon og ikke vite hva som er greit eller ikke. Hva man skal gjøre med besøk og venner er faktisk en av de tingene som listes opp i "hva bør dere tenke på før dere flytter sammen" artiklene gang på gang. 

Anonymkode: 2b1a8...6cd

Det er noe som heter å ikke ta sorgene på forskudd også. Som regel løser ting seg greit uten problemer hvis man spiller på lag. Hvis dette blir en stor greie er man kanskje ikke klar for samboerskap.

Anonymkode: 5dfb5...b10

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir fryktelig slitsomt å måtte dra ut av huset hver gang den andre har besøk. Blir på en måte litt feil å kaste ut partnern også føler jeg. Så her har vi gjort det sånn at enten så får besøket tåle å være med begge to, eller så får man ta med seg besøket et anna sted. Dette har ført til at vi begge har fått bedre forhold til hverandres venner.

Hvis jeg vil ha alenetid med venninner så drar vi heller ut på kafe eller pub e.l. 

Også må man selvfølgelig ta hensyn til hva den andre mener. Hvis du ikke vil ha besøk av samboerns kompis en gang i uka så må du si fra. Og det samme gjelder han. Hvis han ikke vil forlate sofaen den kvelden så kan du ikke kaste han ut.

Anonymkode: e3f02...be5

Ja, jeg tenker det er sånn vi også må gjøre det. Kanskje det kan føre til at jeg tilbringer mer tid hos mine venner også, om jeg kan bruke det at han skal få besøk av kompiskveld som motivasjon til å ta mer initiativ til å finne på noe utenfor huset med mine venner. 

Anonymkode: 2b1a8...6cd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe som heter å ikke ta sorgene på forskudd også. Som regel løser ting seg greit uten problemer hvis man spiller på lag. Hvis dette blir en stor greie er man kanskje ikke klar for samboerskap.

Anonymkode: 5dfb5...b10

Hvem har sagt noe om at dette er en stor greie? Jeg dristet meg til å spørre om hva andre gjorde, jeg sa ikke det var et Stort Problem. Og ja, det kan hende det ikke blir noe problem i det hele tatt, men jeg liker å ha tenkt over på forhånd om det er greit at jeg blir sittende i stua med dem, eller om dette er regnet som uakseptabel oppførsel. Så da spurte jeg her hva dere andre gjør. Det er forskjell på å ta sorgene på forskudd, og å tenke over ting, lage en plan, og være forberedt, så det er mindre sjanse for at det blir noe problem i det hele tatt. 

Anonymkode: 2b1a8...6cd

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Og ja, det kan hende det ikke blir noe problem i det hele tatt, men jeg liker å ha tenkt over på forhånd om det er greit at jeg blir sittende i stua med dem, eller om dette er regnet som uakseptabel oppførsel. Så da spurte jeg her hva dere andre gjør. 

Anonymkode: 2b1a8...6cd

Men det er jo noe du og typen din må finne ut av! Det er vel ikke regnet som verken det ene eller det andre, alle gjør det som passer best for dem ut i fra hva slags personlighet og interesser man har. Hvis man bare snakker med venner om ting som ikke interesserer den andre i det hele tatt så er det kanskje ikke så veldig aktuelt å bli sittende og høre på. Om man da velger å gå til et annet rom eller å gå ut en tur klarer man vel å velge selv. 

Anonymkode: 5dfb5...b10

[Gjest Genevieve]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er kjekt å bli kjent med partneren til venner, og vice verca, men alt med måte. Jeg vil ha alenetid med mine venner, det trenger jeg, både for at de skal kunne fortelle og betro ting til meg som de ikke er komfortable med å si til mannen, og for at jeg skal kunne blåse litt ut til dem. Jeg hadde ikke likt det om mannen til min bestevenninne hørte alt jeg fortalte til henne, og jeg vet at hun ikke hadde vært komfortabel med å snakke om underlivsproblemene sine foran mannen min... (og han hadde satt særdeles lite pris på å få høre om det )

Vi er forøvrig IKKE sånne som liker å ha masse folk rundt oss, men foretrekker å treffe venner litt en-til-en. 

Anonymkode: 2b1a8...6cd

Det er sånt man blir enige om og som går seg til etterhvert, kanskje han drar til en kompis mens du har venninner på besøk, trener som nevnt, drar til noe familie, kino, holder på med en hobby ute av hjemmet. Er jo mye man kan finne på. Alle trenger alenetid, men når dere nå har kommet så langt at dere vil flytte sammen så burde dere vel være vant og kjent med hverandres rutiner. 

[Mammatil6]

Ja, man skal tenke på mye sånt hverdagsting for mann flytter sammen. Jeg tenker at hvis du skulle ha besøk av ei venninne som trengte alenetid med deg, så vet du det på forhånd, stortsett hvertfall, å da kan du jo snakke med samboeren din, å si det, at du trenger leiligheten den tiden, så har han sikkert forståelse for det, min erfaring med menn er at dem er likedan som damer når det kommer til slike ting, og det med å få ut litt eder og galle pga kjærringa😉 Så jeg tror,   ærligtalt, at det ikke blir noe stort problem, bare dere prater sammens, ikke at du trenger å si hemmeligheter, bare si at venninna di har dame problemer, tror ikke gubben din blir vanskelig å be😆 Dem liker ikke slik prat 😊 Og hvis du trenger å tømme hjertet ditt, så tror jeg du allerede har et behov for å komme deg bort fra leiligheten og gubben. Men har du snakket med samboeren din om dette? Kanskje han allerede har en løsning for dere? Man kan si mye om menn, men dem er veldig praktiske, mange av dem hvertfall. Alle disse tingene dere må tenke på, er egentlig ting som du og samboer må prate om. Og et lite råd på slutten, som mange glemmer, hvilken tanker har dere om framtiden? Bo på landet eller i byen? Og hva med barn? Det siste er det viktigste, selv om dere kanskje ikke er der ennå, så vil det komme.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo noe du og typen din må finne ut av! Det er vel ikke regnet som verken det ene eller det andre, alle gjør det som passer best for dem ut i fra hva slags personlighet og interesser man har. Hvis man bare snakker med venner om ting som ikke interesserer den andre i det hele tatt så er det kanskje ikke så veldig aktuelt å bli sittende og høre på. Om man da velger å gå til et annet rom eller å gå ut en tur klarer man vel å velge selv. 

Anonymkode: 5dfb5...b10

Selvfølgelig er det noe vi må finne ut av! Sånn er det jo med alt, det er opp til en selv å bestemme hvordan en selv skal gjøre ting. Men det er også helt normalt å spørre om råd og andres erfaringer, for å høre hva som er normalt og få ideer til hvordan man skal løse det. Ja, vi klarer velge selv, men jeg synes det er greit å vite om hvor vanlig det er å gjøre ting. Om jeg og mannen bestemmer at det er greit at vi blir sittende i samme rom som vennebesøket, så kan det hende at den vennen som er på besøk synes dette er utrolig sært og unormalt og ubehagelig. Jeg ser ikke helt hvorfor man skal bli angrepet fordi man spør hva andre gjør. La nå være å lese tråden, da, om det plager deg slik at andre spør om råd?

Anonymkode: 2b1a8...6cd

[AnonymBruker]

Du blir ikke angrepet, det er bare sånn at det er ikke alt man kan lage faste rutiner og instrukser for. Man får vel besøk av forskjellige folk som er i forskjellige situasjoner, noen ganger er det greit å bli sittende, andre ganger ikke.

Anonymkode: 5dfb5...b10

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mammatil6 skrev:

Ja, man skal tenke på mye sånt hverdagsting for mann flytter sammen. Jeg tenker at hvis du skulle ha besøk av ei venninne som trengte alenetid med deg, så vet du det på forhånd, stortsett hvertfall, å da kan du jo snakke med samboeren din, å si det, at du trenger leiligheten den tiden, så har han sikkert forståelse for det, min erfaring med menn er at dem er likedan som damer når det kommer til slike ting, og det med å få ut litt eder og galle pga kjærringa😉 Så jeg tror,   ærligtalt, at det ikke blir noe stort problem, bare dere prater sammens, ikke at du trenger å si hemmeligheter, bare si at venninna di har dame problemer, tror ikke gubben din blir vanskelig å be😆 Dem liker ikke slik prat 😊 Og hvis du trenger å tømme hjertet ditt, så tror jeg du allerede har et behov for å komme deg bort fra leiligheten og gubben. Men har du snakket med samboeren din om dette? Kanskje han allerede har en løsning for dere? Man kan si mye om menn, men dem er veldig praktiske, mange av dem hvertfall. Alle disse tingene dere må tenke på, er egentlig ting som du og samboer må prate om. Og et lite råd på slutten, som mange glemmer, hvilken tanker har dere om framtiden? Bo på landet eller i byen? Og hva med barn? Det siste er det viktigste, selv om dere kanskje ikke er der ennå, så vil det komme.

De større diskusjonene, som barn, bolig (nå og i fremtiden), økonomi, husarbeid, osv, har vi hatt. Det er de små hverdagstingene, rutinene og slikt, vi må finne en løsning på sammen. Det er unødvendig å la sånne småting bli et problem, det er derfor jeg liker å ha tenkt igjennom dem. Selv om det viser seg å ikke bli et problem, får jeg ro i sjelen av å ha tenkt på måter å unngå/løse det på. 

Anonymkode: 2b1a8...6cd