Er det bygdetullingene som er greia her eller gjelder det alle?

[AnonymBruker]

Det er snakk om 90 - kullet. De født i 1990. Eller rundt der. Flesteparten av jentene som gikk i klasse med meg fra 1 - 10 kl er single. Alltid vært single bortsett fra en og annen utskeielse. De er ikke stygge eller ekle eller noe, men det er kulturen. Men er den kulturen veldig lokal? Det er helt merkelig, det er liksom så barnslig. De er fortsatt 14 år i hodet, mtp gutter etc, og kommer seg liksom ikke videre i livet. Jeg tenker at når de bikker 30 år så kan det kanskje skje noe på den fronten, men det er merkelig at samtlige aldri har hatt samboere og at de fortsatt bare læger rundt og vimser seg gjennom livet. Gutta veit jeg ikke like mye om, men skal man dømme utfra facebook så gjelder det dem i stor grad også. 

Hvordan er 25/26-åringene du kjenner sånn sett? Voksne?

Anonymkode: 37b84...dde

[Gjest Raindrops]

Jeg er født i 90 selv, og kjenner ikke igjen verken meg selv eller omgangskretsen min. Ikke for det, da moren min var på min alder var hun gift tobarnsmor, og slik sett mer voksen enn det jeg er nå, men min generasjon er gjerne voksne på andre måter. De jentene jeg gikk  i klasse med på bygda fikk forøvrig stort sett barn før de var 20, det var kanskje typisk for min lokalkultur.

Edit: Jeg har vært singel veldig lenge da, men jeg ser ikke helt hva det har med å være voksen å gjøre, siden det for meg bare handler om å sette ambisjoner og selvrealisering foran en kjæreste i denne epoken av livet mitt.

Endret 9. februar 2016 av Raindrops

[AnonymBruker]

Tja, nå er jeg snart 26 år gammel. Jente. Fra en bygd, men skjønner ikke hva bygdetulling har med spørsmålet ditt å gjøre. Jeg har riktignok flyttet og bosatt meg i byen. 
Litt vanskelig å vite hva du mener med gutter etc, men jeg er singel ja, har vært singel i ganske mange år nå. Det at jeg bor alene har med at jeg trives med det, jeg er ikke interessert i å flytte inn med en mann bare for å gjøre det og fordi A4 livet krever det. Jeg er oppdratt til å være ansvarlig for min egen lykke. Jeg gidder ikke kaste bort tiden på en mann som ikke er verdt det, og jeg har vært i et destruktivt forhold før, så er nok litt ekstra tilbaketrukken. Jeg tror ikke jeg er usedvanlig stygg. Helt normal. 

Jeg sitter med et annet inntrykk, de fleste jentene i klassen min som fremdeles or hjemme i bygden lever A4 livet, med mann, hus, stasjonsvogn og barn. 

Jeg skjønner heller ikke helt hva du mener med vimser gjennom livet? Vimser jeg gjennom livet fordi jeg ikke bor sammen med en mann? Jeg har fast jobb, kjøpt min egen leilighet (alene, uten hjelp fra noen), jeg har en hund, har gode venner rundt meg og i tillegg kjøpte jeg meg akkurat en flett ny bil. 

Anonymkode: b8897...a65

[Teriyaki]

Gjelder ikke for meg i alle fall. Heller ikke vennene mine. Noen av den har barn, samboer osv. Mens andre er singel og leier bolig ja, men de er alle under utdanning. Synes ikke det er å vimse bort livet sitt. 

Tviler sterkt på at det der er et fenomen for vår aldersgruppe.