panikkangst, sosial angst og ptsd

[AnonymBruker]

Henger de tre typene sammen? For jeg har alle 3. Hver dag er som å løpe maraton, og jeg har ballet meg inn i noe jeg ikke kommer meg ut av, og ender opp med å svikte folk jeg er glad i pga sykdommen(e) min (e). 

Tør ikke, vil ikke pga konsekvensene, så unngår folk stort sett. Det gjelder alle,  bortsett fra egne foreldre og et søsken av meg. 

Orker ikke mer. Ingen tar hensyn heller, min bedre halvdel ignorerer meg og problemet mitt. Psykologen driter i meg og, har ikke fått time der på 4 mnd. 

Jeg vil bare ikke ha det sånn, men føler meg fanget i et mareritt uten å se enden av tunnelen. Alt føles håpløst og mørkt, jeg lurer meg selv til å tro at det finnes en utvei for å unnslippe angsten noen ganger (døden), men hvis jeg innser at jeg faktisk ikke kommer til å ende livet mitt får jeg panikk siden da føles det som om det absolutt ikke er noen utvei eller mulighet for å unnslippe marerittet. Jeg får en klaustrofobisk og mørk følelse. 

Jeg har prøvd det meste av både eksponering og annet. Innser at det kan ta tid å bli frisk. Men hvilken vei er den rette i mellomtiden? Det er så mange faktorer...

Anonymkode: e609f...ed1

[AnonymBruker]

Jeg ville bedt om ukentlige behandlingstimer, minst. Og kan ikke psykologen følge deg opp på en forsvarlig måte, så bytt. 4 måneder til neste time vil i realisteten si at du ikke har noe reelt behandlingstilbud, og det kan jo forverre disse tilstandene. De tre angstformene kan henge sammen, ja. Om du er åpen for at det er noe bakenforliggende, så kanskje psykodynamisk terapi kan være verdt å prøve, (fremfor kognitiv terapi og eksponering)? Man kan søke hos privatpraktiserende med refusjonsrett.

Anonymkode: 8020d...68f

[AnonymBruker]

Med refusjonsrett?  Fra helfo da, dvs man får frikort som i det offentlige?

Vet ikke hvilken metode psykologen bruker, men dette er en ekspert på traumer. Tror ikke det blir det samme med en som har valgt retningen sosial angst f.eks?

Vet ikke hvor mye spesialkompetanse en psykolog bør ha når det kommer til behandling av PTSD. Det er jo ikke bare - bare. Og 2,5 år etter så får jeg fortsatt flashbacks og panikkangst som følge av det. 

Jeg har rett og slett innsett at livet er farlig; at livet er vondt og skummelt. De fleste lever jo i en boble der de tenker: "det skjer ikke meg" eller så finner de små gleder i hverdagen og føler seg lykkelige. De har ikke hengt seg opp i hvor ille livet kan være, slik jeg har. 

Kroppen min tror alt er farlig. Og når en først har "sett mørket", hvordan i huleste kan en bli hjernevasket til å tro at livet er trygt igjen?

 

Anonymkode: e609f...ed1

[Gjest Genevieve]

Ja, det er flere privatpraktiserende som har refusjonsrett så du etterhvert får frikort. Ta et googlesøk og se hva du kan finne av behandlere i ditt område. Synes du skal søke etter en psykiater når du har så alvorlige problemer. Men du må ha henvisning fra legen for å få frikort. 

Det er den såkalte "krypdyrhjernen" din som snakker når du får følelsen av at alt er farlig. Du har nok opplevd så vonde ting at hjernen din er i konstant alarmberedskap og går tilbake til basic forsvarsmodus. 

Vil du bli bedre så må du jobbe for det, ville det. Det kan hende behandleren din venter på at du selv skal ta initiativ til dette ved å be om ny time. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Genevieve skrev:

Ja, det er flere privatpraktiserende som har refusjonsrett så du etterhvert får frikort. Ta et googlesøk og se hva du kan finne av behandlere i ditt område. Synes du skal søke etter en psykiater når du har så alvorlige problemer. Men du må ha henvisning fra legen for å få frikort. 

Det er den såkalte "krypdyrhjernen" din som snakker når du får følelsen av at alt er farlig. Du har nok opplevd så vonde ting at hjernen din er i konstant alarmberedskap og går tilbake til basic forsvarsmodus. 

Vil du bli bedre så må du jobbe for det, ville det. Det kan hende behandleren din venter på at du selv skal ta initiativ til dette ved å be om ny time. 

Nei, behandleren er sykemeldt. Og de har tilbudt meg å prate med en totalt fremmed - via tlf. Som om det hadde hjulpet.

Ja, jeg har opplevd vonde ting. Og nåtid og fortid går inn i hverandre.  Jeg har jobbet masse med det, jeg jobber med det hver eneste dag i form av å hanskes triggere. 

Anonymkode: e609f...ed1

[Gjest Genevieve]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, behandleren er sykemeldt. Og de har tilbudt meg å prate med en totalt fremmed - via tlf. Som om det hadde hjulpet.

Ja, jeg har opplevd vonde ting. Og nåtid og fortid går inn i hverandre.  Jeg har jobbet masse med det, jeg jobber med det hver eneste dag i form av å hanskes triggere. 

Anonymkode: e609f...ed1

Dårlig tilbud du fikk synes jeg. Kan du spørre om å få henvisning til en annen? Eventuelt vet du tid han kommer tilbake? 

Synes du er flink som kjemper deg gjennom dette. Er jo dårlig at folk med ptsd går rundt uten behandling når dem vil ha hjelp og trenger det. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Genevieve skrev:

Dårlig tilbud du fikk synes jeg. Kan du spørre om å få henvisning til en annen? Eventuelt vet du tid han kommer tilbake? 

Synes du er flink som kjemper deg gjennom dette. Er jo dårlig at folk med ptsd går rundt uten behandling når dem vil ha hjelp og trenger det. 

Ja, ekstremt dårlig tilbud. Jeg kjenner en person som har vært i samme "behandling", dvs samme.. hva heter det da.. samme DPS. Men han hadde en annen psykolog i et annet bygg, og hans psykolog var så og si aldri borte fra jobben. Alle blir sjuke, men de med slike jobber lager jo større konsekvenser når de er borte da, for pasienten blir jo direkte påvirket negativt over å ikke få et tilbud og måtte være alene og bade i tanker og angst. Synes sykehuset burde tatt ansvaret for å innsette en vikar for psykologen som er syk, men for å si det sånn så er jeg ikke overrasket over at det ikke har blitt gjort. Bare bitter. 

Jeg tenker at hvis noe ikke skjer veldig snart, kommer jeg til å be om å få en annen behandler. Jeg har stadig fått beskjed om at "h'n kommer tilbake neste uke", og så har det vært neste uke de siste 4-5 månedene liksom. 

Ingen kan noe for at de er syke, men jeg synes sykehuset og sekretærene virkelig kan noe for at de ikke har tilbudt pasientene overflytting til en annen behandler - som er frisk. Denne psykologen har vært syk veldig mye det siste året, så det er jo ikke noe nytt heller så de burde nok sett den tendensen tidligere.

Anonymkode: e609f...ed1

[AnonymBruker]

Har du lest boken "Tilbake til nåtid"? Den kan hjelpe mange med å forstå sine PTSD-symptomer.

Jeg anbefaler EMDR-terapi om du plages mye med flashbacks, men du bør igjennom "stabiliseringsterapi" for å bli trygg nok på deg selv til å takle og stå i vonde følelser under og etter behandlingstimen.

Anonymkode: 4a115...c58

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du lest boken "Tilbake til nåtid"? Den kan hjelpe mange med å forstå sine PTSD-symptomer.

Jeg anbefaler EMDR-terapi om du plages mye med flashbacks, men du bør igjennom "stabiliseringsterapi" for å bli trygg nok på deg selv til å takle og stå i vonde følelser under og etter behandlingstimen.

Anonymkode: 4a115...c58

Jeg har vært gjennom det og er fortsatt ikke frisk. Jeg må bytte behandler, og aner ikke hvor lang tid det vil ta.

Anonymkode: e609f...ed1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært gjennom det og er fortsatt ikke frisk. Jeg må bytte behandler, og aner ikke hvor lang tid det vil ta.

Anonymkode: e609f...ed1

 

Nei, jeg er heller ikke frisk. PTSD, om man har den fra barndomstraumer, kan ta lang tid, særlig om relasjonstraumer er innblandet.

 

AB som anbefalte "Tilbake til nåtid". En psykiater sa at om den boken hadde fantes på 1990-tallet, hadde trolig flere av hans pasienter kommet seg bedre under og etter traumeterapi.

Anonymkode: 4a115...c58

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, jeg er heller ikke frisk. PTSD, om man har den fra barndomstraumer, kan ta lang tid, særlig om relasjonstraumer er innblandet.

 

AB som anbefalte "Tilbake til nåtid". En psykiater sa at om den boken hadde fantes på 1990-tallet, hadde trolig flere av hans pasienter kommet seg bedre under og etter traumeterapi.

Anonymkode: 4a115...c58

Ja. Sikkert fin bok det. 

Det er ikke barndomstraumer. Mer torturtraumer. 

Anonymkode: e609f...ed1