Spørsmål om angst

[Gjest Lilleulv]

angstanfall... Er det noe man kan ha én gang, og så kommer det aldri mer igjen? Eller er det sånn at når man først har fått det så får man det igjen og igjen...?

[Jens]

Kommer helt ann på hvordan livvsitvasjon du er i. Hadde det for noen år siden ikke noe godt, og var mye deprimert. På denne tiden hadde jeg panikk angst anfall flere ganger i uken.

Etter jeg møtte mannen min for to år siden og jeg har hatt det bra har jeg ikke hatt det en eneste gang!!!

[NorthFace]

De fleste som omtaler angstanfall er de som har hatt det flere ganger. Men alle kan jo bli grepet av angst i enkelt tilfeller dersom de opplever en traumatisk hendelse.

For min egen del så går det veldig opp og ned hvor ofte og hvor sterke anfallene mine er. Noen ganger slår de meg helt ut, alt blir helt svart og jeg begynner å grine etterpå. Mens ander ganger fører de bare til lett hjertebank. I motseting til Jens her så får jeg oftere angstanfall når jeg har det bra inni meg i utgangspunktet. Når jeg er deprimert og lei meg så er ikke tanken på å dø så veldig skremmende...

[Aida]

Det er fullt mulig å oppleve angst èn gang.

[Gjest Lilleulv]

Urk, jeg hadde et anfall i natt... men følte på en måte at jeg klarte å kontrollere det litt fordi jeg skjønte hva som skjedde og sånn. men det er uansett det verste jeg har vært med på. så for å si det sånn så håper jeg det blir med den ene gangen!

[Aida]

(sender deg forresten PM snart, må bare få litt tid)

[Gjest Lilleulv]

(sender deg forresten PM snart, må bare få litt tid)

hooray!

[Gjest Emmeline]

Hei,

Ja , angst er noe dritt. KOmmer som ett lyn.

For meg er det nå på høsten det er verst..

Sliter noe voldsomt for tida :-?

[Gjest medisinstudine]

angstanfall... Er det noe man kan ha én gang, og så kommer det aldri mer igjen?

Det behøver ikke å komme tilbake igjen. F.eks hvis anfallet ditt var relatert til en traumatisk opplevelse - så er angstreaksjonen normal i forhold til situasjonen, og vil ikke nødvendigvis gjenta seg.

Men ofte så havner man i en vond sirkel: man blir redd for å bli redd. Og redselen for et nytt anfall fører til et nytt anfall....(skjønner? )

Gode undersøkelser viser at de som er flinke til å be om hjelp av helsevesenet tidlig, er de som oftest og fortest blir helt friske igjen. Det er om å gjøre å ta tak i ondet ved roten før det får vokse!

Den beste behandlingen er samtaleterapi. Jo mer man vet om sin egen angst, (årsaker, hva som hjelper, hva som gjør det verre, hva man kan forvente, hva man bør gjøre, osv) - jo bedre takler man neste anfall, og jo fortere blir man frisk igjen. En god behandling må individualiserer til hver enkelt person - som er unik. Mange har god nytte av avspenningstrening og massasje hos fysioterapeut forressten!

Håper dette ikke vil gjenta seg. Lykke til!

[Gjest medisinstudine]

angstanfall... Er det noe man kan ha én gang, og så kommer det aldri mer igjen?

Det behøver ikke å komme tilbake igjen. F.eks hvis anfallet ditt var relatert til en traumatisk opplevelse - så er angstreaksjonen normal i forhold til situasjonen, og vil ikke nødvendigvis gjenta seg.

Men ofte så havner man i en vond sirkel: man blir redd for å bli redd. Og redselen for et nytt anfall fører til et nytt anfall....(skjønner? )

Gode undersøkelser viser at de som er flinke til å be om hjelp av helsevesenet tidlig, er de som oftest og fortest blir helt friske igjen. Det er om å gjøre å ta tak i ondet ved roten før det får vokse!

Den beste behandlingen er samtaleterapi. Jo mer man vet om sin egen angst, (årsaker, hva som hjelper, hva som gjør det verre, hva man kan forvente, hva man bør gjøre, osv) - jo bedre takler man neste anfall, og jo fortere blir man frisk igjen. En god behandling må individualiserer til hver enkelt person - som er unik. Mange har god nytte av avspenningstrening og massasje hos fysioterapeut forressten!

Håper dette ikke vil gjenta seg. Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Fikk diagnosen sosial angst og depresjon i 2001.. sliter med d fortsatt flere ganger i mnd, men d har bedret seg heldigvis.. Tror ikke jeg blir kvitt dritten i dette livet, men prøver å leve med den..

[Gjest Anonymous]

hvordan vet du at du har et angst anfall?? mister man kontrollen? kanskje et dumt spm,men forstår ikke helt hva det er.. kan noen forklare hva som skjer?

[meg20]

hvordan vet du at du har et angst anfall?? mister man kontrollen? kanskje et dumt spm' date='men forstår ikke helt hva det er.. kan noen forklare hva som skjer?[/quote']

Jeg har hatt angstanfall 3-4 ganger.. og alle gangene var like vonde og skumle... og alle gangene skjedde på kvelden..og alle bare med 2-4 ukers mellomrom.. og dette var i vår.

Det var en kveld jeg og søstra mi så på tv og spiste pizza og koste oss...

Det begynte med at jeg følte meg tungpusta.. måtte liksom hive meg etter pusten.. og følte VIRKELIG ikke at jeg ikke fikk til å puste!! Jeg sa ingenting til søstra mi eller mamma.. så dette varte i 4-5 timer.. så plutselig så redd for jeg hadde alvorlige problemer med å puste og hele ansiktet mitt hadde en "prikkete" følelse.. hadde ikke følelse i ansiktet nesten.. Det var lammet liksom..Og hvis jeg prøvde å reise meg opp så kjente jeg at jeg holdt SERIØST på å besvime..at jeg rett og slett ble så redd og begynte å gråte.. så da måtte jeg jo si noe til søstra mi og mamma..

Jeg var sikker på at det var noe i pizzaen jeg ikke tålte... at jeg hadde en allergisk reaksjon..

Så da dro jeg til legevakta på natta.. og etter en kort prat med legen så sa hun at jeg hadde et angstANFALL.. så hun ga meg beroligende tablett (Vival) og det hjalp..

For en skummel episode!! seriøst, jeg trodde jeg skulle dø..

Det føltes som at pusten ikke gikk automatisk, og at jeg måtte puste manuelt..

Dette skjedde 3 ganger etter denne episoden.. men da varte det ikke så lenge siden det hadde skjedd før.. så da dro jeg bare til legevakta å fikk beroligende igjen..

Men det første anfallet var vel egentlig KLART skummlest... siden det varte i så mange timer.

Det jeg syntes var rart var at jeg enda ikke vet hva som utløste anfallet.. alt var bra mellom meg og typen da.. alt var greit da..

[Gjest Lilleulv]

oki. Jeg er ikke redd for noe eller har vært redd... Jeg tror mitt angstanfall skyldes stress eller at jeg har vært litt deprimert over lengre tid. Jeg vet at jeg har alt for mye stresshormoner i kroppen. Har jo vært syk lenge, og det har tært litt på...

Jeg føler jeg har en del selvkontroll, så når anfallet kom så beholdt jeg roen og tenkte positive tanker. Det hindra meg i å bikke over helt følte jeg. Jeg merka det at jeg sto og balanserte, og at hvis jeg lot meg selv få panikk så ville jeg ikke klare å komme ut av det igjen. Jeg visste også at jeg fikk puste selv om det ikke føltes sånn... Så sånn sett, så gikk det greit, men jeg hadde så utrolig vondt i brystet at jeg var sikker på at jeg skulle gå i stykker.

Jeg har nå bestemt meg for at dette vil jeg ikke ha igjen. Går det an å bestemme seg for sånt? Så jeg slapper bare helt av for tiden, gjør gøye ting og nekter en eneste stressende tanke å komme inn i hodet mitt. Jeg er klar over at hvis jeg går og er redd for at dette kommer igjen, så får jeg det garantert igjen, så det tenker jeg ikke på. Men snakker også åpent om det med legen min.

Håper dette er nok til at jeg kommer meg over kneika nå. For å si det sånn, så føler jeg på en måte det er litt min skyld som ikke har lytta til kroppen min, så det var en liten vekker for meg. Så gjenstår det bare å se hvor mye jeg klarer å styre selv da...

[Gjest Lilleulv]

http://www.nettpsykiateren.no/article.php?sid=24

blæh... kanskje litt optimistisk å tro at jeg skal klare p hindre det her å skje igjen, Her står det i hvert fall at det er stor sjanse for at det skjer igjen når det først har skjedd.

Men jeg er helt rolig da... Er ikke det positivt? :oops:

[Gjest medisinstudine]

Du virker som en svært oppegående og reflektert jente med store ressurser - jeg tror du kommer deg gjennom dette helt fint!

[Gjest Lilleulv]

Du virker som en svært oppegående og reflektert jente med store ressurser - jeg tror du kommer deg gjennom dette helt fint!

Takk! Det var godt å høre!!! :takknemlig:

[Gjest meya84]

Bare fortsett å tenk posetiv du! !

Jeg har opplevd mange sånne opplevelser hvor jeg bare såvidt har klart å holdt hodet over vannet tidligere, når tanker og rare følelser bare surrer rundt i hodet, og man tror man blir gal.. Men har sagt til meg selv: bare fortsett med det du driver med å ikke få panikk... noen ganger hjalp det og andre ganger ikke helt, men nå er jeg mye bedre og det er leeenge siden jeg ikke syns jeg har hatt ganske god kontroll...

Både du og jeg er posetive mennesker i utgangspuntet, og det er derfor akkurat VI kommer til å bli kvitt denne DRITT-sykdommen!

Stå på vidre, det skal i hvertfall jeg :-) :-)