AnonymBruker Skrevet 8. februar 2016 #1 Skrevet 8. februar 2016 Jeg har vært singel i to år nå, og det har vært en god og nyttig tid for meg. Har hatt mulighet til å legge det gamle bak meg, komme i balanse igjen, og bli klar for et nytt forhold. Trodde jeg... Jeg har vært på et par-tre dater på disse to årene, men i de tilfellene valgte jeg å ikke gå videre, da jeg ikke følte det var rett med noen av dem. Nå dater jeg derimot en kar som jeg merker at jeg virkelig kan falle skikkelig for, og det skremmer vettet av meg, selv om det er det jeg virkelig ønsker. Å virkelig falle for en mann, altså. Enn så lenge er han minst like interessert, men jeg er selvfølgelig redd for å bli skikkelig glad i han, for så å miste han. Derfor holder jeg igjen, og det er jo heller ikke bra. Da tror han sikkert at jeg ikke er så interessert... Jeg skjønner jo at jeg ikke kan gardere meg mot noe her, og at det å satse igjen, er et risikospill med hjertet mitt som innsats. Jeg har vært i flere langvarige forhold, og i alle har det blitt brudd. Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at grunnen til at jeg holder igjen, er frykt for å bli såret. Og jeg trodde at jeg hadde utviklet så hard hud at det ikke skulle bli noe problem om dette også går galt, men neida... Det var ikke noe spørsmål her, egentlig, jeg måtte bare skrive av meg noen tanker...:sjenert: Noen som kan relatere? Skal søren ikke være lett dette her! Anonymkode: 9a1e8...187
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2016 #2 Skrevet 8. februar 2016 Jeg har ganske nylig blitt dumpet av en jeg datet, på grunn av mangel på følelser. Når jeg går i meg selv, så er jeg rimelig sikker på at det du beskriver her er årsaken. Jeg var på en måte alltid et halvt skritt bak ham, i frykt for å bli såret eller å gjøre noe feil. Jeg tror at man heller "ønsker" å takle smerten det er å bli såret, enn å sitte igjen med følelsen av å ha mistet en bra fyr fordi man ikke klarte å gi slipp på tryggheten, så jeg vil anbefale å ikke holde igjen, fordi det er rådet jeg ville gitt meg selv om jeg hadde vært så heldig å få sjansen på nytt. Anonymkode: 0ebdb...4b7
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2016 #3 Skrevet 8. februar 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ganske nylig blitt dumpet av en jeg datet, på grunn av mangel på følelser. Når jeg går i meg selv, så er jeg rimelig sikker på at det du beskriver her er årsaken. Jeg var på en måte alltid et halvt skritt bak ham, i frykt for å bli såret eller å gjøre noe feil. Jeg tror at man heller "ønsker" å takle smerten det er å bli såret, enn å sitte igjen med følelsen av å ha mistet en bra fyr fordi man ikke klarte å gi slipp på tryggheten, så jeg vil anbefale å ikke holde igjen, fordi det er rådet jeg ville gitt meg selv om jeg hadde vært så heldig å få sjansen på nytt. Anonymkode: 0ebdb...4b7 Takk for svar Ja, det har du helt rett i. Jeg råder jo alltid andre til å satse, for det er bedre å ha elsket og tapt osv, men å følge egne råd er kjempevanskelig! Utrolig skummelt å føle noe igjen, rett og slett. Anonymkode: 9a1e8...187
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2016 #4 Skrevet 8. februar 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ganske nylig blitt dumpet av en jeg datet, på grunn av mangel på følelser. Når jeg går i meg selv, så er jeg rimelig sikker på at det du beskriver her er årsaken. Jeg var på en måte alltid et halvt skritt bak ham, i frykt for å bli såret eller å gjøre noe feil. Jeg tror at man heller "ønsker" å takle smerten det er å bli såret, enn å sitte igjen med følelsen av å ha mistet en bra fyr fordi man ikke klarte å gi slipp på tryggheten, så jeg vil anbefale å ikke holde igjen, fordi det er rådet jeg ville gitt meg selv om jeg hadde vært så heldig å få sjansen på nytt. Anonymkode: 0ebdb...4b7 Nå er ikke jeg TS, men forhåpentligvis kan det være til hjelp for oss begge. Har du noen eksempler? Jeg er i samme situasjon, TS. Prøver veldig å la meg falle for han, samtidig som det er utrolig skummelt. Men jeg har vært åpen med han om at jeg noen ganger ikke virker interessert, selv om jeg er det. Anonymkode: 76eff...6af
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2016 #5 Skrevet 8. februar 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nå er ikke jeg TS, men forhåpentligvis kan det være til hjelp for oss begge. Har du noen eksempler? Jeg er i samme situasjon, TS. Prøver veldig å la meg falle for han, samtidig som det er utrolig skummelt. Men jeg har vært åpen med han om at jeg noen ganger ikke virker interessert, selv om jeg er det. Anonymkode: 76eff...6af Det er kjempeskummelt! Hodet er fullt av tanker, samtidig som jeg bare har lyst til å la meg rive med og falle pladask. Noe holder meg likevel igjen, og det er selvfølgelig redselen for at han plutselig skal finne ut at han ikke vil mer. Anonymkode: 9a1e8...187
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå