Familiekrangel og helvete

[uviten]

Jeg er desperat på svar og tips, for dette går ut over helsen min. Min psykiske helse

 

Selv vet jeg at jeg kan plage familie med kjefting om å få ting unnagjort. Jeg er nemlig en sånn jente som liker å ha det ryddig rundt meg uten en hel haug av saker å gjøre, og med det kommer kjeftingen. Jeg har i mange år vært bitter, uten egentlig å vite hvorfor. Vi er egentlig en helt normal familie med to foreldre og to barn, jeg, det yngste i tyve års alderen, student. Jeg har en eldre søster som alltid virker sint. Flere av vennene mine merker til det anstrengte forholdet vårt og kjæresten min syntes det har vært hendelser hvor det har blitt mildt sagt ubehagelig fordi vi begge har et temperament som når skyene. Dessverre har vi begge måter vi irriterer hverandre på når vi snakker med hverandre, og det er skjeldent vi klarer å ha en real samtale uten å skrike til hverandre eller fyre hverandre opp med de mest teiteste tingene som finnes. Det som er trist, er at jeg føler hun spiser av min lykke? kan man si det? 

Hun har opp gjennom hele livet vært overvektig, og i det siste har det gått så langt at det er snakk om slankeopperasjon.. Målene hun har satt seg tidligere har aldri blitt oppnådd og selv med fire års forskjell har hun ingenting å gjøre (hverken jobb, studier) og hun får dagpenger av nav. Dere skjønner selv at jeg er bekymret. Ekstremt bekymret og selv om hun er 25 år virker det ikke som om hun tar inn på seg at hun rett og slett kan dø av overvekt. 

Jeg er lei, sliten og sur fordi ingenting blir gjort. Jeg blir så trist av å se hun kaste bort all tid på ingen ting. 

I dag skjedde noe jeg visste kom til å skje. Jeg burde latt være, men jeg klarer bare ikke. Jeg bryr meg selvsagt og det gjør vondt å se at de du er glad i ødelegger seg selv. Hun hadde nettopp vært hos en ernæringsfysiolog, og dro på burgerking og kjøpte seg en sandwich med pommes. Jeg ble så sint og spurte hun da vi satt ved middagsbordet om hvorfor hun stadig vekk påførte seg selv mer skade?
Det er her skrikingen begynner og de underliggende problemene vi antageligvis har til hverandre blomstrer, for da er det skriking om det ene og det andre, og at hun har skjerpet seg siden 1.1 blablabla. 

Ja, som dere sikkert ser er det en hel haug med problemer, og dette tærer ekstremt på min og antageligvis alle andre sin trivsel her i huset, men har dere historier dere vil dele? Og har dere noen råd eller tips? 

Foreldrene mine ser ut til å bry seg om min kvasse måte å snakke til min søster på, men tar ikke tak i det jeg vil si er det virkelig store problemet. For hele livet mitt har jeg tråkket rundt på tærene for å ikke såre søsteren min. en dag fikk jeg nok, og det er derfor jeg ofte kan virke kald og kvass... 

[Gjest Juanita]

Eh....sympati fram til det med burgeren Hvordan i heite helvete kunne du tenke deg at det spørsmålet skulle kunne hjelpe på NOE SOM HELST? 

Hva så du liksom for deg som de mulige svaralternativene? 

a) Hva, kan jeg ikke spise burger? Det sa ernæringsfysiologen ingenting om.

b) Tusen takk, elskede søster, jeg ante virkelig ikke at burger er usunt! Nå skal jeg aldri spise noe usunt mer. Du har reddet meg.

c) Du har så rett, jeg er en verdiløs og viljeløs idiot, det er så fortjent at du ydmyker meg på denne måten! 

Tror du trenger å utvikle sosiale antenner.

Endret 8. februar 2016 av Juanita