Menn som furter

[Gjest Anonymous]

Jeg blir snart sprø av furtinga til samboeren min.

Har vi diskutert noe (ofte filleting), og jeg fortsatt er uenig med han, er det ofte et par dager med furting hvis jeg ikke ydmyker meg.

Dette sliter meg rett og slett ut !! Kan jo ikke ta opp ting mer.

Er begge over 40, og jeg synes det er superbarnslig.

Noen tips? Er ofte menn sånn?

[Suzy]

Noen tips? Er ofte menn sånn?

Menn? Nei! Drittunger? Ja! :-?

Dere ser ut til å ha falt inn i et mønster som drar fram det verste i dere begge. Kan det være en ide å gå på samlivskurs for å lære nye måter å kommuneisere på?

[*Lene*]

Slik var min forrige samboer.... Orket ikke mere jeg

[Gjest 40-årig furter]

Er det noe spesielt med menn i 40-åra og furting?

Min samboer er også 40 og furter verre enn en unge, plutselig blir han helt stille og svarer med enstavelsesord og jeg skjønner godt at det er noe men når jeg spør så får jeg til svar at det er "ingenting"!

Jeg begynner å bli lei av hele tiden å måtte tenke nøye gjennom hvordan jeg ordlegger meg, det ender ofte med at jeg ikke sier noe. Og er lei av å gå med gummisåler rundt for ikke å fornærme han. Nå er han enebarn i tillegg og utrolig bortskjemt.

Liker ikke å bli sagt imot heller, og så må jeg støtte han i alt, men det er ikke så nøye med støtte den andre veie.

Hvis det ikke skjer en forbedring snart så flytter jeg!!

[Gjest 1111]

Må være vanvittig slitsomt.

[Gjest Melissa Gioberti utl.]

Furte-menn er noe av det kjedeligste som finnes, ja.

Ikke noe å samle på!

Stakkars alle kvinner som er stuck med gretne gubber.

Lykke til med å oppdra grinebiteren. Kanskje han kan lære noe av barna sine, hvis han har noen?

[Gjest Maikana]

Jeg hadde en type som ble sur og furten for nesten ingenting. Endte i at vi kranglet og beskyldte hverandre og ikke klarte å kommunisere skikkelig.

Vi er ikke sammen i dag.

Hadde jeg vært deg hadde jeg bedt mannen om å vokse opp, ikke ta seg så nær av ting (furtingen er kanskje et resultat av at han føler seg urettferdig behandlet eller ikke har fått viljen sin eller noe...?), og slutte å oppføre seg som en drittunge. Eller rett og slett ignorert han når han oppførte seg sånn. Jeg hadde gått ut og funnet på noe annet, gått på kino og sett en fin film f.eks. Så kunne han bare sittet der med furtinga si og dermed gått glipp av kjekke ting.

[Gjest Mannen]

It takes two to tango.....

Spørsmålet er vel om han bare furter over filleting.....og da holder på i mange dager. Greit, da kna han minne litt om en drittunge.

Men av og til er det faktisk grunn til å "furte" - kanskje er det faktisk slik at noe den andre har sagt eller gjort noe som sårer e.l.

Det er ikke slik at en part skal kunne forvente å oppføre seg som en "tulling" og den andre parten alltid skal være like glad og fornøyd.

[Hu i Svingen]

It takes two to tango.....

.....

Men av og til er det faktisk grunn til å "furte" - kanskje er det faktisk slik at noe den andre har sagt eller gjort noe som sårer e.l.

Nettopp! It takes two to tango, og det forutsetter innspill fra begge sider. Furting er utestenging, og er ufruktbart. Hvis man kal komme frem til løsninger er det da mye bedre å si fra hvorfor man er sur, sånn at det går an å diskutere det og komme til enighet??? JA!

[alisia4]

Lykke til med grinete gubber. Usj :evil: blir nesten litt sur og grinete selv med bare tanken.

Har selv opplevd grinete gubber, og det er nå sikkert å vist at DEM er jeg ferdig med for denne gang. Phu......

[Gjest Husmoren]

Er det noe spesielt med menn i 40-åra og furting?

Min samboer er også 40 og furter verre enn en unge, plutselig blir han helt stille og svarer med enstavelsesord og jeg skjønner godt at det er noe men når jeg spør så får jeg til svar at det er "ingenting"!

Jeg begynner å bli lei av hele tiden å måtte tenke nøye gjennom hvordan jeg ordlegger meg, det ender ofte med at jeg ikke sier noe. Og er lei av å gå med gummisåler rundt for ikke å fornærme han. Nå er han enebarn i tillegg og utrolig bortskjemt.

Liker ikke å bli sagt imot heller, og så må jeg støtte han i alt, men det er ikke så nøye med støtte den andre veie.

Hvis det ikke skjer en forbedring snart så flytter jeg!!

Hmm.....Det er som å lese om mannen min, bortsett fra at han ikke er enebarn da. Jeg må hele tiden veie hva jeg sier og gjør, eller så blir han sur. I går merket jeg at humøret hans var dalende, og på tross av at jeg brukte 2 timer på å lage mat til han, gjorde en del reserch for han på nettet etc, så endte han med å bli sint på meg. Han gikk tidlig og la seg, og sto opp like etter jeg kom og la meg og tilbrakte natten på sofa. Nå har han dratt på jobb, og var fremdeles sur. For hva????? Har ikke peiling!

[Solskinnsbolla]

for et helvete!! rett og slett et helvete! slå de i hodet med en kjevle for f...

[Gjest Anonymous]

Mange som leker "gjett hvorfor jeg er sur"-leken her, forstår jeg. Frustrerende, for begge parter!

[Gjest Anonymous]

Trodde det var jenter som ble beskyldt for å leke" gjett hvorfor jeg er sur" leken,jeg!!! :o

[Gjest gjest 500]

Ja hva er det egentlig med menn som kan ta imot god mat, hjelp og maset dulling og i neste sekund er de sur og lei? Slitsomt... Føler selv av og til at jeg kun er god nok når jeg gjør ting for min mann. Håper det er noen menn her som kan hjelpe meg med å forstå dette. Er slitsomt i lengen å være elsket etter hva jeg gjør. Må bare si at i de gode periodene er det ikke sånn mellom oss, da føler jeg meg elsket, men under disse spiie periodene føler jeg meg som et null :-(

[Tusseline]

Er ofte menn sånn?

Visse mannfolk er sånn ja- og jeg har støtet på noen av dem. Skikkelig irriterende! :evil: Det virker som om dere har havnet i en "ond sirkel", der dere henger dere mye opp i små filleting hos hverandre. Og det kan såklart tære på forholdet. Hva med et samlivskurs, som Suzy nevner?

[Gjest Anonymous]

Jeg er yngre enn de førtiårige furterne, men er vokst opp med en furtende far (nå 60). Det har vært håpløst å diskutere en god del emner der i huset - er man uenig ender det aldri med en konklusjon som "jaja, da mener vi forskjellige ting, la oss nå tenke over hvorfor du mener det du gjør og jeg mener mitt", men beskyldinger (fra alle sider....) om at man ikke gidder å høre, at man er håpløs osv, og så kan det gå flere uker (!) innen man snakker sammen igjen.

Dette har vært til tider frustrerende (faren min er ellers en snill og rar og interessant person), men jeg har kommet til at han rett og slett har en blind flekk/et område uten informasjon i hjernen - og dette området skulle vært fylt med konfliktløsningsverktøy (innrømmelser av at man kanskje ikke alltid er i sin fulle rett, evnen til å be om unnskyldning, dempe stemmen og ta opp en uenighet når sinnet har lagt seg for å finne ut at man faktisk ikke ER så uenige, feks).

Jeg tror denne mangelen skyldes oppdragelsen han (og åpenbart veldig mange menn i omtrent samme generasjon - og selvsagt tidligere) fikk. Mannen i huset TRENGTE ikke argumentere for hvorfor han ble sur eller hvorfor han hadde en mening, så hvorfor lære hvordan...?

[Gjest Anonymous]

Menn blir ofte grinete og sure hvis de er i forhold hvor de føler seg innestengt, hvis de ikke får være alene noen ganger, eller gjøre manne-ting. I følge den berømte boken menn er fra mars, kvinner fra venus, trenger menn noen ganger å gå inn i "hulen" sin (for å tenke, løse problemer, fundere over følelser)

Dersom en mann er i et forhold hvor hun ikke lar ham gjøre dette, men snakker hull i hodet hans, og tvinger ham til å "dele" eller snakke, eller forfølger ham inn i "hulen", blir han grinete, deppa og tiltaksløs.

[Gjest Anonymous]

Jeg er i et forhold, hvor furting opptar mesteparten av tiden. Nå er det veldig stor aldersforskjell mellom meg og typen, men jeg synes ikke det har noe å si når det er snakk om hvordan man oppfører seg. ?

Selv den minste lille diskusjon (hva ska vi ha til middag), ender opp med at vi ikke prater sammen på flere dager. Han påstår at jeg styrer livet hans, at han aldri får gjøre ting som han har lyst til osv. Og da er det når jeg har prøvd å få han til å være hjemme en kveld innimellom. (han er MYE borte til kompisser)

Alt dette sliter meg ut. Jeg har aldri vært i et forhold før, men ser rundt meg og finner ut at det er ikke "normalt" at man holder på slik. er det vel?

Begynner å vurdere om dette foholdet er verdt å satse videre på i det hele tatt......

[Gjest jan]

vil våge å påstå at furtne og gretne kvinner overgår det som finnes av slike mannfolk. Men kommer vel ikke langt med denne påstanden her inne alikevel. Trenger flere mannfolk here inne..og bare innrøm det damer..det hadde vært kjedelig uten oss mannfolk til å furte/diskutere med her Her i hueset er det humorsvingninger de luxe som lager et helvete noen ganger..når det er slik er det bare å rømme huest med en gang.prøve seg tilbake på kvelden..og håpe på det beste..