Var hun psykopat?

[AnonymBruker]

Flyttet for en tid siden med en venninne jeg såvidt kjente fra før. Vi hadde vært i samme gjeng, men ikke veldig nære. Hun var veldig grei og snill først, om enn litt "overtagende", ville være med meg hele tiden osv. Etter hvert ble hun mindre og mindre elskverdig og mer og mer frekk. Hun var utrolig selvsentrert og alt skulle dreie seg om henne. Hun krevde veldig mye støtte, "trøst" og at jeg skulle være der for henne og stille opp, men var ikke særlig interessert i å høre hvis jeg hadde noen problemer, hvis hun gadd å høre var hun ikke særlig støttende. Hun begynte oftere og oftere å komme med små og store stikk, veldig ondskapsfullt rettet der hvor hun visste det gjorde ekstra vondt. Hvis jeg lå litt nede så kunne jeg med andre ord være sikker på at hun sparket. Alle ting som gikk galt i livet hennes fant hun ut at var min feil, hun sa til og med rett ut at mitt nærvær gjorde at en sykdom hun hadde hadde oppstått. Da jeg ble alvorlig syk og måtte ta en pause fra studiene, fikk jeg beskjed etter tre uker om at hun hadde kastet seg over gutten jeg var interessert i,  og at de nå holdt på å bli sammen. Har nå droppet all kontakt med henne, men hun har virkelig fått meg til å tvile på menneskeheten og folk jeg møter. Noen som har noen liknende erfaringer? Tror dere hun var psykopat? Man vil jo ikke tenke det om folk, men det må jo i alle fall være noe sykelig når man er så totalt blottet for empati? 

Anonymkode: 20db8...bea

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Flyttet for en tid siden med en venninne jeg såvidt kjente fra før. Vi hadde vært i samme gjeng, men ikke veldig nære. Hun var veldig grei og snill først, om enn litt "overtagende", ville være med meg hele tiden osv. Etter hvert ble hun mindre og mindre elskverdig og mer og mer frekk. Hun var utrolig selvsentrert og alt skulle dreie seg om henne. Hun krevde veldig mye støtte, "trøst" og at jeg skulle være der for henne og stille opp, men var ikke særlig interessert i å høre hvis jeg hadde noen problemer, hvis hun gadd å  høre var hun ikke særlig støttende. Hun begynte oftere og oftere å komme med små og store stikk, veldig ondskapsfullt rettet der hvor hun visste det gjorde ekstra vondt. Hvis jeg lå litt nede så kunne jeg med andre ord være sikker på at hun sparket. Alle ting som gikk galt i livet hennes fant hun ut at var min feil, hun sa til og med rett ut at mitt nærvær gjorde at en sykdom hun hadde hadde oppstått. Da jeg ble alvorlig syk og måtte ta en pause fra studiene, fikk jeg beskjed etter tre uker om at hun hadde kastet seg over gutten jeg var interessert i,  og at de nå holdt på å bli sammen. Har nå droppet all kontakt med henne, men hun har virkelig fått meg til å tvile på menneskeheten og folk jeg møter. Noen som har noen liknende erfaringer? Tror dere hun var psykopat? Man vil jo ikke tenke det om folk, men det må jo i alle fall være noe sykelig når man er så totalt blottet for empati? 

Anonymkode: 20db8...bea

Det kan jo hende, ikke godt å si. De er ofte narsissistiske, empatiløse vesener. 

Anonymkode: 886e6...142

[Gjest Spiderman]

Etter min erfaring så har sjeldent slike mennesker det noe særlig bra med seg selv. Hva tror du trigger behovet for å oppføre seg sånn?

Om hun er en psykopat eller ikke er umulig å si. Det eneste som har noe er viktig er du hadde ryggrad nok til å bli kvitt denne kjerringa fra livet ditt, og at deter bortkasta energi å spekulere i hva som er galt med henne. Bare gå videre,  ikke se deg tilbake og tenk at du har et problem mindre å forholde deg til 

[Benoni]

Kjip dame høres det ut som 

Endret 8. februar 2016 av Benoni

[lulle]

Det er ikke viktig å sette en diagnose, det viktigste er din opplevelse og vurdering om dette venneforholdet er noe å satse på.

Du fremlegger dine subjektive følelser rundt saken og uten objektive eksempler ( i den grad de kan være objektive) er det vanskelig for noen her å si noe om situasjonen.

[AnonymBruker]

Er litt vanskelig å være objektiv da alt selvfølgelig blir mine opplevelser av personen, jeg ser jo kun gjennom mine egne øyne... ; ) Er vel derfor jeg lurer på om andre her inne har liknende opplevelser og hva de tenkte. Har i etterkant snakket med et par som kjente henne, og som mente at det måtte være noe galt, de hadde heller ikke møtt noen så totalt blottet for empati før... men er så klart ikke mulig å sette noen diagnose uten å ha møtt og analysert personen... 

Anonymkode: 20db8...bea

[AnonymBruker]

Er så drittlei at folk kaller alt som er av drittsekker for psykopater.

Tro meg, jeg har levd med en mildere variant, altså en sosiopat som faktisk fikk diagnose. Det var virkelig ikke noen dans på roser. En psykopat er mye verre. Så egosentriske og narsissistiske og beregnende at de er farlige. Tråkker du en psykopat på tærne får du en fiende for livet. Og de vil straffe deg. Det er ikke engang sikkert at du forstår at du har tråkket de på tærne, fordi det kan være snakk om filleting ingen andre ville reagert på, før du har en øks i ryggen. 

Selv om man er en empatiløs drittsekk er det så langt i fra en psykopat som du får det.

Anonymkode: 5f01f...61c

[Gjest haze]

Hun ville ikke vært min venninne mer for å si det sånn. å kreve mye trøst osv er en ting, men at hun løper på gutten du er interessert i når du ligger alvorlig syk viser hvor empatiløs det krepylet av en "venninne" er. Hun fortjener ikke et gram oppmerksomhet fra deg mer og er veldig glad du har kuttet kontakten med henne. Hun kunne trengt å ta seg en bolle.

[AnonymBruker]

Det finnes rett og slett mennesker som er så umodne i sin personlighet at de ved krangel/ uenigheter sparker under beltestedet. Trekker frem betroelser og bruker de som et våpen mot deg når de synes du er slem på en eller annen måte. I stedet for å bry deg om hun kanskje er psykopat ( det kan bare en psykolog/ psykiater avgjøre etter lang tids konsultasjon) skal du heller være glad for at du ikke har samme reaksjonsmønster og selvfølgelig holde deg unna henne siden hun ikke tilfører deg noe godt. Den slags atferdsmønster som du beskriver hos din ex-venninne vil bare føre til problemer for henne på lengre sikt. Venner vil trekke seg unna, hun vil mest sannsynlig oppleve problemer på de fleste felt i livet hvis hun ikke endrer seg, så vær glad du er mer moden i din personlighet,det regner jeg nemlig med at du er.

Anonymkode: 2afd4...fdc

[AnonymBruker]

Ja, har opplevd omtrent det samme som deg. Og jeg sitter i ettertid og tenker at folk som vil bli venn med deg straks de ser deg omtrent og skal ha kontakt hver eneste dag, er noe jeg kommer til å stusse på framover. Ekstremt overhyggelig i starten og det var klemming hele tiden. Men hun blei mer og mer dramaqueen, og brydde seg overhode ikke om mine ting. La oss si at jeg fortalte henne om en ting jeg var redd for, da bare stirret hun på meg og sa ikke et ord til trøst eller oppmuntring. Etter hvert oppdaget jeg at dama dreiv et slags "hoff", der hun kommanderte såkalte "venner" fra stokk til vegg. Alt skulle skje på hennes måte. Da hun feiret bursdagen sin, bestemte hun hva folk skulle ha på seg, hvor de skulle sitte og når de skulle få lov å gå hjem osv.

Det var alltid snakk om at hennes venner/bekjente skulle gjøre henne tjenester, men hun greidde alltid å vri seg unna når det var snakk om å gjøre en liten tjeneste igjen for noen. Hun avbrøyt alltid når noen snakket og lot alltid folk vente på seg. Når vi var ute en kveld, så snakket hun alltid med alle andre enn meg og fant alltid noe galt med serveringen. Hun innrømmet også åpenlyst at hun var dødsens misunnelig på folk som tilsynelatende gjorde det bedre enn henne.

Alt dette til sammen gjorde at jeg trakk meg unna, og jeg har ikke angret.

Anonymkode: ed905...c6f