Venn som er forelsket i meg

[AnonymBruker]

I høst ble jeg kjent med en mann som jeg kom utrolig godt overens med. Vi er 23 begge to. Vi studerer sammen (ikke i samme klasse, men i samme kull), og har hovedsakelig vært sammen i sosiale sammenkomster som inneholder alkohol. Vi har også hatt lunsj sammen et par ganger, sett film og lignende, både med og uten samboeren min. Jeg har blitt veldig glad i han, for vi kommer overens på en helt spesiell måte og har alltid mye å snakke om.

Men, for et par måneder siden fortalte han at han hadde følelser for meg. Han følte også at jeg hadde "lurt" han litt, siden jeg brukte så mye tid med han, og hadde forhåpninger om at det kom til å bli oss to. Jeg gjorde det selvfølgelig klart at det var helt uaktuelt og at jeg bare så på han som en god venn. Han sa at han ikke kom til å klare å fortsette vennskapet. Jeg ble naturligvis veldig lei meg, men gjorde det klart at det var helt opp til han og at jeg bare ønsket det beste for han. Sa at han fikk ta kontakt hvis han ønsket det. 

Ble veldig anspent stemning hver gang vi traff hverandre på uni, fordi jeg prøvde å holde avstand og ikke visste om han ville at vi skulle snakke sammen i det hele tatt. Etter hvert syns han det ble for dumt å ikke snakke sammen, siden vi hadde hatt så god kontakt tidligere, og foreslo at vi skulle prøve å holde kontakten. Jeg sa at han fikk styre kontakten, fordi jeg ikke ville trenge meg på og gjøre situasjonen verre for han. Videre snakket vi litt når vi traff hverandre, snappet litt og så videre, men kontakten faset bare mer og mer ut. Jeg har ikke tatt kontakt av eget initiativ fordi jeg tenker at det sikkert er en grunn til at han har sluttet å ta kontakt. Han har vel fått for sterke følelser igjen? Men forrige helg snappet han meg (på fylla), og spurte om vi kunne treffes. Jeg hadde dessverre ikke mulighet, og vi har ikke snakket sammen siden det... Har heller ikke truffet han, da. 

Er så i villrede på hva jeg skal gjøre. Jeg har så utrolig lyst å ha han som venn, men vil ikke mase og ta kontakt hvis det gjør situasjonen verre for han! Han er veldig følsom og jeg vet at han har slitt mye med disse følelsene. Har naturligvis prøvd å glemme han og legge det bak meg, men gjør vondt å miste en god venn som jeg vet kunne blitt min aller, aller beste venn. Så ja... noen som har tips og råd? Og kanskje har vært i en lignende situasjon? 

Anonymkode: 0f3de...392

[Zouk]

Så lenge dere gjorde ting sammen med din samboer burde han skjønt du ikke hadde kjærestefølelser for ham.  Bra du ikke kunne treffe ham da han kontaktet deg på fylla.  Det kan hende han var opprørt og hadde til hensikt å fortelle deg "noen sannhetens ord". 

Ikke kontakt ham.  OK at du har lyst til å ha ham som venn, men ikke ta mer hensyn til deg selv enn ham i denne situasjonen.  En annen ting er at du ikke bør dyrke vennskap med noen du vet er forelsket i deg når du har samboer. 

Jeg vet selv at hvis jeg er i et forhold, eller omgås menn jeg liker som også er i forhold har jeg hatt en tendens til å være mer åpen og kontaktsøkende ganske ubevisst enn når jeg er singel.  Fordi jeg har hatt innstillingen "jeg er jo opptatt" eller "han er jo opptatt" så da skal alle skjønne automatisk at jeg ikker er interessert.  Bare hyggelig.  Men det kan jeg ikke forvente, folk treffer hverandre og bryter ut av forhold hele tiden. 

Kanskje det skjedde med deg;  Du var i forhold og antok da at vennen din automatisk skulle skjønne at du var "hands off".  Hvis dere i tillegg har en helt spesiell kjemi, og han er en sart og følsom sjel var det lett for ham å misforstå.  Jeg mener ikke du har gjort noe galt her, men en misforståelse har oppstått.

Det som er bra her er at han tar ansvar for egne følelser og holder seg unna.  At han har sluttet å ta kontakt er et tydelig tegn på at han har gått videre.  Han hadde behov for å ha litt kontakt en stund fordi du betød noe for ham, men etter hvert ble det bare vondt.

Du har gjort mye riktig, ved å la ham styre kontaktmengde etc.  Fortsett med det. Blir han helt borte betyr det at det er best for ham.  Kos deg med samboeren din og vær glad du hadde en så god venn en stund. 

[Gjest Minesveiper]

Siden jeg er i samme posisjon som kompisen din kan jeg fortelle litt hvordan det er. Em, hun jeg liker er drømmedamen på mange punkter, og på noen punkter ikke. Hun har de egenskapene som gjør at jeg faller for en dame, men samtidig er hun litt egen og litt umoden. 

Det er en stund siden jeg sa at jeg likte henne og vi har hatt litt kontakt siden. Hun savner meg, og jeg savner henne, men det beste for meg er å bare bli ferdig med henne egentlig. Hun bryr seg, og det gjør det hele mindre vondt, men samtidig er det ganske tungt. Jeg er veldig opp og ned når det kommer til å snakke med henne. På en god dag så kan jeg snappe og skrive mye, mens på dårlige dager som i dag, er jeg bare stille. Jeg har blitt friendzonet av en jeg har vært forelsket i før, og smerten fra den gangen kommer tilbake nå når jeg står oppi dette. Det er ganske kjipt egentlig, og jeg vet jo at hun jeg har følelser for ser andre menn.

Jeg prøver meg ikke på henne og det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Vi flørter litt av og til, men jeg vet at det ikke kommer til å skje noe. Jeg er allerede godt i gang med å komme over henne og jeg tenker vi kan være venner når jeg ikke har følelser lengre. Jeg har kuttet ut damer før, og ja, jeg føler at dersom man kutter ut alle de personene man er glad i blir man bare ensom.  

Jeg synes det er fint at du ikke tar kontakt, for da latt du ting utvikle seg på hans premisser. Det er nok han som har det mest vondt her. Jeg vet at det er kjipt å miste en venn, men for meg i alle fall, så er det ingenting som varmer mer enn å være med en man virkelig er glad i og som man bryr seg om. Du har samboer som du virkelig bryr deg om, mens han har ingen. 

Jeg tror det beste du kan gjøre er å gi han rom. Dersom han ønsker å være venner med deg når han er over deg tar han kontakt. Det er meget mulig at han ikke ønsker vennskapet siden han føler seg "lurt", men det er også mulig han innser at du egentlig ikke har lurt han Kommer ann på hvor moden han er. Hun jeg kutta ut var ikke ærlig med meg, og da var det heller ikke aktuelt med vennskap når det ble slutt. 

Endret 9. februar 2016 av Minesveiper