AnonymBruker Skrevet 7. februar 2016 #1 Del Skrevet 7. februar 2016 Jeg er en jente på snart 22 år som bor alene i en "fremmed" by. Har snart bodd her i to år på grunn av studier, har ett igjen. Av ulike årsaker var jeg ikke særlig delaktig i fadderuken og ble allerede da litt handikappet i forhold til det sosiale. Har aldri fått mulighet til å hente meg inn da jeg fort kan bli usikker på å ta kontakt med en gjeng der jeg føler samholdet er på plass allerede. Jeg har for all del folk jeg kan snakke med her, og et par jeg til og med vil betegne som venner, men jeg har ingen bestevenninne. Verken her eller på hjemstedet (har generelt få venner). Har kjæreste, men han har eller ikke særlig mange venner. Flere som har det slik? Flytter til ny by og nytt studiested neste år. Er det håp? Føler meg skikkelig dårlig likt og bittelitt ensom. Anonymkode: fe7b4...d64 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rosa Sitron Skrevet 7. februar 2016 #2 Del Skrevet 7. februar 2016 Jeg har det også slik. Tror det er ganske normalt egentlig Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2016 #3 Del Skrevet 7. februar 2016 Ja, jeg har det sånn. Jeg har innsett at jeg er en person det tar lang tid å like og som få er interessert i - ikke fordi jeg har så mange dårlige egenskaper eller noe, men fordi jeg er anonym og vanskelig å komme inn på / bli kjent med. Du høres nå ut som samme sort du også. Er man det motsatte - utadvendt, åpen, livlig og en person folk lett tar kontakt med, så spiller det jo ingen rolle om man er delaktig i fadderuken, kommer sent inn i studiet eller noe som helst. Da finner man folk uansett, og ikke minst, folk finner en. Klart det er håp neste år, men det blir jo litt hva du gjør ut av det selv. Anonymkode: e5f15...85d 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rosa Sitron Skrevet 7. februar 2016 #4 Del Skrevet 7. februar 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, jeg har det sånn. Jeg har innsett at jeg er en person det tar lang tid å like og som få er interessert i - ikke fordi jeg har så mange dårlige egenskaper eller noe, men fordi jeg er anonym og vanskelig å komme inn på / bli kjent med. Du høres nå ut som samme sort du også. Er man det motsatte - utadvendt, åpen, livlig og en person folk lett tar kontakt med, så spiller det jo ingen rolle om man er delaktig i fadderuken, kommer sent inn i studiet eller noe som helst. Da finner man folk uansett, og ikke minst, folk finner en. Klart det er håp neste år, men det blir jo litt hva du gjør ut av det selv. Anonymkode: e5f15...85d Kjenner mange "sprudlende utadvendte" som heller ikke har "bestevenn", de har ofte mange venner, men ingen som virkelig har kommet innunder huden deres. Syntes ofte det er de sjenerte som har bestevenner, fordi de har noen få som de har hatt tid til å komme innunder til. Men tror ofte at det ser ut som folk har en bestevenn, men at de egentlig ikke har det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Genevieve Skrevet 7. februar 2016 #5 Del Skrevet 7. februar 2016 Tror det er veldig vanlig å ikke ha ❤bestevenner❤ når man er voksen. Gode venner ja, men det er sjelden det blir like nært som når man var yngre. Også må man kanskje jobbe litt mer for å få venner i enkelte tilfeller, i hvertfall om det skal bli gode venner. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
lillekattepus Skrevet 7. februar 2016 #6 Del Skrevet 7. februar 2016 Har ingen bestevenninner jeg heller, men nå i det siste har jeg gjort mer for å få venner. Jeg trenger ikke mange venner i og med at jeg også liker å være alene. Men jeg fikk meg profil på interpals og har snakket med folk rundt i verden, spesielt kvinner på min alder. Nylig ble jeg kjent med to stk fra byen jeg bor i og vi har snakket en god del. Møtte en av dem her om dagen og vi klikket med en gang! Vi var som to dråper vann liksom! (jeg tok selvfølgelig forholdsregler da; sjekket henne ut på sosiale medier, viste henne til samboer så han visste hvem det var, sa i fra hvor vi skulle møtes og når + hadde mobilen med meg!). Det var på tide å gjøre noe med saken følte jeg! Ble kjedelig å bare sitte hjemme. Men har ikke behov for en såkalt "bestevenn". Venner er jo venner, og jeg føler ikke at noen er best. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2016 #7 Del Skrevet 7. februar 2016 Synes det virker som om det er ganske normalt å ikke ha en bestevenn i voksen alder. Særlig en du ikke har hatt fra du var barn av. Har heller ingen bestevenn, og har vel egentlig aldri hatt det. Har gode venner, og synes det holder i massevis. Anonymkode: 86918...0d4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2016 #8 Del Skrevet 8. februar 2016 Jeg føler det også slik, at jeg ikke har noen bestevenn. Det er kanskje ikke så vanlig i voksen alder? Vet ikke jeg.. Kjæresten min har en gjeng som han har hatt fra vgs (vi er 24), og de finner på masse morsomt i jula, drar på sommerferie osv. Er litt misunnelig på han sånn sett. Det virker veldig gøy å ha en sånn gjeng, pluss at han er ekstra god venn med et par i den gjengen, så han har på en måte "bestevenner" i dem. Hvis jeg skulle gifta meg i morgen vet jeg ikke hvem jeg skulle hatt som forlover engang, kanskje broren min.. Anonymkode: 17fd8...d2b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå