Når kan man vente at barn husker f.eks. å være stille?

[AnonymBruker]

Vi har fire barn, og jeg husker liksom ikke utviklingsstadiene...minstegutten er ca treogethalvt.

I morges sov mama litt lenger og jeg, pappa, ba han om å være stille. I bokstavelig talt neste øyeblikk skreik han, sang kjempehøyt, slå en bil i veggen osv.

Når jeg påpekte det etterpå ble han flau hver gang. Han er klar over at han ikke overholdt det vi akkurat ble enig om. Han vil ikke vekke mamaen sin heller, så det er heller ikk strategi. Han er generelt treg.

Så når kan vi regne med at han husker noe sånt?

Når jeg ser sånt om 13-åringer blir jeg litt oppgitt. Vi slår nokså hardt ned på "frivillig glemsel", men treåringen er tydeligvis ikke i stand til å huske ennå...!? 

Anonymkode: 079e5...b86

[AnonymBruker]

Barn er da aldri stille. Du får heller stå opp. En 3 åring skal ikke være oppe alene uten voksen. 

Anonymkode: 8ffce...a50

[AnonymBruker]

Du får leke værestille-leken med ham.

Anonymkode: 3a82b...950

[Gjest Mythic]

Dette er selvfølgelig individuelt, og jeg vil ikke si sønnen din er treg for det. Det var lite hyggelig å si om sin lille sønn. Generelt så klarer de aller fleste å huske sånne ting fra 4-5 årsalder, men noen klarer det ikke før de er mye større enn det. 

[AnonymBruker]

Det er alltid en voksen med de barna, vi sover skift i helgene. Opplever det som nokså vanlig og lite kritikkverdig. Med "treg" mener jeg at han lærer veldig sent - han har vært etter alle andre hele tiden. Det gjør meg ikke mindre glad i han, selvfølgelig, men må jo få lov til å konstatere dette.

Anonymkode: 079e5...b86

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barn er da aldri stille. Du får heller stå opp. En 3 åring skal ikke være oppe alene uten voksen. 

Anonymkode: 8ffce...a50

Nå var jo den aktuelle treåringen oppe sammen med faren sin da.... 

Anonymkode: 263d1...6ec

[AnonymBruker]

Jeg har to stebarn på 6 og 3 år. Her er seksåringen oppe fra 06 om morningen, tramper når h*n går, smeller med dører, synger osv. Har alltid vært sånn visstnok. Mens treåringen kan sove til kl 09, kan slappe av i sofaen en stund etter h*n har stått opp, og tar det generelt litt mer med ro. 

Så barn er forskjellige. Vi har prøvd å si at seksåringen må ta hensyn til de andre i huset som fortsatt sover, men det går ikke inn. Skal sies at h*n er veldig distré, så tror rett å slett at h*n ikke tenker over det når h*n bråker, selv om h*n akkurat har blitt hysjet på. Lever litt i sin egen verden 😉

Anonymkode: 6d865...e38

[AnonymBruker]

Akkurat den beskrivelsen kjenner jeg veldig godt igjen. Gutten vår er veldig opp i sitt, og for det meste er det utrolig trivelig når jan synger og traller fra morgen til kveld.

Anonymkode: 079e5...b86

[Gjest Blomsterert]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har fire barn, og jeg husker liksom ikke utviklingsstadiene...minstegutten er ca treogethalvt.

I morges sov mama litt lenger og jeg, pappa, ba han om å være stille. I bokstavelig talt neste øyeblikk skreik han, sang kjempehøyt, slå en bil i veggen osv.

Når jeg påpekte det etterpå ble han flau hver gang. Han er klar over at han ikke overholdt det vi akkurat ble enig om. Han vil ikke vekke mamaen sin heller, så det er heller ikk strategi. Han er generelt treg.

Så når kan vi regne med at han husker noe sånt?

Når jeg ser sånt om 13-åringer blir jeg litt oppgitt. Vi slår nokså hardt ned på "frivillig glemsel", men treåringen er tydeligvis ikke i stand til å huske ennå...!? 

Anonymkode: 079e5...b86

Han er jo for liten til å gå rundt å tenke på å være stille! Det du burde gjort er å finne på noen rolige aktiviteter med ham istedenfor å gjøre han flau ved å påpeke "bråket"hver gang. Blir feil å kalle ham treg på grunnlag av dette.

[minister-mio]

Du bør forsøke å unngå å gjøre han flau, det er ikke noe utgangspunkt for læring om man føler seg flau for å ikke ha mestret. Treåringer er fortsatt små og impulsive og han trenger at du minner han på ting og veileder han uten å gjøre han flau eller tenke at han er treg.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barn er da aldri stille. Du får heller stå opp. En 3 åring skal ikke være oppe alene uten voksen. 

Anonymkode: 8ffce...a50

HVA? Selvfølgelig er barn stille. Her i huset er kravet å være stille når noen sover. Uten diskusjon! Om noen har vært syke og dermed må sove på dagen så skal hele huset være stille. Barn skysses ut for å leke istedet. Om morgenen hvis noen vil sove lenge så er den eller de som står opp stille og tar hensyn. SELVSAGT!

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to stebarn på 6 og 3 år. Her er seksåringen oppe fra 06 om morningen, tramper når h*n går, smeller med dører, synger osv. Har alltid vært sånn visstnok. Mens treåringen kan sove til kl 09, kan slappe av i sofaen en stund etter h*n har stått opp, og tar det generelt litt mer med ro. 

Så barn er forskjellige. Vi har prøvd å si at seksåringen må ta hensyn til de andre i huset som fortsatt sover, men det går ikke inn. Skal sies at h*n er veldig distré, så tror rett å slett at h*n ikke tenker over det når h*n bråker, selv om h*n akkurat har blitt hysjet på. Lever litt i sin egen verden 😉

Anonymkode: 6d865...e38

Da hadde jeg eksplodert! Noe som forsåvidt burde prøves om det er slik, for det å lære seg å ta hensyn er noe alle bør. En seksåring skjønner at når alle andre sover skal man være stille, klart, hvis det ikke er noen konsekvenser eller noen som reagerer på det så lærer han det heller ikke. 

Anonymkode: f0ec5...c1d

[AnonymBruker]

Jeg husker fra min egen barndom (for 100 år siden :-) ) at da vi stod opp for å dra på skolen så gikk vi da stille i dørene for ikke å vekke mamma (pappa var oppe). Vi lærte at man skal ta hensyn til andre. Så jeg har alltid hatt et stilt hus etter at førstemann har lagt seg. Derfor fikk jeg nok sjokk da jeg kom her i huset og ville sove til etter samboer og barn hadde forlatt huset. Det var løping i trappa, krangling og veldig høylytte barn, de er nå 12 og 14 og de begynner å bli bedre på det. Men de har ikke lært å ta hensyn til andre og da er det ikke så enkelt å lære det senere heller. Så fint at du prøver TS!

Anonymkode: 8a7cb...f0e

[AnonymBruker]

Jeg husker veldig godt at det ikke var så lett å huske å være stille som barn. Jeg fikk en lillebror da jeg var 7, og da måtte alle være stille når han sov. Han sov i vogn på dagtid, og regelen var at den som vekket ham måtte trille vogna til han sovnet igjen.

Jeg trillet veldig mange timer på den vogna.... Jeg hatet det, det var gørr kjedelig, men jeg husket ikke noe bedre på å være stille av den grunn.

Har selv en 4-åring som kan glimte til og huske å være stille i korte perioder, men stort sett glemmer han det selv om han prøver. De gangene han husker det så vekker han meg likevel hvis det er noe han synes han må si til meg eller spørre meg om... Lister seg på tå inn på soverommet og hvisker "Mamma" i øret mitt og mener selv han har vært veldig flink.

Anonymkode: 2822d...0cd

[AnonymBruker]

Ta ungen med ut på tur Da får han løpt og ropt fra seg litt, så er han gjerne roligere inne

Anonymkode: 2c5d6...09d

[Timza]

Gjør oppgaven til noe som er morsomt så er det enkelt. Skal han være stille, så lag en lek der han skal være en kattepus ellernoe og liste seg rundt f.eks fra A til B uten at han blir merket av deg. Hvis du hører han, så må han starte fra nytt. Du hører han selvfølgelig hver gang han nesten er ved B. F.eks fra gangen og opp i soffaen f.eks. 

Vips så har du en unge som er stille i ei god time eller mer. Samt det er en lek der du ikke trenger å delta så mye, slik at du kan holde på med ditt og "late" som om du leker. 

Endret 7. februar 2016 av Timza

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg husker veldig godt at det ikke var så lett å huske å være stille som barn. Jeg fikk en lillebror da jeg var 7, og da måtte alle være stille når han sov. Han sov i vogn på dagtid, og regelen var at den som vekket ham måtte trille vogna til han sovnet igjen.

Jeg trillet veldig mange timer på den vogna.... Jeg hatet det, det var gørr kjedelig, men jeg husket ikke noe bedre på å være stille av den grunn.

Har selv en 4-åring som kan glimte til og huske å være stille i korte perioder, men stort sett glemmer han det selv om han prøver. De gangene han husker det så vekker han meg likevel hvis det er noe han synes han må si til meg eller spørre meg om... Lister seg på tå inn på soverommet og hvisker "Mamma" i øret mitt og mener selv han har vært veldig flink.

Anonymkode: 2822d...0cd

Dette synes jeg er helt greit  Jeg skrev jo lenger opp her at vi er veldig strenge på å ta hensyn og være stille om noen sover, men det er ALLTID lov å komme hvis det er noe. 

Anonymkode: f0ec5...c1d

[MapleSirup]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har fire barn, og jeg husker liksom ikke utviklingsstadiene...minstegutten er ca treogethalvt.

I morges sov mama litt lenger og jeg, pappa, ba han om å være stille. I bokstavelig talt neste øyeblikk skreik han, sang kjempehøyt, slå en bil i veggen osv.

Når jeg påpekte det etterpå ble han flau hver gang. Han er klar over at han ikke overholdt det vi akkurat ble enig om. Han vil ikke vekke mamaen sin heller, så det er heller ikk strategi. Han er generelt treg.

Så når kan vi regne med at han husker noe sånt?

Når jeg ser sånt om 13-åringer blir jeg litt oppgitt. Vi slår nokså hardt ned på "frivillig glemsel", men treåringen er tydeligvis ikke i stand til å huske ennå...!? 

Anonymkode: 079e5...b86

For å svare på overskriften: aldri.

Og 3 år?? tuller du? Da skal man ikke måtte være stille....Man kan jo prøve på en positiv måte, men det er også alt.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette synes jeg er helt greit  Jeg skrev jo lenger opp her at vi er veldig strenge på å ta hensyn og være stille om noen sover, men det er ALLTID lov å komme hvis det er noe. 

Anonymkode: f0ec5...c1d

Jada, bare litt morsomt at han anstrenger seg for å være stille samtidig som han vekker meg når det er meg han skal være stille for ikke å vekke. Også skulle jeg jo egentlig ønske han gikk til pappan som har stått opp med ham i stedet av og til da.

Anonymkode: 2822d...0cd

[AnonymBruker]

Den 7. februar 2016 at 17.52, AnonymBruker skrev:

HVA? Selvfølgelig er barn stille. Her i huset er kravet å være stille når noen sover. Uten diskusjon! Om noen har vært syke og dermed må sove på dagen så skal hele huset være stille. Barn skysses ut for å leke istedet. Om morgenen hvis noen vil sove lenge så er den eller de som står opp stille og tar hensyn. SELVSAGT!

Da hadde jeg eksplodert! Noe som forsåvidt burde prøves om det er slik, for det å lære seg å ta hensyn er noe alle bør. En seksåring skjønner at når alle andre sover skal man være stille, klart, hvis det ikke er noen konsekvenser eller noen som reagerer på det så lærer han det heller ikke. 

Anonymkode: f0ec5...c1d

Det er veldig frustrerende, særlig fordi jeg sover dårlig, og våkner lett. Jeg mener at barn må lære seg å ta hensyn til andre, som for eksempel å prøve å være stille tidlig om morgenen når de fleste i huset fortsatt sover. Jeg jobber en del natt, og blir helt ødelagt når jeg ikke får sove når jeg kommer hjem på morningen. Hele dagen er som regel ødelagt da 😲

Jeg hører at far prøver å hysje på barnet, minne h*n på å være stille, setter på en film, lager litt mat osv, for å få barnet til å ta det litt rolig. Men det funker dårlig. Jeg ligger å irriterer meg like mye over fars forsøk på en rolig morgen som barnet som løper, tramper, synger, prater høyt og slamrer med dører 🙈 

Du har kanskje forslag til konsekvenser? Jeg liker ikke å kjefte på hans barn, og mener det må finnes bedre måter å nå gjennom til seksåringen på? 

Jeg har foreslått at far kan ta med seg barnet ut etter at de har stått opp, men da blir jeg bare vekt av treåringen litt senere. Det er og utrivelig å være ute fra 6- halv 7 på morningen på denne tiden, når det fortsatt er mørkt, glatt, kaldt og surt 😬

Anonymkode: 6d865...e38

[AnonymBruker]

Den ‎07‎.‎02‎.‎2016 at 11.36, AnonymBruker skrev:

Vi har fire barn, og jeg husker liksom ikke utviklingsstadiene...minstegutten er ca treogethalvt.

I morges sov mama litt lenger og jeg, pappa, ba han om å være stille. I bokstavelig talt neste øyeblikk skreik han, sang kjempehøyt, slå en bil i veggen osv.

Når jeg påpekte det etterpå ble han flau hver gang. Han er klar over at han ikke overholdt det vi akkurat ble enig om. Han vil ikke vekke mamaen sin heller, så det er heller ikk strategi. Han er generelt treg.

Så når kan vi regne med at han husker noe sånt?

Når jeg ser sånt om 13-åringer blir jeg litt oppgitt. Vi slår nokså hardt ned på "frivillig glemsel", men treåringen er tydeligvis ikke i stand til å huske ennå...!? 

Anonymkode: 079e5...b86

Stillhet i en sånn grad og av en slik lengde som du forventer må du nok vente med til barnet er rundt skolestartalder. Selv da vil det fort glemme seg.

For øvrig er det en uting at hele huset skal ta hensyn til at en person vil sove lenge. Enten sover personen seg gjennom de jordskjelvene man kan forvente med barn i den alderen, personen putter i ørepropper, eller personen står opp.

Og å gjøre han flau gang på gang... Stakkars lille poden. Fortsetter du slik, kommer han til å bli redd for deg.

Anonymkode: d25ac...889