Er dette virkelig en så forferdelig "straff"?

[AnonymBruker]

Jeg har en 13 år gammel datter som har en tendens til å "glemme" å gi beskjed om ting når hun er hos venner osv. F.eks som å si ifra at de drar et annet sted osv osv.
I dag var hun hos en venninne som bor et stykke unna, og siden bilen vår er på verksted måtte hun ta buss dit. Jeg fikk vite at hun bare kunne være der til klokken 16:00, fordi familien skulle i et selskap, og de eneste bussene som gikk hjem gikk klokken 16:25 og 19:36. Vi avtalte da såklart at hun skulle ta 16:25 bussen hjem. Da klokken var halv fem sendte jeg en sms hvor jeg spurte om hun var komt seg på bussen, men til svar fikk jeg "nei, jeg glemte det". Jeg ringte henne og spurte hvor hun var, og hun sa at hun fremdeles var ho venninnen, og at hun ikke viste når hun måtte dra (siden de tydeligvis ikke hadde reist enda). Hennes mormor bor ganske nærme, så jeg ga beskjed om å ringe henne og spør om hun kunne vente hos henne til neste buss kom, siden det var ganske lenge til. Hun fikk så beskjed om å ringe meg etter hun hadde snakket med henne. Det gikk litt tid uten at jeg hørte noe, så jeg prøvde å ringe henne igjen uten å få noe svar. Jeg ringte flere ganger uten noe svar, og da jeg ringte til min mor fikk jeg vite at hun ikke hadde ringt henne for å avtale noe.
Nesten en time gikk uten at jeg fikk tak i datteren min, men til slutt klarte jeg å finne nummeret til venninnen hennes og fikk snakket med henne. På dette tidspunktet hadde jeg fått tid til å bli ganske engstelig, for jeg viste jo ikke om hun hadde gått fra huset, siden hun egentlig ikke skulle få være der lenger enn til klokken 16:00, og hun hadde tross alt lovet å ringe mormor å gi beskjed med en gang. Når jeg endelig fikk tak i henne og spurt hva som skjedde fikk jeg som svar, atter en gang at hun hadde glemt det. Venninnen hun var hos skulle tydeligvis ikke dra noe sted likevell, så hun kunne få være der lenger, så hun hadde bare lagt fra seg telefonen og gått på et annet rom.

Jeg er faktisk temmelig sur. Mest fordi jeg har hatt samtalen om hvor viktig det er å gi beskjed og holde det man lover når man lager avtaler MANGE ganger, og likevell "glemmer" hun det.
Hun har tidligere ikke fått noen form for straff pga. dette, men nå føler jeg at grensen er nådd og at hun må få se at det faktisk er konsekvenser av å ikke følge regler man har fått. Hun er tross alt bare 13 år, og til vanlig er vi veldig greie foreldre hvor vi ikke har så strenge regler. Det at hun oppdaterer på hvor hun er og holder avtaler er en av de få tingene jeg "forlanger" av henne.

Jeg sa til min samboer at jeg følte en passende straff var å ta fra henne pc, nettbrett og telefon til mandag. Jeg føler selv at dette egentlig er en mild straff, men da sa han at han syntes synd på henne, og at da kom det til å bli en kjip helg for alle. Jeg mener at hun må se at det blir konsekvenser av handlingene hennes og at vi heller da får tåle en "kjip helg". I samme sekundet ringer min mor for å få en oppdatering, og når jeg da forteller hva som skjedde og sier hva jeg synes er en passende straff så sier hun "men ikke gi henne en sånn straff at du skaper avstand og slikt fra henne. Det er bedre å bare si at du blir engstelig for henne når du ikke får tak i henne". 

Er jeg virkelig SÅ slem? Selv føler jeg jo ikke at dette er noen særlig stor straff, det er jo bare snakk om å være uten elektronikk i kveld og i morgen, men utifra det min mor og samboer sier så virker det som at jeg er kjempestreng.
Hva mener dere?

PS: Jeg vet at jeg kanskje virker litt hysterisk når jeg skriver, men jeg har litt adrenalin i kroppen enda, fra å være engstelig og så sint
Det skal også nevnes at dette blir aller første gang hun faktisk får en slik form for straff, tidligere har det kun vært samtaler hvor jeg forklart hvorfor jeg har blitt sint og at sånn og slik ikke er greit.

Anonymkode: f8c0b...c67

[daemonia]

Jeg synes ikke det er noe urimelig hvis Det er noe som skjer regelmessig. 

At samboeren din ikke synes hun skal miste luksusartikler for litt i overkant av et døgn fordi det da blir kjipt for dere er bare latterlig. Det å ta upopulære avgjørelser som gjør tenåringer sure er del av å være foreldre. Ingen har sagt at det er en dans på roser det der. 

Endret 6. februar 2016 av daemonia

[Darkannie]

Kjør på. Da "glemmer" hun nok ikke så lett å si ifra neste gang. Det må svi litt, ellers er det jo ikke vits.

Hilsen ei mamma med nettbrett/gaming fri helg her også.... 

[AnonymBruker]

Er enig med din samboer og moren din jeg. Hva vil du egentlig oppnå med denne straffen da? Er det ikke mye bedre å ta en samtale med henne og forklare hvor redd du blir? Du oppnår jo bare, som moren din sier avstand og skuffelse fra datteren din. Tenåringer er vimsete og tenker ikke alltid så langt vet du.

Anonymkode: 4dabc...bc1

[AnonymBruker]

26 minutter siden, daemonia skrev:

Jeg synes ikke det er noe urimelig hvis Det er noe som skjer regelmessig. 

At samboeren din ikke synes hun skal miste luksusartikler for litt i overkant av et døgn fordi det da blir kjipt for dere er bare latterlig. Det å ta upopulære avgjørelser som gjør tenåringer sure er del av å være foreldre. Ingen har sagt at det er en dans på roser det der. 

Nei, det er virkelig ingen dans på roser!  Men jeg tåler å være upopulær, så lenge hun lærer.

2 minutter siden, Darkannie skrev:

Kjør på. Da "glemmer" hun nok ikke så lett å si ifra neste gang. Det må svi litt, ellers er det jo ikke vits.

Hilsen ei mamma med nettbrett/gaming fri helg her også.... 

Det er det jeg også tenker, at da "glemmer" hun det kanskje ikke neste gang fordi hun vet at det blir konsekvenser

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Er enig med din samboer og moren din jeg. Hva vil du egentlig oppnå med denne straffen da? Er det ikke mye bedre å ta en samtale med henne og forklare hvor redd du blir? Du oppnår jo bare, som moren din sier avstand og skuffelse fra datteren din. Tenåringer er vimsete og tenker ikke alltid så langt vet du.

Anonymkode: 4dabc...bc1

Jeg har jo hatt denne samtalen med henne allerede flere ganger, men det går jo ikke inn. Så jeg tenker derfor at en "straff" kanskje er det som må til.

Anonymkode: f8c0b...c67

[Teddi]

Jeg ville heller satt meg ned med henne når hun kommer hjem, og atter en gang fortelle viktigheten av å oppdatere dere om hvor hun er, og selvfølgelig hvorfor det er så viktig. Så hadde straffen kommet: "Neste gang du skal et sted, vil jeg ha en sms av deg hver halvtime om hvor du er og hvem du er med. Hvis du ikke gjør dette, kommer du ikke til å få lov til å dra noe før en uke senere. Hvis du fortsetter å glemme å gi meg info, kommer dette til å fortsette til du lærer deg det. Mitt aller største mareritt er at noe skal skje med deg, uten at jeg kan gjøre noen ting for å hjelpe deg."

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 13 år gammel datter som har en tendens til å "glemme" å gi beskjed om ting når hun er hos venner osv. F.eks som å si ifra at de drar et annet sted osv osv.
I dag var hun hos en venninne som bor et stykke unna, og siden bilen vår er på verksted måtte hun ta buss dit. Jeg fikk vite at hun bare kunne være der til klokken 16:00, fordi familien skulle i et selskap, og de eneste bussene som gikk hjem gikk klokken 16:25 og 19:36. Vi avtalte da såklart at hun skulle ta 16:25 bussen hjem. Da klokken var halv fem sendte jeg en sms hvor jeg spurte om hun var komt seg på bussen, men til svar fikk jeg "nei, jeg glemte det". Jeg ringte henne og spurte hvor hun var, og hun sa at hun fremdeles var ho venninnen, og at hun ikke viste når hun måtte dra (siden de tydeligvis ikke hadde reist enda). Hennes mormor bor ganske nærme, så jeg ga beskjed om å ringe henne og spør om hun kunne vente hos henne til neste buss kom, siden det var ganske lenge til. Hun fikk så beskjed om å ringe meg etter hun hadde snakket med henne. Det gikk litt tid uten at jeg hørte noe, så jeg prøvde å ringe henne igjen uten å få noe svar. Jeg ringte flere ganger uten noe svar, og da jeg ringte til min mor fikk jeg vite at hun ikke hadde ringt henne for å avtale noe.
Nesten en time gikk uten at jeg fikk tak i datteren min, men til slutt klarte jeg å finne nummeret til venninnen hennes og fikk snakket med henne. På dette tidspunktet hadde jeg fått tid til å bli ganske engstelig, for jeg viste jo ikke om hun hadde gått fra huset, siden hun egentlig ikke skulle få være der lenger enn til klokken 16:00, og hun hadde tross alt lovet å ringe mormor å gi beskjed med en gang. Når jeg endelig fikk tak i henne og spurt hva som skjedde fikk jeg som svar, atter en gang at hun hadde glemt det. Venninnen hun var hos skulle tydeligvis ikke dra noe sted likevell, så hun kunne få være der lenger, så hun hadde bare lagt fra seg telefonen og gått på et annet rom.

Jeg er faktisk temmelig sur. Mest fordi jeg har hatt samtalen om hvor viktig det er å gi beskjed og holde det man lover når man lager avtaler MANGE ganger, og likevell "glemmer" hun det.
Hun har tidligere ikke fått noen form for straff pga. dette, men nå føler jeg at grensen er nådd og at hun må få se at det faktisk er konsekvenser av å ikke følge regler man har fått. Hun er tross alt bare 13 år, og til vanlig er vi veldig greie foreldre hvor vi ikke har så strenge regler. Det at hun oppdaterer på hvor hun er og holder avtaler er en av de få tingene jeg "forlanger" av henne.

Jeg sa til min samboer at jeg følte en passende straff var å ta fra henne pc, nettbrett og telefon til mandag. Jeg føler selv at dette egentlig er en mild straff, men da sa han at han syntes synd på henne, og at da kom det til å bli en kjip helg for alle. Jeg mener at hun må se at det blir konsekvenser av handlingene hennes og at vi heller da får tåle en "kjip helg". I samme sekundet ringer min mor for å få en oppdatering, og når jeg da forteller hva som skjedde og sier hva jeg synes er en passende straff så sier hun "men ikke gi henne en sånn straff at du skaper avstand og slikt fra henne. Det er bedre å bare si at du blir engstelig for henne når du ikke får tak i henne". 

Er jeg virkelig SÅ slem? Selv føler jeg jo ikke at dette er noen særlig stor straff, det er jo bare snakk om å være uten elektronikk i kveld og i morgen, men utifra det min mor og samboer sier så virker det som at jeg er kjempestreng.
Hva mener dere?

PS: Jeg vet at jeg kanskje virker litt hysterisk når jeg skriver, men jeg har litt adrenalin i kroppen enda, fra å være engstelig og så sint
Det skal også nevnes at dette blir aller første gang hun faktisk får en slik form for straff, tidligere har det kun vært samtaler hvor jeg forklart hvorfor jeg har blitt sint og at sånn og slik ikke er greit.

Anonymkode: f8c0b...c67

Jeg tror jeg ville tatt en alvorsprat med henne denne gangen og forberedt henne på hva som blir konsekvensene neste gang noe lignende skjer, og DA ville jeg gjennomført det. Synes ikke det du skisserer er for strengt i og for seg, men er litt tilhenger av at konsekvensene av en atferd skal være kjent på forhånd.

Anonymkode: a3421...f48

[AnonymBruker]

Sett deg ned og snakk rolig med jenta. Ikke bli sint. Fortell henne at du blir engstelig når du ikke vet hvor hun er, og at du har behov for å få vit det om det skjer endringer i plannene. Si at det holder med en sms om hun blir forsinket, om hun kan ta en senere buss eller drar til en annen venninne, det viktigste er at hun gir beskjed så du slipper å sitte hjemme å være redd for at hun ligger i en grøft eller noe.

Du kan spørre datteren din om hva hun synes burde være en grei avtale. Kanskje datter din "glemmer" fordi hun oppfatter deg som mye mer masete på slikt enn andre foreldre, og derfor synes det er flaut? Hvis de andre venninnene får lov til å være lengre borte enn henne eller de ikke trenger å si ifra om hvor de drar så lenge de er hjemme tidsnok kan det være hun synes du er urimelig. Selv om en 13 åring fremdeles er liten så føler hun seg stor, og det vil antagelig være positivt for forholdet om dere kommer fram til en enighet på dette sammen.

Hvis du ønsker at det å bryte denne avtalen skal ha en konsekvens må denne avtales sammen med datteren på forhånd. Kanskje hun har forslag til en passende konsekvens. Hvis du samarbeider med henne for å finne en løsning vil det bli enklere å løse problemet, men om du bare trer en avtale eller en straff ned over hodet på henne vil hun lett kunne sette seg på bakbeina og trosse deg.

Anonymkode: 2fdac...18f

[Gjest Belle âme]

Må berre:"Likevel er med 1 L...

Aaaaaaanyway, eg synast ikkje det er så ille. Litt meir enn 1 døgn uten pc, mobil osv, overlever dei aller fleste.

Endret 6. februar 2016 av Belle âme

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er virkelig ingen dans på roser!  Men jeg tåler å være upopulær, så lenge hun lærer.

Det er det jeg også tenker, at da "glemmer" hun det kanskje ikke neste gang fordi hun vet at det blir konsekvenser

Jeg har jo hatt denne samtalen med henne allerede flere ganger, men det går jo ikke inn. Så jeg tenker derfor at en "straff" kanskje er det som må til.

Anonymkode: f8c0b...c67

Ja, hvis du vil skape avstand til henne så er jo straff perfekt.

Anonymkode: 4dabc...bc1

[Maleficenta]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 13 år gammel datter som har en tendens til å "glemme" å gi beskjed om ting når hun er hos venner osv. F.eks som å si ifra at de drar et annet sted osv osv.
I dag var hun hos en venninne som bor et stykke unna, og siden bilen vår er på verksted måtte hun ta buss dit. Jeg fikk vite at hun bare kunne være der til klokken 16:00, fordi familien skulle i et selskap, og de eneste bussene som gikk hjem gikk klokken 16:25 og 19:36. Vi avtalte da såklart at hun skulle ta 16:25 bussen hjem. Da klokken var halv fem sendte jeg en sms hvor jeg spurte om hun var komt seg på bussen, men til svar fikk jeg "nei, jeg glemte det". Jeg ringte henne og spurte hvor hun var, og hun sa at hun fremdeles var ho venninnen, og at hun ikke viste når hun måtte dra (siden de tydeligvis ikke hadde reist enda). Hennes mormor bor ganske nærme, så jeg ga beskjed om å ringe henne og spør om hun kunne vente hos henne til neste buss kom, siden det var ganske lenge til. Hun fikk så beskjed om å ringe meg etter hun hadde snakket med henne. Det gikk litt tid uten at jeg hørte noe, så jeg prøvde å ringe henne igjen uten å få noe svar. Jeg ringte flere ganger uten noe svar, og da jeg ringte til min mor fikk jeg vite at hun ikke hadde ringt henne for å avtale noe.
Nesten en time gikk uten at jeg fikk tak i datteren min, men til slutt klarte jeg å finne nummeret til venninnen hennes og fikk snakket med henne. På dette tidspunktet hadde jeg fått tid til å bli ganske engstelig, for jeg viste jo ikke om hun hadde gått fra huset, siden hun egentlig ikke skulle få være der lenger enn til klokken 16:00, og hun hadde tross alt lovet å ringe mormor å gi beskjed med en gang. Når jeg endelig fikk tak i henne og spurt hva som skjedde fikk jeg som svar, atter en gang at hun hadde glemt det. Venninnen hun var hos skulle tydeligvis ikke dra noe sted likevell, så hun kunne få være der lenger, så hun hadde bare lagt fra seg telefonen og gått på et annet rom.

Jeg er faktisk temmelig sur. Mest fordi jeg har hatt samtalen om hvor viktig det er å gi beskjed og holde det man lover når man lager avtaler MANGE ganger, og likevell "glemmer" hun det.
Hun har tidligere ikke fått noen form for straff pga. dette, men nå føler jeg at grensen er nådd og at hun må få se at det faktisk er konsekvenser av å ikke følge regler man har fått. Hun er tross alt bare 13 år, og til vanlig er vi veldig greie foreldre hvor vi ikke har så strenge regler. Det at hun oppdaterer på hvor hun er og holder avtaler er en av de få tingene jeg "forlanger" av henne.

Jeg sa til min samboer at jeg følte en passende straff var å ta fra henne pc, nettbrett og telefon til mandag. Jeg føler selv at dette egentlig er en mild straff, men da sa han at han syntes synd på henne, og at da kom det til å bli en kjip helg for alle. Jeg mener at hun må se at det blir konsekvenser av handlingene hennes og at vi heller da får tåle en "kjip helg". I samme sekundet ringer min mor for å få en oppdatering, og når jeg da forteller hva som skjedde og sier hva jeg synes er en passende straff så sier hun "men ikke gi henne en sånn straff at du skaper avstand og slikt fra henne. Det er bedre å bare si at du blir engstelig for henne når du ikke får tak i henne". 

Er jeg virkelig SÅ slem? Selv føler jeg jo ikke at dette er noen særlig stor straff, det er jo bare snakk om å være uten elektronikk i kveld og i morgen, men utifra det min mor og samboer sier så virker det som at jeg er kjempestreng.
Hva mener dere?

PS: Jeg vet at jeg kanskje virker litt hysterisk når jeg skriver, men jeg har litt adrenalin i kroppen enda, fra å være engstelig og så sint
Det skal også nevnes at dette blir aller første gang hun faktisk får en slik form for straff, tidligere har det kun vært samtaler hvor jeg forklart hvorfor jeg har blitt sint og at sånn og slik ikke er greit.

Anonymkode: f8c0b...c67

Hva skags straff fikk du av din mor når du var på datteren din sin alder? Tipper verre enn dette. Nei syns ikke dette var noen urimelig straff

[Kamikatze]

Synes det kan være greit å vente med å tenke på hvilke konsekvenser noe skal få, til etter at adrenalinet (og eventuelt bråsinne) har forlatt kroppen. Sånn at det blir konsekvens eller straff, og ikke hevn.

Synes det er greit med konsekvens i dette tilfellet, en vekkelse. Men ikke straff. Det bør være forbeholdt de gangene hun gjør noe slemt eller ulovlig. Tenk at dette fort kan oppfattes som en slags frihetsberøvelse hos en som oppfatter seg selv som en ung voksen kvinne, men samtidig er et uerfarent barn.

[Sheherasade]

Hvorfor velge? Du bør prate med henne OG gi henne en nett-fri helg. Himmel, hvorfor synes folk det er katastrofe? Man klarer seg helt fint uten, faktisk. Synes det er helt rimelig. 

[Gjest Ravna]

.

Endret 19. januar 2018 av Ravna

[Gjest Klaveret]

Jeg har oppdratt 3 tenåringer og min erfaring er at de er grunnleggende forskjellig ut fra personlighet. Noen er mye flinkere å si fra, gjerne helt av seg selv, andre lever mer i nuet (som noen kaller fjern) og det å melde fra f.eks hvor en, er er rett og slett ikke i tankene deres. 

Mine tre har vært forskjellige: en i hver ytterkant og en mer middels i forhold til dette. Det vil si at hvilken metode en best får de til å huske ting på blir ulik. Jeg skriver metode fordi jeg synes det er  bedre å lage et opplegg for å forebygge enn for å straffe. F.eks tildele henne et gode dersom hun melder fra som avtalt sammenhengende en uke eller måned, alt etter hvor ofte dere gjør avtaler. Er det ingenting som fungerer med en positiv metode synes jeg man kan forsøke å fjerne goder, slik du vil gjøre.

Det med personlighet og metode for oppdragelse er et spennende tema synes jeg - det trenger langtfra å være riktig å behandle alle barna likt i enhver situasjon ... men nå er jeg langt utenfor tema 

[Gjest Blomsterert]

Syns du gjør det rette. Konsekvenser kan en kalle det,og det er ikke dumt at upassende oppførsel har det. Foreldre tror at "å prate med"alltid er det rette,men det er ikke det. Det er fælt å ikke vite hva tenåringene gjør,hvor de er,og hvor de er på vei. De må vite at sånt skal en ikke glemme å gi beskjed om! Du har sagt fra før. Så nei du er ikke for streng her.

[daemonia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jo hatt denne samtalen med henne allerede flere ganger, men det går jo ikke inn. Så jeg tenker derfor at en "straff" kanskje er det som må til.

Anonymkode: f8c0b...c67

Så da tar du fra disse godene og forklarer hvorfor. 
Noen holder det å snakke med, andre må ha evige repetisjoner og til slutt noe som de faktisk kjenner. Ikke er det noen alvorlig konsekvens hun får heller. 
Ser virkelig ikke hva folk her krisemaksimerer så ekstremt for. Skaper man avstand til barna for å sette foten ned så har man et stort problem i utgangspunktet som ikke har noe med PC å gjøre! 

Det er så idiotisk med denne trenden med å skåne alle mot alt. De skal jo lære seg at handlinger har konsekvenser også. Og dette er en ganske fin og ufarlig måte å lære det på. 

[AnonymBruker]

Jeg lurer bare på en ting. Maser du mye på datteren din, ts? Hun er i en alder hvor det er naturlig å ønske litt avstand fra sine foreldre nå og da. Selvfølgelig bør hun ringe når hun blir sein, og selvfølgelig bør hun prøve å holde en avtale, men du framstår som litt "hysterisk",når du blir engstelig fordi du ikke får tak i henne på en time. Jeg synes også det virker litt urimelig at hu MÅ hjem når venninnen likevel ikke skulle reise vekk. 

Anonymkode: 5991d...045

[AnonymBruker]

7 minutter siden, daemonia skrev:

Så da tar du fra disse godene og forklarer hvorfor. 
Noen holder det å snakke med, andre må ha evige repetisjoner og til slutt noe som de faktisk kjenner. Ikke er det noen alvorlig konsekvens hun får heller. 
Ser virkelig ikke hva folk her krisemaksimerer så ekstremt for. Skaper man avstand til barna for å sette foten ned så har man et stort problem i utgangspunktet som ikke har noe med PC å gjøre! 

Det er så idiotisk med denne trenden med å skåne alle mot alt. De skal jo lære seg at handlinger har konsekvenser også. Og dette er en ganske fin og ufarlig måte å lære det på. 

Veldig enig. For ikke å glemme at en konsekvens for dette kan få positive ringvirkninger fremover. Hun glemmer nok ikke det. Og når hun blir skikkelig fjortis er det veldig greit å ha en konsekvens å referere til neste gang man må ha en samtale om noe. Eks drikking når hun er i den alderen, eller innetider i helgene. Da er det jo bare å minne henne på dette døgnet uten moderne sosiale hjelpemidler.

Forøvrig skal det nevnes at jeg ignorerte foreldrene mine med vilje på den alderen og fikk aldri noe konsekvenser annet enn samtaler . Jeg ble tenåring fra helvete. Mildt sagt. Jeg kunne jo gjøre som jeg ville.

Anonymkode: 8c5ac...0e2

[Ferny]

Da jeg var tretten, så hadde jeg ikke mobil engang. Var hos venninner til langt på kveld uten kommunikasjon med mamma eller pappa. Kan hende det er litt "andre tider" nå, men jeg synes det virker litt hysterisk å tro det har skjedd noe galt med datteren bare fordi man ikke oppnår kontakt på en time. Må være slitsomt for barn å vokse opp i det samfunnet vi har i dag, der man må være tilgjengelig for alle og enhver 24/7. SELVSAGT glemmer en ung jente å ringe hjem når hun lever i øyeblikket sammen med venner. Og klokken fire på ettermiddagen...

Mine foreldre ante ikke hvem av vennene mine jeg dro hjem til etter skolen. Ringte hjem hvis jeg ikke kom til middag klokken fem, men ikke noe mas om hvilken buss jeg kom med etc.

Hun er tretten år gammel. Om hun ser at det blir vanskelig å komme seg hjem eller noe, så ringer hun.

Så lenge barna er hjemme til avtalt tid på kvelden (hva enn den grensen er i ulike familier), så synes jeg de skal slippe å opplyse om at de går videre til en annen venninne eller sånn. Må være slitsomt. Hadde lagt fra meg mobilen for å slippe mas selv...