Gå til innhold

Normalt å ikke tåle andre mennesker?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg tåler vennene, bekjente og familien. Men... Når det kommer til menneskemengder og situasjoner der vi er flere, får jeg problemer. Jeg begynner å mobbe folk i hodet mitt. Jeg får ikke problemer med alle, det er som om enkelte bare provoserer meg mer. F.eks,

- Når det er kø, og det er lite vegetariske tilbud. Det er 3 vegetariske smørbrød igjen. De tre personene foran meg tar dem. Det er ikke igjen flere.

- Budrunde på leiligheter. Ja.. Jo flere som byr, jo vanskeligere er det å få kjøpt. Så har vi disse irriterende menneskene som utnytter forkjøpsretten.

- Når en annen dame vil ha samme mann som du. Særlig når du finner det ut litt etter derr har begynt å treffes. Det blir liksom "se til å se på andre menn". 

- Innvandrere som gjør det skummelt å være kvinne. Hvorfor må de være så intressert i oss? Kan de ikke bli intressert i andre ting, og slutte å plage oss?

- Sunnhetshysterifolk. En gang var jeg nemlig på butikken. Ikke noe smør å se...skulle ha bare en eneste smørklank. Idet jeg går ut, kommer jeg over avisene... "smør kan gjøre deg slank".  Ja..hva slags råd folk ikje prøver for å se bra ut.

Anonymkode: 8b40e...af2

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du skulle altså ønske at flere var som deg? 

Skrevet

det er ikke helt normalt å ikke tåle noen. :ler:

de sier utrolig mye rart altså. at de jobber med masse ting de ikke jobber med, at de bor steder de ikke bor. hva er egentlig poenget med å ljuge om hvor man jobber, eller hvor man bor? er det for å virke bedre enn hva man er? å villede folk? merkelig.

fåtallt ljuger egentlig om sånt, men jeg ser mange spør om hvorfor hun finner opp sånne ting. og det verste er at hun har en kjæreste, eller er gift som sitter der og nikker seg enige med disse papegøyene da. jeg vil påstå at det er mye rarere når såkalte ekte menn sier seg enig i sånt. alt i alt tror jeg dette er misunnelse. sylvi lyshaug har nådd toppen og det skal jo en del til for å nå frem dit.

Anonymkode: b1a33...3ce

Skrevet (endret)

Har du noen gang slitt psykisk? stresser du mye? 

Jeg har også merket disse tingene. Jeg har vel stort sett aldri likt meg i større folkemengder, men jeg irriterer meg grønn over enkelte mennesker, samt at jeg kan bli ekstremt sliten bare av å være i nærheten av noen. Det betyr så absolutt ikke at man skulle ønske det var flere som seg selv der ute. 

Mennesker som MÅ prate sammen i butikken og stå midt i gangen der andre skal frem for å hente varer er noe av det verste jeg vet. 

Dette har jeg ikke sett så ofte, men jeg satt på bussen i fjor en gang og i krysset foran oss gikk det en eldre dame over veien. Det var grønn mann og hun hadde all rett til å være midt i veien så kommer det en bil i kjempefart og det er ikke mye om å gjøre før den bilen hadde kjørt på den dama. Da var jeg så .... sint. (måtte bare få det der ut nå som jeg først var inne på irritasjon)

Endret av marleneK92

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...