Gjest Yellowrose Skrevet 5. februar 2016 #1 Skrevet 5. februar 2016 Dette er noe jeg har reflektert lenge over. Vi må lære alle barn å dele, å ikke slå, og vente på tur. Hvorfor tror barn at det er greit å slå fra de er veldig små? Hvorfor er det ikke omvendt, foreksempel hvorfor faller det dem ikke mer naturlig å gi en klem. En venninne av meg er verdens mest omsorgsfulle mamma, allikevel er hennes 4 åring litt "voldsom" og kan finne på å slå, selvom han vet at det ikke er lov. Hva tenker dere? Må vi lære barn å være snille?
Gjest Herr Heftig Skrevet 5. februar 2016 #2 Skrevet 5. februar 2016 Jeg tror det er fordi at i "gamledager" så var det bare de egoistiske barna som overlevde lenge nok til å få eng barn. Men når man ble voksen så var man avhengig av å være mindre egoistisk for å få inpass i flokken of for at ege barns skulle overleve.
Gjest Yellowrose Skrevet 5. februar 2016 #3 Skrevet 5. februar 2016 1 minutt siden, Herr Heftig skrev: Jeg tror det er fordi at i "gamledager" så var det bare de egoistiske barna som overlevde lenge nok til å få eng barn. Men når man ble voksen så var man avhengig av å være mindre egoistisk for å få inpass i flokken of for at ege barns skulle overleve. Så du tror at det rett og slett er noe man vokser av seg? Det gir jo mening ettersom man endrer seg mye iløpet av årene.
Gjest Herr Heftig Skrevet 5. februar 2016 #4 Skrevet 5. februar 2016 Det tror jeg man gjør, men jeg er ikke sikker på om gjør det uten foreldrenes veiledning.
RompeRusk Skrevet 5. februar 2016 #5 Skrevet 5. februar 2016 (endret) Barn klarer ikke regulere følelsene sine når de er små, og enkelte barn har problemer med å regulere de også i 4-5 års alderen (da de fleste har lært dette noenlunde). Istedenfor å snakke/forklare velger mange å slå når de ikke får viljen sin, blir sinna eller frustrerte, fordi de har lært at det er den mest effektive måten å få oppmerksomhet på. mange med dårlig språk har også utagerene atferd. De aller fleste vokser det heldigvis av seg Endret 5. februar 2016 av RompeRusk 2
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2016 #6 Skrevet 5. februar 2016 For å være helt ærlig, så tror jeg det kun ligger et svar i dette. Når barna fremdeles er unge, så handler alt om dem. De vet ikke at det finnes en som er akkurat som dem selv (en tenkende person med følelser, begjær, lyst, anger, osv). Alle rundt de unge barna er som NPC-karakterer. Altså karakterer uten noe særlig til personlighet eller med noe historie bak. Ettersom man blir voksen, så forstår man mer og mer om at alle rundt oss er så forskjellige, og like samtidig. At alle har noe bak seg, at alle streber for noe, og alle er sine egne hovedkarakterer. Vi må ikke lære barn å være snille, vi må hjelpe de på vei til å forstå verdenen bedre. Det kan ikke bli lært på en dag, det er en prosess som går utover hele barndommen til en person. Anonymkode: e5459...5d3
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2016 #7 Skrevet 5. februar 2016 Det er da voksne også som tyr til slag hvis de bli fortvilte/sinte og ikke klarer å styre følelsene. Dessuten har barn aldri lært at å slå er dumt før de faktisk gjør det. En fireåring som slår er helt hinsides, dette burde man fått av barna før de runder to år minst. Anonymkode: b5f56...982
Gjest Raindrops Skrevet 5. februar 2016 #8 Skrevet 5. februar 2016 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: For å være helt ærlig, så tror jeg det kun ligger et svar i dette. Når barna fremdeles er unge, så handler alt om dem. De vet ikke at det finnes en som er akkurat som dem selv (en tenkende person med følelser, begjær, lyst, anger, osv). Alle rundt de unge barna er som NPC-karakterer. Altså karakterer uten noe særlig til personlighet eller med noe historie bak. Ettersom man blir voksen, så forstår man mer og mer om at alle rundt oss er så forskjellige, og like samtidig. At alle har noe bak seg, at alle streber for noe, og alle er sine egne hovedkarakterer. Vi må ikke lære barn å være snille, vi må hjelpe de på vei til å forstå verdenen bedre. Det kan ikke bli lært på en dag, det er en prosess som går utover hele barndommen til en person. Anonymkode: e5459...5d3 Forskning viser faktisk at barn ganske tidlig blir oppmerksomme på andre mennesker, og det faktum at de kan tenke og føle andre ting enn det de gjør selv. Kort sagt empati. Det vil ikke nødvendigvis si at de forstår eller klarer å ta innover seg et følelsesregister de ikke har opplevd, men de er ikke se egosentriske som man kanskje skulle tro. Denne anbefales:
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå