Hvordan i helvete fører man en samtale med folk?

[AnonymBruker]

Hvis jeg ikke skjerper meg nå kommer jeg til å havne i den jævla situasjonen jeg var i i fjor. Nettopp depresjon som sto på for fullt. Jeg kan ikke la det skje igjen, jeg vil ikke la det skje igjen. Jeg skal på ingen måte la sosial angst ta over i år også. 

Hvordan i helvete kan man føre samtaler med folk man ikke er så god venn med og holde den i gang så det ikke blir noen klein stillhet? Jeg har gått i klasse med noen jenter og gutter som jeg har utrolig lyst til å bli venn med, men jeg klarer søren meg ikke holde en samtale gående med dem og snakker bare om skole med dem en gang i blant. Selvsagt fører ikke da dette til noe vennskap eller bekjentskap på noen måte. 

Jeg har dette problemet at når jeg skal snakke med noen jeg vil bli kjent med eller ''imponere'' så ender det med at jeg stammer, blir tørr i munn og virkelig ikke klarer å komme på noe å snakke med, mens med folk jeg ikke er så opptatt av å imponere, klarer jeg å holde samtale gående i timevis uten klein stillhet og kan da snakke om alt mellom himmel og jord. 

Kan noen tipse? 

- 18 år gammel jente på vg3

 

Anonymkode: da85e...3d7

[Gjest Balian de Ibelin]

Man må ikke føre samtale med folk. Om du ikke vil snakke med noen så er det bare å ikke snakke med dem.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg ikke skjerper meg nå kommer jeg til å havne i den jævla situasjonen jeg var i i fjor. Nettopp depresjon som sto på for fullt. Jeg kan ikke la det skje igjen, jeg vil ikke la det skje igjen. Jeg skal på ingen måte la sosial angst ta over i år også. 

Hvordan i helvete kan man føre samtaler med folk man ikke er så god venn med og holde den i gang så det ikke blir noen klein stillhet? Jeg har gått i klasse med noen jenter og gutter som jeg har utrolig lyst til å bli venn med, men jeg klarer søren meg ikke holde en samtale gående med dem og snakker bare om skole med dem en gang i blant. Selvsagt fører ikke da dette til noe vennskap eller bekjentskap på noen måte. 

Jeg har dette problemet at når jeg skal snakke med noen jeg vil bli kjent med eller ''imponere'' så ender det med at jeg stammer, blir tørr i munn og virkelig ikke klarer å komme på noe å snakke med, mens med folk jeg ikke er så opptatt av å imponere, klarer jeg å holde samtale gående i timevis uten klein stillhet og kan da snakke om alt mellom himmel og jord. 

Kan noen tipse? 

- 18 år gammel jente på vg3

 

Anonymkode: da85e...3d7

Kan det være angst du har i disse situsajonene med mennesker du ønsker å imponere?

Har du forsøkt å snakke med psykolog om dette?

Anonymkode: 1e658...25a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Balian de Ibelin skrev:

Man må ikke føre samtale med folk. Om du ikke vil snakke med noen så er det bare å ikke snakke med dem.

Greia er at jeg vil føre samtale med folk. Jeg vil ha venner og folk jeg kan omgås med så jeg ikke trenger å være alene. Jeg vil ha venner og folk rundt meg som jeg kan le med og ha en god tid sammens med. 

I fjor mista jeg alle mine venner fra ungdomsskolen, og pga. sosial angst klarte jeg ikke skaffe noen nye. Det endte med at jeg bytta skole og nå vil jeg skjerpe meg. Det at jeg ikke hadde noen venner i fjor og var hjemme hele tiden førte til at jeg ble deprimert og at karakterene mine sakte, men sikkert ble dårligere. 

Jeg vil heller ikke være den jenta som bare har èn venn, og ellers er alene og uttafor. 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være angst du har i disse situsajonene med mennesker du ønsker å imponere?

Har du forsøkt å snakke med psykolog om dette?

Anonymkode: 1e658...25a

Ja, jeg har definitivt angst. Angsten var verre på ungdomsskolen (det var i grunn miljøet der som ''ødela'' meg), og jeg har på en måte klart å få meg ut av det ved å utsette meg selv for ubehagelige sosiale situasjoner og trosse min egen komfortsone. 

Jeg har ikke snakka med noen om dette, så har aldri fått lufta tankene rundt dette. Vil heller virkelig ikke gå til psykolog. 

Ts

Anonymkode: da85e...3d7

[AnonymBruker]

Jeg slet også med sosial angst, og har hatt samme problemet som deg, ts. Det har alltid vært mye lettere å prate med folk jeg ikke har sterk trang til å gjøre et godt inntrykk på, og folk jeg bare skal møte en gang og aldri igjen. Med en gang jeg føler at nå er det utrolig viktig at vedkommende liker meg, går jeg i stå av prestasjonsangst. 

Jeg har blitt veldig mye bedre, med ren trening. Blitt tvunget ut på dypt vann i jobbsituasjoner og studier. 

Prøv å stille mye spørsmål. Den gamle "spill ball" klisjeen er faktisk ikke dum. Still et åpent spørsmål, altså noe som krever mer enn ja/nei-svar, som for eksempel hva er yndlingsfilmen din. Så kan du følge opp med, hva er det du liker så godt med den? Da må personen utdype. Så kan du evt spørre mer om filmen, hvem spiller i den, blabla. Eller du kan dele av deg selv, fortell om din yndlingsfilm. Så kan du spørre om vedkommende har sett den. osv. 

Ta tak i svarene, og still oppfølgingsspørsmål. Om du merker at vedkommende svarer kort, og ikke er interessert, enten avslutt samtalen, eller finn noe annet. Det trenger ikke være superinteressant, det kan være helt standard samtalestartefraser, som har du planer for ferien? (hvor, hvorfor akkurat dit?, vært der før? hva har du tenkt å se/gjøre der? reise alene/sammen med andre? hvis du kunne velge helt fritt uten å tenke på økonomi, hva er drømmereisen din? hva er den beste ferien du har hatt? hvordan tilbragte du feriene da du var barn? etc etc). 

Det er som regel mye lettere å føre en samtale når du får den andre personen til å ta seg av mesteparten av snakkingen.. 

Anonymkode: e0b2e...a10

[AnonymBruker]

En viktig tanke å ha i bakhodet er at folk er som regel mest opptatt av seg selv, og vil som oftes ikke legge merke til usikkerheten din. Prøv å gå litt ut av ditt eget hode, og ikke analyser så mye. Når du snakker nok med de på studiet ditt så vil du også bli mer komfortabel med dem og ha mindre behov for å imponere dem. 

Anonymkode: 1a9bf...8e4

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

En viktig tanke å ha i bakhodet er at folk er som regel mest opptatt av seg selv, og vil som oftes ikke legge merke til usikkerheten din. Prøv å gå litt ut av ditt eget hode, og ikke analyser så mye. Når du snakker nok med de på studiet ditt så vil du også bli mer komfortabel med dem og ha mindre behov for å imponere dem. 

Anonymkode: 1a9bf...8e4

Dette tror jeg faktisk stemmer. Har snakket med flere venner om det det siste året, siden jeg har fått fryktelig angst, sagt at jeg føler meg så rar og utrygg osv. Men de oppfatter meg oppegående og normal, det er bare i mitt hode det er kaos. De merker jo ikke om jeg sitter å tenker hele samtalen de forteller om sommerferien sin at "skal jeg se de i øynene nå eller bort, har jeg sett for lenge i øynene dems nå eller er det frekt om jeg ikke gjør det? hvilket spørsmål skal jeg si når det blir stille? " , de oppfatter jo bare at jeg lytter og ser på lytting som en god egenskap

Anonymkode: 8b472...0f9

[Gjest The Lost Dreamer]

Føler med det ts. Sliter med det samme og det er utrolig irriterende

[AnonymBruker]

Det første er at man unngår å banne

Anonymkode: 4e06f...70d

[AnonymBruker]

Den 4.2.2016 at 20.49, AnonymBruker skrev:

Hvordan i helvete kan man føre samtaler med folk man ikke er så god venn med og holde den i gang så det ikke blir noen klein stillhet?

Stillhet er hverken klein eller god, den er bare ...stille. Kleinheten er i ditt hode! Det jeg mener å si, er at det er ikke et krav at skravla skal gå ustanselig. Slapp av, og ikke let febrilsk etter et samtaleemne. Personlig misliker jeg sterkt de som aldri evner å tie, men som bestandig skal hoppe til et nytt emne -. og da gjerne til uinteressante trivialiteter også. Gi heller samtalepartneren anledning til å komme til orde!

Anonymkode: 2b1af...1da