Orker ikke være så sosial som før

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg 28 år, og er på vei inn i et forhold etter å ha vært singel i mange år. Nylig har jeg også begynt i ny jobb som krever en del. Før dette hadde jeg en jobb hvor jeg stort sett hadde masse overskudd etter jobb, og jeg gadd ikke date eller bruke tid på menn. Isteden var jeg mye med vennene mine, og da mener jeg at jeg møtte de aller fleste (5-6 forskjellige) ca en gang i uka hver. Noen møtte jeg sammen, andre møtte jeg alene. Dermed hadde jeg nok minimum 4 avtaler på en uke.

Nå orker jeg ikke dette, spesielt fordi jeg treffer en mann og det tar jo en del av tiden min. Jeg merker vennene mine syns at jeg har trukket meg unna og at jeg ofte på si nei, men mange ganger er det ikke en gang for å være med han, det er for å få noe som helst alenetid og klare å bygge seg opp et overskudd (jeg er introvert).

Som sagt har jeg vært singel lenge, og det er nok uvant at jeg plutselig ikke er det. Men hvordan kan jeg få dem til å forstå at jeg ikke mener å ditche dem? Som det er nå tror jeg ikke at jeg orker mer enn 1, maks 2 avtaler i uka, i tillegg til å treffe han fyren. Hvis jeg også skal rekke å trene en dag eller to så er det ikke mye tid igjen til å være helt alene.

Noen andre som har vært i en lignende situasjon?

Anonymkode: 5d682...be9

[AnonymBruker]

Jepp, jeg sliter med det samme. Men jeg treffer kanskje vennene mine max en gang i måneden, så jeg er verre ute enn deg. Introvert = trenger mye alenetid. 

Du kan enkelt og greit forklare det til dem som du har gjort her. Du har ny jobb, som gjør deg mye mer sliten enn gamlejobben, derfor klarer du ikke treffe dem like ofte. Det er en helt ok og grei beskjed å gi folk, det skjønner folk. Du får frem at det ikke har noe med dem å gjøre, det er ikke fordi du ikke har lyst til å treffe dem. 

Anonymkode: c3426...183

[globalagogo]

En gang i uka pr venn blir for mye for meg, hvertfall. Så jeg forstår kjempegodt at du må trappe ned nå. Skjønner ikke hvordan noen egentlig orker å være sosiale hele tiden? Er det ikke deilig å være alene i blant, og er det ikke synd at du blir anklaget for å trekke deg unna/ditche dem? 

 

Du kan prøve å snakke med dem, si rett ut at du har flere ting å holde på med nå enn før, så dere får ha KVALITETStid og ikke nødvendigvis KVANTITETStid :-) Håper bare de ikke bruker "bros before hoes" mot deg, fordi det er ikke alle som har like stort behov for å være med venner hele tiden. Man kommer i ulike faser, og med ny jobb og ny potensiell kjæreste er det andre ting som går foran ukentlige cafebesøk

 

mulig det bare er meg men...

[AnonymBruker]

Hei, takk for svar dere, følte meg litt bedre nå. Jeg har nok vært langt mer sosial enn det de fleste folk er, og mye er nok fordi jeg tidligere har hatt en jobb hvor jeg har hatt mye overskudd og fritid, i tillegg til at jeg kanskje har fylt singeltilværelsen med en full kalender. Og jeg er faktisk veldig glad i å være alene også, så hvis jeg skal klare å få i alle fall 2 kvelder for meg selv i uka, må jeg nok trappe kraftig ned, ja. 

Har jo også opplevd at mine venninner har trukket seg litt vekk når de har vært i forhold, så det burde vel ikke komme som et sjokk at jeg nå gjør det samme. 

Er enig i at man er i en ny fase nå, det er faktisk en stor del av grunnen til at jeg mer aktivt begynte å lete etter en mann, for jeg ønsket ikke sitte alene i 30-årene mens alle rundt meg er i forhold og helt sikkert også bor sammen. Det kan jo fortsatt hende det skjer, men nå har jeg i alle fall aktivt gjort en innsats for å finne en mann, og da bør jeg vel og jobbe for å gi forholdet nok oppmerksomhet. 

Anonymkode: 5d682...be9