Borte bra, men hjemme best! Har jeg blitt kjedelig?

[AnonymBruker]

Kvinne 25 her. Studerer Vernepleien og har nettopp kjøpt meg hund med kjæresten. I hele mitt liv fram til nå har jeg reist mye, og for en uke siden dro jeg og kjæresten på tur til Roma og jeg ville egentlig bare hjem på denne turen. Jeg savnet norsk mat, hunden, tingene mine, sofaen, og sengen min. Det skal sies at jeg har nettopp flyttet hjemmefra og jeg setter derfor pris på å heller bruke pengene på ting til leiligheten, enn å sløse de bort på tur. Men siden kjæresten var så gira på å reise, så ble jeg derfor med selv om jeg egentlig ikke hadde penger.. Uansett, jeg har reist veldig mye før da jeg backpacket som singel alene i sør-amerika og siden den gang fikk jeg kvoten min. I tillegg til dette har jeg utviklet en flyskrekk pga en traumatisk hendelse da jeg flydde til Mexico, noe som er forferdelig. Jeg har også litt hat for flyplasser, og jeg synes generelt det har blitt stress å reise den siste perioden. Jeg har lagt merke til at jeg aldri har elsket å flytte på meg, fordi da jeg var liten ble jeg fort stresset om jeg var for lenge bort da jeg fort fikk hjemlengsel, og slik har det hele tiden vært men jeg har alltid tenkt at siden alle andre reiser så bør jeg reise selv osv. Jeg har også aldri vært noe flink til å pakke, noe som resulterer i at jeg pakker for mye unødvendig, eller at jeg glemmer alt jeg burde hatt med hjemme. Når jeg ikke hadde det bra i livet ville jeg reise vekk fra alt, men nå som jeg endelig begynner å få orden på boplass, har fått meg kjæreste, har gode framtidsplaner, og har kjøpt meg hund begynner jeg å bli farlig hjemmekjær. Føler nesten at jeg har blitt en gammel kjerring da alle vennene mine vil ha meg med på turer overalt, men jeg har rett og slett ingen interesse eller utbytte av det. 

Er det flere som er slik, og er dette vanlig? Eller er jeg sær?

Anonymkode: 49ee7...e22

[RC]

Du har ikke blitt kjedelig, men det virker som du har funnet ut "hvor du vil være". Og det er jo helt greit! Det er jo ikke slik at fasiten på et bra liv er å reise så mye man bare kan. Man burde jo ikke reise av noen andre grunner enn at man liker å reise!

Jeg er vel i grunn på andre siden av skalaen i forhold til deg, og føler meg mest komfortabel når jeg er ute på tur. Men de periodene jeg reiser ekstra mye, kjenner jeg også av og til på følelsen av å kunne holde seg i ro en liten stund, og da helst i min egen leilighet. Men har jeg vært hjemme 3-4 uker i strekk begynner jeg igjen å kjenne på følelsen av nå MÅ jeg komme meg på reise igjen.

[AnonymBruker]

Det er da vel helt innafor å ikke like å reise? Det er mange som har det slik. Man kan reise verden rundt og likevel være utrolig kjedelig. Man kan aldri forlate byen man bor i, og likevel være interessant og morsom. Bestekompisen min har ikke vært utenlands på over 10 år, og eneste reisene han gjør er til broren sin, tre timers kjøring unna. Han er likevel langt ifra kjedelig. 

Hvorfor MÅ du reise steder, da? Det er mye bra ved å la være. Du sparer både penger og miljøet. 

 

Anonymkode: 76bc3...4ff

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 25 her. Studerer Vernepleien og har nettopp kjøpt meg hund med kjæresten. I hele mitt liv fram til nå har jeg reist mye, og for en uke siden dro jeg og kjæresten på tur til Roma og jeg ville egentlig bare hjem på denne turen. Jeg savnet norsk mat, hunden, tingene mine, sofaen, og sengen min. Det skal sies at jeg har nettopp flyttet hjemmefra og jeg setter derfor pris på å heller bruke pengene på ting til leiligheten, enn å sløse de bort på tur. Men siden kjæresten var så gira på å reise, så ble jeg derfor med selv om jeg egentlig ikke hadde penger.. Uansett, jeg har reist veldig mye før da jeg backpacket som singel alene i sør-amerika og siden den gang fikk jeg kvoten min. I tillegg til dette har jeg utviklet en flyskrekk pga en traumatisk hendelse da jeg flydde til Mexico, noe som er forferdelig. Jeg har også litt hat for flyplasser, og jeg synes generelt det har blitt stress å reise den siste perioden. Jeg har lagt merke til at jeg aldri har elsket å flytte på meg, fordi da jeg var liten ble jeg fort stresset om jeg var for lenge bort da jeg fort fikk hjemlengsel, og slik har det hele tiden vært men jeg har alltid tenkt at siden alle andre reiser så bør jeg reise selv osv. Jeg har også aldri vært noe flink til å pakke, noe som resulterer i at jeg pakker for mye unødvendig, eller at jeg glemmer alt jeg burde hatt med hjemme. Når jeg ikke hadde det bra i livet ville jeg reise vekk fra alt, men nå som jeg endelig begynner å få orden på boplass, har fått meg kjæreste, har gode framtidsplaner, og har kjøpt meg hund begynner jeg å bli farlig hjemmekjær. Føler nesten at jeg har blitt en gammel kjerring da alle vennene mine vil ha meg med på turer overalt, men jeg har rett og slett ingen interesse eller utbytte av det. 

Er det flere som er slik, og er dette vanlig? Eller er jeg sær?

Anonymkode: 49ee7...e22

Høres ut som du har blitt akkurat som kjæresten min. Han orker aldri bli med meg på noe, vil bare være hjemme. Hjemme, hjemme, hjemme. Mulig enkelte ikke ser på det som kjedelig, men jeg synes det.

Anonymkode: 113b6...062

[Hmmmmmm]

Jeg elsker å være hjemme. Hverdagen og helger vil jeg tilbringe hjemme. Men jeg syns det er godt å reise til utlandet i sommerferien. Jeg er ellers på jobb og matbutikk og det er mer en nok i hverdagen. Har husarbeid og hund som må ordnes med og slik går nu dagan:)