Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg bllir 27 år om 3 mnd og er midt i ett brutt som jeg selv valgte og gå ut av etter over 8 år pga at jeg kunn føler vennskap og ingen kjærestefølelser:( Føles riktig på en måte men også tungt siden jeg fortsatt er gla i han.

Men sliter også med tanker som at det virker skummelt å skulle bo alene, begynne på nytt igjen og at jeg føler meg gammel. Mange av mine venner har barn eller er gravide. Blir nok lenge til jeg er der. Også er jeg redd jeg aldri blir å få meg ny kjæreste.

Andre som kjenner seg igjen i disse tankene etter et brudd? Hvordan gikk det? Hvor gamle var dere? Tok det lang tid før ny kjæreste?

 

Hilsen trist jente

Anonymkode: 64ed0...ba0

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg føler det også slik innimellom! Blir snart 26. 

Egentlig er det jo bare dumme tanker fordi jeg er rimelig ung, og har mye å glede meg til. Men synes innimellom det er tungt når stadig fler blir gravide osv. 

 

Redselen for å ikke finne en er jo der. Jeg har nylig kommet ut av et forhold, og når jeg snur om på det så "kunne" jeg jo vært der de andre er, men har valgt å ikke være det ennå fordi det ikke var slik jeg ønsket med partneren min. Tenker at det er bedre å være singel og etterhvert møte en jeg passer bedre med, enn å være i et forhold hvor jeg føler noe mangler . :) 

Anonymkode: 9c258...12c

  • Liker 4
Skrevet

Ja det var slik jeg følte det også, gruet meg til å bo alene. Og ja jeg innrømmer det, det var trist i begynnelsen men etterhvert var det herlig. Bare meg selv å tenke på, ingen sure sokker å rydde opp, ingen krangel om hvem som vasket opp sist, ingen latsabb som bare rotet hele tiden uten å rydde etter seg, bare meg selv. Man blir vant til det men det tar litt tid. Nå har ikke jeg hatt et så langt forhold som deg men to forhold på ca 9 år tilsammen. 

Du er ikke gammel, det er veldig mange single på din alder. Det som er fint nå for tiden er at man alltid kan starte på nytt fordi det vil være mange andre single og i samme situasjon som en selv. Vi lever i en fin tid hvor vi har mye frihet. 

Anonymkode: 4f845...8e5

  • Liker 1
Skrevet

Tror de fleste har godt av å bo alene, for å finne seg selv, bli trygg på seg selv, styre økonomien selv, klare seg selv. Selvstendig før man får seg en kjæreste er et pluss.

  • Liker 5
Skrevet

Husk at det også er fullt mulig å få barn etter at man er 30. Mye kan skje på få år. Fremtiden er det ingen som vet noe om. 

  • Liker 4
Skrevet

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg for et år siden, bortsett fra at jeg var 30, og følte at det var for sent å begynne på nytt. Kjente mildt sagt på panikken for å ikke finne en ny kjæreste, og det er HELT normalt. 

Nå, ett år senere, har jeg det bedre enn noensinne! Slapp av, du har god tid på deg. Nyt singeltilværelsen, du vil fort nok treffe en ny en. 

Anonymkode: f19e8...d64

  • Liker 3
Skrevet

Kjære TS. 

 

Slik du har det nå hadde jeg det for 1 år siden. Da var jeg  26 år og gjorde det slutt med min kjæreste igjennom 7 år og vi var gifte i tillegg.  

Alt av følelser du kjenner på nå vil forsvinne etterhvert. Jeg også måtte begynde helt på nytt igjen med ny leilighet og det å bo helt alene for første gang. Mine nærmeste venninner er godt etablerte med samboer og barn så man føler seg  litt alene i starten. Men ting blir bedre, det lover jeg :)

Jeg også tenkte første tiden om jeg noen gang kom til å få meg en ny kjæreste og stresset litt med dette, men for all del ikke gjør det. Du trenger og bør vere alene litt. Dette sier jeg som har vært en typisk kjærestejente fordi du kommer til å sette så utrolig stor pris på å se at du mestrer å være alene og til og med nyter det. 

For min egen del har jeg oppdaget at jeg heller ikke trenger om å ta det "første og beste" tilbudet i forhold til menn. Dette har vært en litt "aha-opplevelse" da jeg trodde jeg ikke var spesielt attraktiv på datingmarkedet. Jeg går nå av og til ut på byen og flørter litt med menn, uten at jeg legger så mye mer i det. Det er god følelse og føle man sitter med makten og ha troen på seg selv!

Jeg er fortsatt alene, men tror likevel at det er noen der ute som passer for meg og det kommer det til å være for deg også :)

Anonymkode: 5f9aa...06a

  • Liker 3
Skrevet

Hadde det samme da jeg var 28 år.Eksen dumpet meg og jeg var alene etter 9 års forhold!Evighets student jeg var måtte jeg flytte hjem til min mor pga lite penger.Ting ble bedre og jeg traff min nåværende kjæreste 8 måneder etter, klarte å endelig komme meg videre å flytte ut fra min mor etter ett år. Jeg tenkte at 'jeg aldri kom til å treffe noen så bra som eksen', men jammen så klarte jeg det og til og med bedre :-) Se fremover og med tiden blir ting bedre :-) 

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Det ordner seg :) Jeg møtte mannen i mitt liv når jeg var 30.

Det er mye bedre å gå ut av ett forhold som ikke virker (gjorde det selv i en alder av 27 og slet med samme tankene som deg) også finne den rette mannen å leve med i stede. Forholdene kan ikke sammenliknes. Verden går ikke under selv om man er singel og nærmer seg 30. 

Det som var forskjellen med å være singel i slutten av 20 årene og å være singel i starten av 20 årene var rett å slett at jeg var mye mere kresen på menn. Jeg gadd ikke kaste bort tiden min på noen som jeg ikke så en fremtid med. Så fra jeg var singel til jeg møtte mannen med stor M, så hadde jeg kun kortere forhold på 4-9 mnd. Med en gang jeg kjente at det var noe som skurret, eller det var drama, mistenksomhet, sjalusi og andre negative trekk så var det kroken på døra.

Anonymkode: a135c...d38

  • Liker 3
Skrevet

Takk for svar :) hjelper å lese andres erfaringer.

 

Andre som har?:)

 

Ts.

Anonymkode: 64ed0...ba0

  • Liker 1
Skrevet

HEI :-)

Jo takk du føle meg gammel eg og! Haha!

E i samme situasjon sjøl, 2år eldre enn deg ca.

Jepp og eg trives supert i mitt eget selskap!! 

FANTASTISK :-) Dette er veldig bra, nå kan du fokusere på deg

selv. Og etterhvert så treffer du nok noen andre skal du se :-)

  • Liker 1
  • 6 år senere...
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 4.2.2016 den 1.51):

Jeg bllir 27 år om 3 mnd og er midt i ett brutt som jeg selv valgte og gå ut av etter over 8 år pga at jeg kunn føler vennskap og ingen kjærestefølelser:( Føles riktig på en måte men også tungt siden jeg fortsatt er gla i han.

Men sliter også med tanker som at det virker skummelt å skulle bo alene, begynne på nytt igjen og at jeg føler meg gammel. Mange av mine venner har barn eller er gravide. Blir nok lenge til jeg er der. Også er jeg redd jeg aldri blir å få meg ny kjæreste.

Andre som kjenner seg igjen i disse tankene etter et brudd? Hvordan gikk det? Hvor gamle var dere? Tok det lang tid før ny kjæreste?

 

Hilsen trist jente

Anonymkode: 64ed0...ba0

Hvordan gikk det TS?

Anonymkode: 3eb80...c0d

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 4.2.2016 den 15.02):

Kjære TS. 

 

Slik du har det nå hadde jeg det for 1 år siden. Da var jeg  26 år og gjorde det slutt med min kjæreste igjennom 7 år og vi var gifte i tillegg.  

Alt av følelser du kjenner på nå vil forsvinne etterhvert. Jeg også måtte begynde helt på nytt igjen med ny leilighet og det å bo helt alene for første gang. Mine nærmeste venninner er godt etablerte med samboer og barn så man føler seg  litt alene i starten. Men ting blir bedre, det lover jeg :)

Jeg også tenkte første tiden om jeg noen gang kom til å få meg en ny kjæreste og stresset litt med dette, men for all del ikke gjør det. Du trenger og bør vere alene litt. Dette sier jeg som har vært en typisk kjærestejente fordi du kommer til å sette så utrolig stor pris på å se at du mestrer å være alene og til og med nyter det. 

For min egen del har jeg oppdaget at jeg heller ikke trenger om å ta det "første og beste" tilbudet i forhold til menn. Dette har vært en litt "aha-opplevelse" da jeg trodde jeg ikke var spesielt attraktiv på datingmarkedet. Jeg går nå av og til ut på byen og flørter litt med menn, uten at jeg legger så mye mer i det. Det er god følelse og føle man sitter med makten og ha troen på seg selv!

Jeg er fortsatt alene, men tror likevel at det er noen der ute som passer for meg og det kommer det til å være for deg også :)

Anonymkode: 5f9aa...06a

Hvordan gikk det?😊

Anonymkode: 3eb80...c0d

Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvordan gikk det?😊

Anonymkode: 3eb80...c0d

Hei! Så morsomt at noen fant igjen denne tråden!

 

For min del gikk det veldig bra! Jeg flyttet til en annen kant av landet når jeg var 28 år og møtte en fantastisk mann som jeg giftet meg med og har det så trygt og godt sammen med. Livet jeg hadde som 26 åring virker som et helt annet liv, noe som jeg er ekstremt takknemlig for! Jeg er i tillegg gravid for første gang og gleder meg til å ta fatt på et nytt kapittel med barn og familie til sommeren. Ting skjer som regel for en grunn og fremtiden trenger ikke om å bli dårlig selv om det uvisse virker veldig skummelt. 
 

Klem fra meg!

Anonymkode: 5f9aa...06a

  • Liker 2
  • Hjerte 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 4.2.2016 den 1.51):

Jeg bllir 27 år om 3 mnd og er midt i ett brutt som jeg selv valgte og gå ut av etter over 8 år pga at jeg kunn føler vennskap og ingen kjærestefølelser:( Føles riktig på en måte men også tungt siden jeg fortsatt er gla i han.

Men sliter også med tanker som at det virker skummelt å skulle bo alene, begynne på nytt igjen og at jeg føler meg gammel. Mange av mine venner har barn eller er gravide. Blir nok lenge til jeg er der. Også er jeg redd jeg aldri blir å få meg ny kjæreste.

Andre som kjenner seg igjen i disse tankene etter et brudd? Hvordan gikk det? Hvor gamle var dere? Tok det lang tid før ny kjæreste?

 

Hilsen trist jente

Anonymkode: 64ed0...ba0

Du møter sikkert en ny til sommeren. Slapp av. Fokuser på deg, jobb/utdanning og hobbyer. Ta en skikkelig vårrengjøring i hodet sjel og hjem. 

Skrevet

Følte på det for et tiår siden, da jeg ble skilt. Det viste seg å være en ny lykke.

  • Hjerte 2
Skrevet

Jeg var 29 da jeg gjorde det slutt med min daværende kjæreste gjennom 5 år. 
Møtte min nåværende samboer da jeg var 30. Vi har nå vært sammen i snart 16 år og har 3 barn i alderen 6-13 år.  Det ordner seg. 

Anonymkode: a7d9b...1f8

  • Hjerte 1
Skrevet
lillevill skrev (37 minutter siden):

Du møter sikkert en ny til sommeren. Slapp av. Fokuser på deg, jobb/utdanning og hobbyer. Ta en skikkelig vårrengjøring i hodet sjel og hjem. 

Det er ikke 2016 nå 😄 ts er gift og gravid 

Anonymkode: 26a14...c5c

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 5.2.2023 den 16.57):

Hei! Så morsomt at noen fant igjen denne tråden!

 

For min del gikk det veldig bra! Jeg flyttet til en annen kant av landet når jeg var 28 år og møtte en fantastisk mann som jeg giftet meg med og har det så trygt og godt sammen med. Livet jeg hadde som 26 åring virker som et helt annet liv, noe som jeg er ekstremt takknemlig for! Jeg er i tillegg gravid for første gang og gleder meg til å ta fatt på et nytt kapittel med barn og familie til sommeren. Ting skjer som regel for en grunn og fremtiden trenger ikke om å bli dårlig selv om det uvisse virker veldig skummelt. 
 

Klem fra meg!

Anonymkode: 5f9aa...06a

❤️❤️

Anonymkode: 3eb80...c0d

Skrevet

Så glad jeg blir av de svarene deres! Er 27, føler meg helt fortapt i usikkerhet om jeg kommer til å virkelig finne meg noen. Er ekstremt redd for å ikke gjøre det- samtidig som jeg har tilbud men ingen jeg føler det spesielle for. Tusen takk for svar og er glad på deres vegne❤️

Anonymkode: 3eb80...c0d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...