Hva er greit?

[AnonymBruker]

Har noe jeg synes er vanskelig, og det er hvordan jeg skal forholde meg til folk som mener jeg er for hardhent med hunden min. Det kan f.eks være hvis det kommer barn og han er veldig vill når de vil hilse da legger jeg håden på han for å holde han litt nede når han hilser på små barn. Mange foreldre har reagert på det men det er jo enkelt og greit fordi da er jeg nærmere halsbådet hvis han plutselig skulle bli litt for giret og hoppe.

Andre eksempler kan være at folk synes jeg har han for nært foten min når jeg går i sentrum. Ja jeg tvinger han til å gå inntil foten min med vilje!

Han tas jo også i nakken i enkelte perioder hvor han er eksta sta og vanskelig, noe denne rasen er. Hvis jeg tar han i nakken er det fordi han ikke lyder på kommando der og da og ikke hører etter og f.eks fortsetter og jokke på meg hele dagen eller ikke vil slutte å plage folk jeg har på besøk. Han er litt inpåsliten og han er så sinnsykt nysjerrig.

Noe annet er når jeg velger å legge han i bakken, da fikk jeg rett og slett kjeft. Velger jeg å legge han i bakken er det fordi han blir for brå og hardhent under lek (ikke med tennene altså)

Hunden veier som sagt mye og derfor må jeg bruke teknikker som f.eks å legge han i bakken av og til når han har sine supersta perioder. Hvorfor skjønner ikke folk dette?

Hva mener de jeg skal gjøre hvis han foreksempel er i en peride hvor han utfordrer meg? Skal jeg bare stå å si nei, nei, nei om igjen og omigjen?

Anonymkode: 14c70...ffe

[Rainbow]

Jeg tenker vel at du kanskje heller må begynne å tenke på hvordan du skal forhollde deg til hunden din uten å måtte være hardhendt mot ham. For ja, jeg mener du er for hardhendt og at du bruker metoder som er utdaterte. Han utfordrer deg heller ikke, hunder prøver ikke å klatre på rangstigen. Forskerne som lanserte den teorien har senere gått tilbake og tilbakevist det på det sterkeste. Teorien vokste fram da man forsket på ulver i fangenskap, der man plasserte ulver som naturlig ville levd langt unna hverandre på et lite område. De utagerte av usikkerhet og stress, det var ikke en naturlig flokksetting. 

Å legge ham i bakken mener jeg er brutalt og ikke fører noe sted (siden du fortsatt føler du må gjøre det har han jo heller ikke "lært" noe av det). Jokking er stress. Han jokker på deg fordi han prøver å få utløp for stress. Stress kan komme av at han er under- eller overstimulert, har opplevd noe skummelt eller rett og slett har mye horomoner.

Jeg anbefaler deg på det strerkeste å lese om dempende signaler. Det er hundens språk, som de bruker uten å lage lyd. Det kan være å slikke seg på nesa, snu hodet til siden, gå ned i lekestilling selv om de ikke vil leke, gå i bue, snuse lenge uten at det egentlig er noe å snuse på mm. Jeg er helt sikker på at hunden din bruker disse signalene i disse situasjonen før han gjør det du kaller å utfordre deg og å være sta og vanskelig. Signalene kommer lenge før det skjer noe mer. Dette bildet viser alle signalene en hund gir før den for eksempel biter.

Å ta hunden i nakken er vondt og ubehagelig, og det er også blitt forbudt. Det lærer ham ikke noe annet enn at du er kjip. (Valpemor gjør heller ikke dette) Nå skriver du ikke hvor gammel han er, men er han under to år vil han uansett være veldig hormomstyrt, og de har en periode i pubertet nummer to hvor de rett og slett ikke greier å høre etter eller få med seg ting, men de lærer det egentlig. Hvis man bare fortsetter å lære dem ting vil det gå inn, og du vil se når hormontåka letter at han faktisk har lært noe. Du kan ikke forvente maks konsentrasjon og lydighet fra en hund i puberteten.

Du skal ikke bare stå der og si nei heller. Nei er bare et ord, og så lenge hunden ikke forbinder noe med det kunne du like godt sagt "bløtkake". Hvis du føler du MÅ legge ham i bakken må du rett og slett begynne å lese mer om hundepsykologi og prøve ut nye metoder.

Situasjonene du beskriver ville jeg løst sånn:

Barn som vil hilse i en situasjon der jeg antar han elsker å hilse og det er hilsing som er belønningen hans:
Start i en situasjon der du kan styre belønningen, i form av godbit. Få ham til å sitte. Når han sitter rolig får han godbit. Hvis du setter deg ned for å kose og han begynner å hoppe, reiser du deg opp og snur ryggen til. Det øyeblikket han hopper ned roser du. Dette kan du utikler til at når barn spør om å hilse så får han ikke lov å hilse før han sitter (eller står for den saks skyld) pent og har alle beina plantet på bakken. Hver gang han prøver å hoppe skal barnet stoppe, og helst snu seg vekk. Dette bør øves på en god stund uten barn, så han lærer at hver gang han er for ivrig slutter det kule (det vil si å få hilse) å skje. Altså: Er han rolig får han kose, er han urolig stopper menneskene å gjøre noe gøy og det skjer ingenting. Han får masse ros med det samme han er rolig, om det så er et sekund.

At han går oppå foten din i sentrum: Jeg antar dette er fordi du ikke vil han skal gå i veien for folk og hoppe på dem ellernoe? Eller at han ikke skal dra? Øv mye på å gå i slakt bånd. Hver gang han drar stopper du. Hver. Gang. Når han snur seg mot deg og lurer på hvorfor han ikke kommer noe sted blir båndet litt slakt, da går dere framover. Kanskje kommer dere noen meter,og så må du stoppe igjen. Men de fleste lærer dettte ganske fort. Om det handler om at han ikke skal hoppe på folk ville jeg gjort litt det samme som i hilsesituasjoen over, men siden dette er folk du ikke ønsker han skal snakke til ville jeg brukt godbit. Finne et ord som betyr godbit, feks "bra", og et ord som betyr kontakt, for eksempel at du smatter litt. Start å øve på et lite område, gjerne hjemme. Smatt litt, hunden ser på deg, du sier "bra" og gir godbit. Du går et par skritt, smatter, hunden kommer bort og ser på deg, du sier "bra" og gir godbit. Ettter hvert kan du øke tiden mellom smattelyd - bra og godbit, slik at du kan gå i sentrum med ganske slakt bånd, og når han ser ut til å være på vei bort til noen kan du smatte, han kommer til deg og du kan belønne.

Det at du tar ham i nakken når han "er sta og vanskelig som denne rasen er" som du sier. Ingen raser MÅ behandles hardere enn andre. Du kan sjekke ut videoene til Nando Brown, for eksmepel. Han trener tidligere kamphunder og masse "harde" raser, kun ved bruk av positive metoder. Når han jokker er han som nevnt stressa. Snu deg vekk! Vri deg unna og ikke dytt ham ned. Hvis du tar hendene vekk fra ham og snur deg unna, gjerne mens du rolig sier "gå ned" er det ikke moro lenger. Når du dytter ham ned og spesielt når du påfører ubehag med å ta ham i nakken, gjør du ham mer stressa. Når han ikke får jokka bort stresset vil han etter hvert lete etter andre utveier for det. 

Om han maser på gjestene dine, få dem til å ignorere ham. Samme om han setter seg helt oppå dem. Snu seg vekk. Ikke klappe før han har beina i bakken. Når du legger ham i bakken eller tar ham i nakken skjønner han ikke hvorfor, han bare får det ubehagelig og ekkelt. Han rister seg sikkert etterpå, som er en måte å få vekk stress og ubehag på. 

Om han ikke slutter kan du lære ham å gå på plassen sin - men da må du først gjøre plassen til noe bra. Et kult sted der han får noe godt. Denne videoen viser hvordan du kan lære en hund å gå på plassen sin på kommando. Hun Victoria har mange videoer om triks og ting du kan lære hunden også. Gjør ham mer sliten så han ikke er så "på" hele tiden. Gi ham en kong, lag et søk inne, gjem godbiter på lure steder, tren nesearbeid ute med dagens mat, gå kurs i rallylydighet eller agility eller hva som helst som gjør at han må bruke hodet. Da blir han sliten, og mindre slitsom.

Om han er for brå og hardhendt under lek og du gjør sånne ting blir han forvirra. "Mamma leker med meg, yaaay, men aaaau, hva skjedde nå?!" Når han blir det; stopp. Gå vekk. Reis deg opp, leken slutter. Hver gang han er hardhendt slutter leken. Da lærer han at han ikke kan være voldsom, for da slutter det å være gøy.

Husk at du er omsorgspersonen hans, ikke sjefen hans. Han vet du bestemmer likevel, du avgjør når han får mat, vann og tur. Han vil ikke være sjefen i familien, han vil ha et menneske han kan stole på og som kan veilede ham. Les om positiv trening. Det er ikke fri oppdragelse, det er oppdragelse som er forskningsbasert og som gjør at hunden oppfører seg som du ønsker fordi den har lyst, og fordi den gjerne vil oppnå noe av å gjøre det (få godbit eller kos eller lek), ikke fordi den er livredd for konsekvensene av å la være å gjøre som du sier (bli lagt i bakken, holdt i stramt bånd, holdt i nakken, få kjeft).

Med positiv trening og en forståelse av hundens språk vil dere kommunisere bedre, du vil irritere deg mindre og han vil få brukt hjernen på en god måte. Du vil slippe å ha folk rundt deg som reagerer - de gjør det av en god grunn - men du har jo ikke hatt noen andre ting å gjøre når du har en stor og sterk hund. Det har forøvrig jeg også, og han er utelukkende oppdratt positivt. Likevel hører han på oss og gjør som han skal. Hunder vil også ha noe ut av å gjøre det vi vil, slik som vi vil ha noe ut av å gjøre en innsats på jobben vår. Vi kan ikke forvente at hunden skal høre på oss hele tiden og høre på hvert minste vink for å unngå ubehag hvis de ikke får noe tilbake. Jeg hadde ikke giddet å jobbe uten lønn.

Håper ikke dette var for krasst, det gir deg forhåpentligvsi noen ideer til ting du kan prøve så du slipper å bruke agressivitet for å løse situasjoner der det høres ut som han enten er veldig veldig glad eller veldis stressa (det høres ut som han er begge deler, men i ulike situasjoner). 

Lykke til!

[Tabris]

Veldig bra innlegg, Rainbow! 

[AnonymBruker]

Hei Rainbow. Ser du har litt peiling så kanskje du har råd til meg også (ikke for å kuppe tråden, men er i samme gata).

Vi har en hund som bjeffer på omtrent alle hunder vi møter, den rykker i båndet og skal mot de og begynner å bjeffe. Dette virker naturlig nok skremmende på mange da den er ganske stor. Vi har prøvd forskjellige metoder for å få den til å slutte, f.eks. få den til å sitte når vi se andre hunder komme, el. prøve å holde godbit i hånda for å distrahere, og vi har prøvd som ts, mer i desperasjon av noe annet, å legge i bakken osv. Absolutt ingenting hjelper, og neste gang vi treffer en hund, så er det på igjen. Har du noen andre gode råd?

Anonymkode: bda38...18a

[Tabris]

Jeg er ikke Rainbow, men mitt tips er kindereggmetoden. Evt gå et passeringskurs som baserer seg på denne eller tilsvarende metoder. (Det krever litt teknikk og god kontakttrening og forståelse for klikkeren i bunn, men dette er en svært god metode for å trene på ulike typer forstyrrelser).

http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=226

Alfa og omega for å få dette til å fungere er:

- Avstand. Hvis dere har kommet så nær den andre hunden at din har begynt å bjeffe og styre, så er det antagelig for sent, verken for denne eller andre metoder. Da er hundens stressnivå så høyt at muligheten for læring er liten. For å få kunne jobbe med dette så må du ha såpass stor avstand til forstyrrelsen (her: andre hunder) at du klarer å få kontakt med hunden og få ham til å jobbe og fokusere på deg. I begynnelsen kan det bety at du må gå 50-60 meter ut av veien, og kanskje enda lenger.

- Forståelse for klikker. Du må trene på klikker, slik at lyden av klikkeren (uten at du har godbit i hånda eller hendene i lommen) er nok til at hunden snur seg mot deg i forventning om belønning. Dette går utrolig raskt å lære inn. Du kan bruke stemmen i stedet for klikker, f.eks si et kort "Bra!", men erfaring viser at hunden reagerer bedre på klikker, spesielt i stressede situasjoner.

- Teknikk. Du må ha kontroll på bånd, klikker, godbiter osv. Det høres kanskje lett ut, men er vanskelig i "kampens hete". Tørrtren hjemme på dette med en nøytral forstyrrelse. Få f.eks en medhjelper til å lage en lyd inne i stua som hunden vil snu seg mot, men som hunden ikke blir redd eller gira av. Klikk med en gang hunden snur seg, belønn når hunden snur hodet tilbake. Gjør du dette riktig, så vil du fort se at hunden slutter å reagere på den forstyrrelsen.

Jeg har selv en hund som utagerer i bånd, og har fått gode resultater med denne metoden. Jeg gikk et helgekurs i passering hvor vi lærte denne metoden ordentlig og for meg har det vært gull verdt, og jeg bruker det på alt av forstyrrelser.

[Rainbow]

Takk, begge to! Brenner sånn for at folk skal trene positivt!

Yay, jeg skulle akkurat til å anbefale den metoden jeg også! Tabris har flere år bak erfaringen sin enn meg, så hør på henne!

Må innrømme at vi brukte Kindereggmetoden for å stoppe hunden som ELSKER andre hunder og gjerne sto på to bein i sela og ville bort, men det resulterte i at vår kontaktlyd betydde hund, så han så seg forventingsfullt rundt og lette etter hunden når han hørte den!  Så måttte bytte lyd, og litt andre greier.

Vi brukte den forøvrig bare med lyd istedet for klikker (den hadde jeg sikkert bare rota bort). Så vi smatta litt, han så på hunden og så på oss og fikk godbit. Noen ganger pekte jeg faktisk på hunden og sa "se dit" og så "se på meg", og ga godbit. Det hender fortsatt at det er "for seint" og jeg bare må dra ham unna (i sele), men da er det pga at han blir låst fordi den andre er for nært og sånt. Men det er ikke noe problem i noe særlig grad, og jeg skjønner at agressivitet er et langt større et enn en som bare vil hilse på hele verden!

[Tabris]

Man skal ikke bruke kontaktlyden når man trener kinderegg, men klikker (eller "Bra!"). Betinget forsterker, på godt norsk. Nøkkelen for å unngå at klikket betyr hund er at man skal klikke i det øyeblikket hunden snur seg, ikke når hunden står og ser. At hunden snur seg, selve den første fysiske reaksjonen, er ikke frivillig, den er automatisk. Det er den man skal klikke for. 

Har man kommet så langt at hunden ikke lenger snur seg mot forstyrrelsen, men holder kontakten med eier, så skal man selvsagt klikke og belønne for det. Dette er jo hva man ønsker å ende opp med!

Også selvsagt også bruke klikkeren i andre settinger enn bare å trene kinderegg.

[Rainbow]

Se, mer kunnskap, bra forklart! Jeg hadde en kontaktlyd og en klikkelyd, da, som var nettopp "bra", men timingen hadde jeg litt problemer med. Men han ble veldig mye bedre etter hornontåka letta. Har litt mer å jobbe med der fortsatt, blir jo litt forstyrra av folk med "det er da klaaaart hunden skal hilse"- holdning.

Anyway, tilbake til TS: Jeg er sikker på at hunden din kommer til å slutte å oppføre seg som den gjør om du endrer litt på metodene!

[Tabris]

Hehe, takk. Jeg går instruktørutdannelsen nå, hos han som har skrevet den artikkelen og lanserte den metoden. Så har fått litt ekstra informasjon og kunnskap om akkurat dette.

[Dolly-Duck]

Her har du fått mange gode svar:) Jeg vil anbefale deg boken til Arne Aarestad, 100% positiv hverdagslydighet. Jeg vet han har utgitt en ny nok som omhandler problematferd, den kan kanskje også være smart å lese, men den har jeg ikke selv lest. Kindereggmetoden anbefaler jeg på det sterkeste, har fått til mye forskjellig med den øvelsen. Jokking er som regel stressrelatert og det blir ikke bedre av at du tar han i nakken. Denne typen oppdragelse er gammeldags. Ved positiv trening får du en hund som gjør som du sier fordi det lønner seg, fordi hunden ønsker det, ikke fordi han er redd for straff. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en instruktør som trener positivt, det vil hjelpe masse. EN trener kan lære deg hvordan du skal håndtere de forskjellige situasjonen og gi deg en forståelse for hundends språk og atferd.

Jeg forstår at du har fått kjeft, jeg får fysisk vondt inni meg når jeg treffer hunder på tur som blir lagt i bakken eller tatt i nakken, men jeg tør ikke å si noe. Har derimot gitt klar beskjed til min veninne at hun ikke får ta med hunden til meg om hun skal ta den i nakken, det ødelegger hele dagen min.

[AnonymBruker]

TS her takk for kjempegode svar.

Jeg leser masse lydighetsbøker og er spesielt glad i en som går på dette med threts and trust not chokecollars. Bruker bare godbiter og godsnakk eller et enkelt nei hvis han ikke hører etter til vanlig. Så nei, jeg er faktisk ikke hardhent med han. Glemte liksom og si at dette er en valp 1,8 mnd av stoor rase så han veier nesten 50 kg. Har stort sett stålkontroll på han, men han er utrolig nysjerrig på små barn f.eks.

Det jeg egentlig lurte på her er hvordan jeg skal forklare meg når f.eks en gammel dame begynner å skrike til meg fordi jeg holder han igjen når det kommer barn, å han står nesten på to ben ved siden av meg, mens jeg prøver å gå videre og late som (ovenfor hunden altså) at vi skal motsatt vei. Da roer han seg og går bare å ser etter barna. Noen ganger har vi jo barn på besøk. Og mange av de er redd store hunder, det er i disse tilfellene jeg har lagt han i bakken for at han rett og slett ikke skal skade barnet med klørne eller tyngden sin. Han er veldig lett og legge ned, jeg tar bare lett i bådet hans og knuffer han over enda, og setter en hånd forsiktig mot nakken hans, slik holder jeg han (omså bare med to fingre) og han ligger i ro, han peser ikke, han skriker og spreller ikke så dette er ikke noe han ikke liker, det er bare for at vektbalansen mellom oss i størrelse av og til slår feil.

Hadde også en opplevelse i oslo hvor han aldri hadde vært før. Hadde masse bagasje og skulle over på et rullebånd til toget, følte desverre ikke med på den stakkars hunden min som ikke ville på rullebåndet. Jeg rakk ikke å løpe tilbake når båndet ble stramt så han ble vel dratt inn på rullebåndet, da kom to utenlandske damer og ville ha navnet mitt fordi de skulle anmelde meg. De sa mye rart blandt annet at jeg hadde en kamphund som var ulovelig og farlig, noe som da ikke stemmer. Jeg stod og skjekket kjørne hans med kjempedålig samvittighet når de kom bort til meg, men heldigvis var den ingen skader, han ble bare litt stressa men det glemte han fort. Han finnes ikke nervøs, og løper gjerne etter både flodhester og store lastebiiler om han hadde fått lov.

Problemet er disse menneskene som møter meg i hverdagsituasjoner hvor ting KAN skje, og hvordan de oppfører seg er rett og slett grusomt. Ingen hadde turt og si slike ting hvis jeg f.eks plukket tyggis ut av håret på ungene mens de skrek? Hvis dere skjønner hva jeg mener.

Masse god info fra dere, godt å se at det faktisk finnes hundeeiere som kan litt mer om hva hund faktisk er, tror kanskje det er problemet med disse folkene jeg prøver og gardere meg imot nå.

Også et stort problem at alle kaller han kamphund enda han ALDRI har vært i slosskamp med hverken tisper, hannhunder eller mennesker. Han er forsovet veldig flink men nysjerrig på katter og. Han har aldri bitt eller skadet noen, bare nappet en gutt i votten så han ble litt skremt.

TS

Anonymkode: 14c70...ffe

[AnonymBruker]

Han er absolutt ingen problemhund, bare litt stor og bestemt. Og han har jo selvfølgelig perioder med litt eksta valpe energi merker jeg. Men det blir bedre og bedre for hver mnd og han blir jo bare enklere og enklere og håntere så jeg slipper å ta i han fysisk.

Anonymkode: 14c70...ffe

[Tabris]

Jeg ville gjort to ting:

 

1. Ignorert de som hyler og kommenterer

2. Jobbet kontakt og positive metoder for å unngå at jeg måtte "legge ham i bakken". 

[Dolly-Duck]

Jeg har liksom ikke tro på det å legge hunden i bakken. Men det er klart når du får besøk av barn så er det greit at hunden forholder seg rolig. Og en så stor hund som fremdeles er valpete og litt vilter kan så klart virke skremmende. Men det jeg ville gjort i stedenfor å legge hunden i bakken (selv om det ikke er hardhendt) er lære hunden å gå å legge seg, så kan hunden heller komme å hilse på barna når han er rolig. Når de blir lagt ned så er de i en veldig sårbar possisjon, det er ikke gøy for hunden.