Gå til innhold

Opphengt i livet til eksen.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi har gjort det slutt for 4 år siden. Bruddet var vanskelig for han, mens jeg fant meg en ny ganske raskt og vi flyttet sammen. 

Han har hatt ett par turbulente forhold som han ikke kommet noe vei med. Vi har hatt litt kontakt på mail, han ba om unnskyldning for en del ting som han har gjort mot meg, blant annet voldtekt og psykisk vold. 

Sist vi snakket sammen forklarte han at han hadde det så fint; han skulle bli far og at han har funnet "the one". Jeg ble virkelig glad på hans vegne. Ble nesten litt rørt. Så idag klarte jeg ikke å la vær å snike inn på profilen til han og den nye damen hans. Det som slo meg er at de var ikke engang venner på Facebook?! Bladde gjennom bilder, det ligger fortsatt kommentarer fra han på hennes bilde, som "søte jenten min og søte kjæresten min" osv. Men venner på Facebook er de ikke. Jeg trykte så på hans profil og fant ikke henne på hans venneliste heller. Jeg begynner å tenke at det værste har skjedd, han har brukt vold mot henne eller noe lignende. Jeg forstår ikke hvorfor dette bekymrer meg sånn, jeg burde egentlig drite i det hele og leve livet mitt, men jeg klarer ikke la være å tenke på dette. Vil ikke sende Mail til han og spørre heller, da skjønner jo han at jeg snek inn på deres profiler, og jeg vil ikke bli oppfattet som den stalkeren. For det er jeg ikke. 

Mange tanker svirrer i hodet mitt nå, og jeg trenger noen trøstende ord her. Hva om det klikker fullstendig for han nå og han vil bruke enda mer vold? Skade seg selv kanskje? Eller hva om han går etter meg denne gangen for å ta hevn for et eller annet? Hva bør jeg gjøre og ikke gjøre?

Anonymkode: 4e36c...817

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvordan kan man være glad på noens vegne når personen har voldtatt deg og utøvd psykisk vold?   Du burde være glad du kom deg unna...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått mange runder med meg selv for å klare å slutte å være sint på dette mennesket. Rådet fra psykologen var å tilgi. Jeg trengte å tilgi for å gå videre. Jeg klarte aldri å anmelde det heller. Jeg måtte bare komme meg ut. Og det er jeg glad for. Han har aldri truet meg etter bruddet heller, så da var det liksom "greit". Men klart jeg er redd han, fremdeles.

ts

Anonymkode: 4e36c...817

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Puso skrev:

Hvor gamle er dere?

Jeg er 19 og han er 23. 

Ts

Anonymkode: 4e36c...817

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...