Føler jeg blir behandlet som jeg er 12 år av foreldrene mine!!

[AnonymBruker]

Jeg er 24 år og bor hjemme hos foreldrene mine for øyeblikket da jeg er jobbsøker. Nå har jeg bestemt meg for å flytte til en annen by der kjæresten min bor og prøve å få jobb der.dette får jeg voldsom motstand fra hjemme. De sier de gir meg råd, men jeg føler det som de nesten "truer/tvinger" meg til å ikke gjøre det. Dette pga jobbsituasjonen min, og at det vil tære på forholdet at jeg ikke har jobb i starten. Jeg har lange diskusjoner om dette hjemme, og jeg føler jeg ikke blir tatt på alvor, og de sier jeg ikke gjør gjennomtenkte valg. De skjønner virkelig ikke at dette er noe jeg vil og er motivert for! Noen råd? Jeg orker ikke bli behandlet sånn lenger, og jeg er kjempelei av å krangle. Nå har jeg sendt en SMS der jeg har skrevet at jeg har bestemt meg for å flytte og at det er dette jeg vil osv. Svaret jeg fikk på den smsen var: dette tar jeg ikke nå. Men er jo egentlig ikke noe " å ta " da jeg allerede har bestemt meg.. 

 

Noen tips/råd til hva jeg kan gjøre? Føler jeg blir hatet om jeg gjør dette.

Anonymkode: 2d789...480

[Zoega]

Å flytte til en annen by før du har fått en fast jobb er heller ikke noe jeg ville anbefalt.
Får du støtte fra NAV?
Kommer du til å bidra til leie/mat/faste utgifter som strøm, internett osv, eller kommer du til å "snylte" på han?

Bor han i en større by hvor du VEIT det er muligheter for å skaffe en jobb raskt? For i Oslo for eksempel, der er det veldig mange søkere på få stillinger og derfor vanskelig å få jobb. 

Hvor lenge har dere vært sammen? Å flytte sammen med kjæresten er et stort skritt. Det at du går hjemme hele dagen mens han er på jobb, kan tære på forholdet. Trust me, been there done that. 

Litt for lite info til å gi gode råd.. 

[AnonymBruker]

Tja, det er ikke ideelt. Jeg flyttet en time unna hjemstedet mitt til min samboer uten jobb. Det tok meg 3 mnd å få jobb, det gikk greit. Men det hadde ikke gått greit om det hadde gått lang tid uten å få jobb. Jeg var forøvrig 19 år.

Du er voksen og kan ta egne valg. Ikke krangle med foreldrene dine, bare si at jeg flytter og håper dere vil støtte meg.

Anonymkode: 27863...c09

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Zoega skrev:

Å flytte til en annen by før du har fått en fast jobb er heller ikke noe jeg ville anbefalt.
Får du støtte fra NAV?
Kommer du til å bidra til leie/mat/faste utgifter som strøm, internett osv, eller kommer du til å "snylte" på han?

Bor han i en større by hvor du VEIT det er muligheter for å skaffe en jobb raskt? For i Oslo for eksempel, der er det veldig mange søkere på få stillinger og derfor vanskelig å få jobb. 

Hvor lenge har dere vært sammen? Å flytte sammen med kjæresten er et stort skritt. Det at du går hjemme hele dagen mens han er på jobb, kan tære på forholdet. Trust me, been there done that. 

Litt for lite info til å gi gode råd.. 

Jeg får ikke støtte fra NAV, men skal studere over nett så får fra Lånekassen. Jeg bor i Drammen, han bor i Bergen. Vi har vært sammen snart et år. Jeg kommer ikke til å bare gå hjemme, men jobbe med studiet og søke jobber

 

Ts

Anonymkode: 2d789...480

[Zoega]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ikke støtte fra NAV, men skal studere over nett så får fra Lånekassen. Jeg bor i Drammen, han bor i Bergen. Vi har vært sammen snart et år. Jeg kommer ikke til å bare gå hjemme, men jobbe med studiet og søke jobber

 

Ts

Anonymkode: 2d789...480

Ok..
Jeg flyttet fra en mindre by til en litt større by hvor min daværende kjæreste/samboer bodde. Jeg skulle studere og få meg jobb for å dekke leiekostnader, og fikk støtte fra lånekassen i tillegg. Privatskole, så det var ganske dyrt pr mnd. 
Jeg var mange mil unna familie og venner. Det var ikke en like stor distanse som Drammen - Bergen, men likevel en prøvelse å bo så langt unna. 
Han hadde hele sitt liv der, og det var tider jeg følte meg sinnssykt ensom, selv om han da var "verdens beste" og alt det der. 
Jeg gikk uten jobb i 4 måneder. Søkte alle deltidsstillingene jeg fant, men fikk bare avslag. For hvert avslag som kom, ble sparekontoen gradvis tømt. Kunne jo ikke bo gratis med han, så til leie var det 5000. Mat betalte jeg også på, ville heller ikke spise av hans lønn - bokstavelig talt. 
Jeg skulle også jobbe med studiet og søke jobber, men fakta er at mesteparten av tiden gikk med til å sitte inne i leiligheten og vente på at han skulle komme hjem fra jobb... 
Det ble også veldig upersonlig å bo sammen med kjæresten i hans leilighet, alle møbler var hans, hånddukene var hans, til og med alt av kjøkkenutstyr var hans. Jeg betalte inn på hans lån, uten å få noe igjen. 

Det er ikke så glamorøst som det kan høres ut som. Jeg anbefaler deg at du søker jobber i Bergen FØR du flytter. Dra gjerne til Bergen på intervjuer, se byen, vær med kjæresten. 
Ikke flytt hvis du ikke har inntekt - det er mitt råd til deg.  
Sjekk også med NAV om du kan få trygd av noe slag, mens du søker jobber. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Zoega skrev:

Ok..
Jeg flyttet fra en mindre by til en litt større by hvor min daværende kjæreste/samboer bodde. Jeg skulle studere og få meg jobb for å dekke leiekostnader, og fikk støtte fra lånekassen i tillegg. Privatskole, så det var ganske dyrt pr mnd. 
Jeg var mange mil unna familie og venner. Det var ikke en like stor distanse som Drammen - Bergen, men likevel en prøvelse å bo så langt unna. 
Han hadde hele sitt liv der, og det var tider jeg følte meg sinnssykt ensom, selv om han da var "verdens beste" og alt det der. 
Jeg gikk uten jobb i 4 måneder. Søkte alle deltidsstillingene jeg fant, men fikk bare avslag. For hvert avslag som kom, ble sparekontoen gradvis tømt. Kunne jo ikke bo gratis med han, så til leie var det 5000. Mat betalte jeg også på, ville heller ikke spise av hans lønn - bokstavelig talt. 
Jeg skulle også jobbe med studiet og søke jobber, men fakta er at mesteparten av tiden gikk med til å sitte inne i leiligheten og vente på at han skulle komme hjem fra jobb... 
Det ble også veldig upersonlig å bo sammen med kjæresten i hans leilighet, alle møbler var hans, hånddukene var hans, til og med alt av kjøkkenutstyr var hans. Jeg betalte inn på hans lån, uten å få noe igjen. 

Det er ikke så glamorøst som det kan høres ut som. Jeg anbefaler deg at du søker jobber i Bergen FØR du flytter. Dra gjerne til Bergen på intervjuer, se byen, vær med kjæresten. 
Ikke flytt hvis du ikke har inntekt - det er mitt råd til deg.  
Sjekk også med NAV om du kan få trygd av noe slag, mens du søker jobber. 

Jeg bodde i Bergen 1 år da jeg studerte der, så jeg har venner og kjenner byen relativt godt. Vi skal i tilfelle flytte inn og leie en leilighet sammen, altså at det blir mer "vår" enn "hans".

-TS

Anonymkode: 2d789...480

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bodde i Bergen 1 år da jeg studerte der, så jeg har venner og kjenner byen relativt godt. Vi skal i tilfelle flytte inn og leie en leilighet sammen, altså at det blir mer "vår" enn "hans".

-TS

Anonymkode: 2d789...480

Hvordan skal du betale husleie, strøm, mat, internet og telefon da?

Anonymkode: c31c7...b0c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal du betale husleie, strøm, mat, internet og telefon da?

Anonymkode: c31c7...b0c

Skal studere nettstudier så får fra Lånekassen

-TS

Anonymkode: 2d789...480

[AnonymBruker]

Wow, snakk om å svartmale planene til TS! Ikke alle er like uselvstendige som enkelte her inne. Det virker som om TS har tenkt nøye gjennom situasjonen. Jeg vil bare ønske deg lykke til med flytting og studier  

Anonymkode: 5c730...1ea

[ViljaH]

Bare å si til foreldrene dine at du er myndig så du bestemmer om du skal flytte. Dessuten er det du som skal ta valgene for ditt liv, for det er du som må leve med dem.

(Ikke få barn i Bergen hvis du har tenkt å flytte hjem på sikt)

[Juniper]

Du får bare si at det er opplysninger til informasjon, ikke diskusjon. Og så sier du ikke mer om saken men forbereder deg på å flytte. 

[Gjest Raindrops]

Jeg hadde ikke giddet å diskutere det en gang. Bare flytt, de kommer ikke til å hate deg, og hvis de blir sinte så kommer de over det. Mest sannsynlig er det et uttrykk for omsorg.

[Hulderen]

Når du er 24 år, er det absolutt på tide å flytte hjemmefra. Foreldrene dine burde være glad til. Kanskje de har et annet motiv. Liker de ikke kjæresten din? Det er velkjent at avstandsforhold er vanskeligere å få til å vare. Kanskje de håper at det skal bli slutt mellom dere.

Sjekk hos NAV om du kan ha krav på bostøtte.

[AnonymBruker]

Den 3. februar 2016 at 20.00, AnonymBruker skrev:

Jeg får ikke støtte fra NAV, men skal studere over nett så får fra Lånekassen. Jeg bor i Drammen, han bor i Bergen. Vi har vært sammen snart et år. Jeg kommer ikke til å bare gå hjemme, men jobbe med studiet og søke jobber

 

Ts

Anonymkode: 2d789...480

Altså, jeg er jo enig i at du er voksen og skal gjøre som du vil. Det er ikke noe foreldrene dine skal legge seg så mye oppi.

Men det er fryktelig vanskelig å få jobb i Bergen.. Kan hende du får det, kanskje du har mer erfaring enn det jeg hadde. Men jeg søkte på alt, både på utlyste stillinger, og leverte åpne søknader, og forsøkte gjennom kontakter, og gjennom vikarbyrå. Men fikk ingenting. 

Anonymkode: 85341...f2a

[Hulderen]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg er jo enig i at du er voksen og skal gjøre som du vil. Det er ikke noe foreldrene dine skal legge seg så mye oppi.

Men det er fryktelig vanskelig å få jobb i Bergen.. Kan hende du får det, kanskje du har mer erfaring enn det jeg hadde. Men jeg søkte på alt, både på utlyste stillinger, og leverte åpne søknader, og forsøkte gjennom kontakter, og gjennom vikarbyrå. Men fikk ingenting. 

Anonymkode: 85341...f2a

Om det er vanskelig å få jobb, kommer helt an på hvilke bransjer man søker i. Det er dumt at du ikke fikk jobb i Bergen, men det trenger ikke å bety at TS ikke vil få det.

[Gjest The Lost Dreamer]

Det er i alle fall godt at foreldra dine ikke kaster deg ut døra. Vet om flere foreldre som krever at barna skal flytte ut eller betale for å bo hjemme når de er 18+. Idiotisk etter min mening.

Håper alt ordner seg for deg! Lykke til