Er i slutten av 20-åra, og fortsatt glad i festing og å leve livet.

[AnonymBruker]

Har utdannelse, godt betalt jobb, eget hus, osv. Fyller 29 i år, men lengter egentlig ikke etter fast forhold, familie eller unger. 

Synes det er kjempegøy å drikke pils med kompisene et par ganger i mnd. Liker å ha friheten til å dra nøyaktig hvor jeg vil, når jeg vil (så langt det fungerer med jobben da). Liker også den enorme økonomiske friheten...ser at de fleste på min alder enten er konstant blakke, eller må spare på hver eneste krone til hus/familie/ferier/osv. 

Når det kommer til sex, så får jeg når jeg vil ha, så det er ingen problem. 

Jobben er ekstremt behagelig. Kjenner egentlig aldri at jeg er tom for energi, og "må" koble av. Kan jobbe ekstra mye da jeg ikke har noen faste obligasjoner i privatlivet, som igjen betyr større formue. 

Nå er det riktig nok bare et tidsspørsmål før kompisene mine får seg dame/unger/hus/full pakke. Men personlig trives jeg nøyaktig der jeg er. Det verste er kanskje når utslitte småbarnsfamilier (bekjente, venner av familien, osv.) spør meg når jeg har tenkt å slå meg til ro, starte familie, "bli voksen" (om det er en hetet diskusjon.) 

Det normale og forventede livet virker bare som et enormt tids- og pengesluk. 

Noen andre som tenker det samme? 

Anonymkode: 137c3...f6b

[AnonymBruker]

Jeg er mor, 30 år og synes også fest er kjempegøy enda! Drar stort sett på fest annenhver helg da barnet er hos faren sin. 

Anonymkode: d92c8...98e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har utdannelse, godt betalt jobb, eget hus, osv. Fyller 29 i år, men lengter egentlig ikke etter fast forhold, familie eller unger. 

Synes det er kjempegøy å drikke pils med kompisene et par ganger i mnd. Liker å ha friheten til å dra nøyaktig hvor jeg vil, når jeg vil (så langt det fungerer med jobben da). Liker også den enorme økonomiske friheten...ser at de fleste på min alder enten er konstant blakke, eller må spare på hver eneste krone til hus/familie/ferier/osv. 

Når det kommer til sex, så får jeg når jeg vil ha, så det er ingen problem. 

Jobben er ekstremt behagelig. Kjenner egentlig aldri at jeg er tom for energi, og "må" koble av. Kan jobbe ekstra mye da jeg ikke har noen faste obligasjoner i privatlivet, som igjen betyr større formue. 

Nå er det riktig nok bare et tidsspørsmål før kompisene mine får seg dame/unger/hus/full pakke. Men personlig trives jeg nøyaktig der jeg er. Det verste er kanskje når utslitte småbarnsfamilier (bekjente, venner av familien, osv.) spør meg når jeg har tenkt å slå meg til ro, starte familie, "bli voksen" (om det er en hetet diskusjon.) 

Det normale og forventede livet virker bare som et enormt tids- og pengesluk. 

Noen andre som tenker det samme? 

Anonymkode: 137c3...f6b

Det er mange som deler de samme tankene som deg. Nyt livet som du vil ha det. Ingen kan tvinge på deg barn om du ikke har lyst. Det er bare å drite i de som maser om unger og familie. Kjør ditt eget løp. Det er ditt liv!

Anonymkode: a1f82...fd4

[Okapi]

Både og. Noenlunde samme alder som deg, men er bare sånn semiglad i festing, og har sex omtrent en gang i halvåret. På den annen side har jeg absolutt null behov for å stifte familie. Hadde det ikke vært for at alle de andre hadde forsvunnet inn i familiekvelder hadde jeg vel fortsatt å treffe venner for å finne på ting ganske ofte. Når alle andre tar utgangspunkt i tosomhet og familieliv blir det fort vanskeligere å fortsette som før.

[Gjest Balian de Ibelin]

Jeg har aldri likt å feste. Ikke da jeg var 18, 25 eller nå som jeg er 32. Og jeg lever da livet like mye som de som fester.

Det at man fester betyr ikke at man lever livet noe mer en de som ikke fester,

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke spesielt festglad (er det med nære venner er det en sak, men å dra på fest med fremmede hele tiden synes jeg av og til er for slitsomt), men har heller ingen behov for å starte familie, selv om jeg også nærmer med 30-årene nå. Ble dessuten nettopp singel, og har i grunn heller ikke noe særlig behov for å få meg en ny type i nærmeste framtid. Jeg trives alene, reiser jorden rundt og har det rett og slett bra slik situasjonen er.

Anonymkode: 08f0d...5a9

[AnonymBruker]

TS her: Ja, var vel litt feil å sette festing i fokus. Er vel mer friheten jeg siktet til  

Anonymkode: 137c3...f6b

[Okapi]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her: Ja, var vel litt feil å sette festing i fokus. Er vel mer friheten jeg siktet til  

Anonymkode: 137c3...f6b

Tror ikke frihet blir spesielt riktig heller. Det er jo ikke som om de som gifter seg eller får barn føler de gir opp friheten sin heller, noe mer enn du gir opp kveldsfriheten din ved å dukke opp på en fest.

[Inwe]

Jeg er 27, synes fortsatt det er gøy å gå ut å feste, dra på spontanturer og rett og slett ikke ha noen å forholde meg til. Lengter verken etter familie eller kjæreste.

[AnonymBruker]

18 timer siden, Okapi skrev:

Tror ikke frihet blir spesielt riktig heller. Det er jo ikke som om de som gifter seg eller får barn føler de gir opp friheten sin heller, noe mer enn du gir opp kveldsfriheten din ved å dukke opp på en fest.

Nå er det jo ganske stor forskjell på disse tingene. Du gir opp mer enn en kveld når du gifter deg og får barn. Det legger sterke begrensninger - økonomisk, geografisk m.m. 

Til TS - 29 er enda ungt, lev som du vil. Om du så skulle endre mening senere er det ikke for sent. Snittalderen for etablering (for menn) er over 30 i storbyene. 

Anonymkode: e6de6...9ce

[AnonymBruker]

Man trenger jo ikke slutte leve livet da. Jeg er 35, og lever livet når jeg kan, er singel. Men har kuttet ut "ungdomssfylla", nå er kafe/by/sammenkomster mer en arena for å treffe venner og nye mennesker fremfor grøftefyll. 

Anonymkode: cb6bc...17d

[Belladonna]

Nå er hverken samboer og jeg veldig glade i festing, men vi digger å dra på konserter og å spise ute. For meg syns jeg det er veldig behagelig å ha en fast partner som jeg deler hjem med. Også er det billigere å bo. 

Vi har egentlig bestemt oss for å ikke få barn fordi vi har ikke har det behovet. Statistikken sier at par uten barn er lykkeligere sammen enn par med barn, og det kan jeg egentlig forså. Det er ikke slik at man må ha unger for å "slå seg til ro". Dessuten er det deilig å kunne bruke pengene på kos og hygge enn en baby. 

 

[Teethgrinding]

Det er noe trist over godt voksne mennesker som aldri har fått familie. Jeg vil aldri bli en av dem. For meg har livet definitivt barn som målsetting. Hvorfor ellers skulle vi gidde? Alt for egen nytelse? Ingenting for dine geners videreføring? Det virker litt meningsløst for meg. Personlig er jeg likte fri med kone. Hun må bare leve med at jeg ikke sitter som limt på henne hvert sekund.