Ville dere fått barn i vår situasjon?

[AnonymBruker]

Vi er et par i slutten av 20-årene som har vært samboere noen år. I fjor kjøpte vi en stor leilighet med 2 soverom, og vi har begge veldig lyst til å prøve å få et barn.

Det eneste som holder oss tilbake er samboers jobbsituasjon.

Jeg har en fast og trygg jobb, og tjener greit (500.000). Samboer har nå et vikariat som mest sannsynlig ikke blir fornyet etter august. Vi bor på Vestlandet, som har blitt hardt rammet av oljenedturen. Det kan med andre ord være vanskelig å samboer å finne ny jobb med en gang.

Dette gjør selvfølgelig situasjonen utrygg. Hva tenker dere? Bør vi vente noen år til alt er på plass, eller få et barn nå og håpe at økonomien ordner seg?

Anonymkode: 07782...1a5

[Susa]

Hvis dere klarer dere om han er på arbeidsledighetstrygd, som er ca 62% av lønna han har nå, så ser jeg ikke noen grunn til at dere bør vente.

[Calleia]

Klarer dere dere på din lønn? Han vil vel få noe fra staten om han blir arbeidsledig også? 

Blir det noengang et "perfekt" tidspunkt å få barn på da?

 

[Mearrasámi]

Aldersmessig er dere ikke i hastesonen enda. Tanken økonomisk sett så er dere relativt stabile ettersom du har en fast jobb med normal inntekt og du har en jobb å gå tilbake til etter permisjonen. Et barn koster heller ikke så mye de første årene og om mannen ikke har jobb, kan han fint i den perioden være hjemme med barnet og passe det mens du jobber og heller drøye barnehagen til barnet er større. Dere eier en 3-roms og trenger ikke å oppgradere hjem med det første heller. 

Mine tanker er om mannen ikke finner seg jobb om du ønsker å forsørge både mann og barn? Det lar seg fint gjøre, men bør være innstilt på det. Kanskje samboeren din kan ta videreutdanning i noe som gjør ham mer attraktivt på jobbmarkedet? En vet aldri hvor lenge han vil gå arbeidsløs. Han kan være heldig å få jobb et annet sted relativt fort eller det kan gå en lengre periode. 

Jeg synes dere har det aller meste på stell og dere vil nok klare dere økonomisk. Mange har fått barn i hardere situasjoner. Dere bør heller diskutere det begge to og finne ut om dere er klare til å få barn nå eller om dere bør vente. 

[AnonymBruker]

Ja, det ville jeg absolutt gjort!

Anonymkode: 7168f...470

[loveistheanswer]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er et par i slutten av 20-årene som har vært samboere noen år. I fjor kjøpte vi en stor leilighet med 2 soverom, og vi har begge veldig lyst til å prøve å få et barn.

Det eneste som holder oss tilbake er samboers jobbsituasjon.

Jeg har en fast og trygg jobb, og tjener greit (500.000). Samboer har nå et vikariat som mest sannsynlig ikke blir fornyet etter august. Vi bor på Vestlandet, som har blitt hardt rammet av oljenedturen. Det kan med andre ord være vanskelig å samboer å finne ny jobb med en gang.

Dette gjør selvfølgelig situasjonen utrygg. Hva tenker dere? Bør vi vente noen år til alt er på plass, eller få et barn nå og håpe at økonomien ordner seg?

Anonymkode: 07782...1a5

Synes dere skal følge hjertet. Dere har jo jobb, et hus og et stabilt forhold. Ville ha fått barn om jeg var i deres situasjon ihvertfall  

[AnonymBruker]

3 timer siden, Susa skrev:

Hvis dere klarer dere om han er på arbeidsledighetstrygd, som er ca 62% av lønna han har nå, så ser jeg ikke noen grunn til at dere bør vente.

Nåja.... Det er en øvre grense på det grunnlaget det beregnes % av.

Etter skatt kan du regne med at max utbetalt er ca 20 tusen.

Anonymkode: 6e171...e47

[Gjest Belle âme]

Ja

[AnonymBruker]

Kjør på. Man blir som oftest ikke gravid på første smellen heller, så legg 6-12 mnd'ers prøvetid i potten i tillegg. 

Anonymkode: 1d85e...881

[Sissan1]

Ja.

[AnonymBruker]

Jeg sier ja, dersom dere er villige til å flytte dersom hans situasjon viser seg å bli langvarig utover perioden på dagpenger(2 år ca). 

Fra den tid må man leve på kun din inntekt, og da er han avhengig av å enten ta omskolering(dersom han kan få studielån) eller pendle/flytte dersom han får jobbtilbud et annet sted.

Vi har vært og er i samme situasjon, og markedet er skikkelig ustabilt. Selv vi som bor i Oslo sliter med at begge skal ha fast stabil jobb, og vi kan bare glemme det fra landsdelen vi er fra(derfor vi bor her). 

Vi valgte vente noen år, så kom vi i 30årene og måtte starte prøvingen grunnet alder - og fortsatt er situasjonen ustabil(og utsetter ønsket om barn nummer to). 

Vi tar nok en avgjørelse om å få barn nummer 2 uansett om ikke lenge, siden en av oss har fast jobb. Jeg kommer til å angre resten av livet om jeg velger bort barn frivillig bare pga ustabil jobbsituasjon, jeg skal tross alt være forhåpentligvis i arbeidslivet til en blir pensjonist. At det er ustabilt er kanskje den måten arbeidsmarkedet fungerer på fremover for mange.

Anonymkode: 4e880...4fa