Hvor mye tid skal vi bruke på venniner????

[Mitsi]

Hei alle der ute.

Har dere kontakt med deres nærmeste venner daglig? Jeg har ei vennine som synes at det bør en ha hvis en er gode venner. Jeg har ikke behov for så mye kontakt, og har i tillegg flere venner som jeg føler behov for å bruke tid sammen med. Vi er i nokså like livssituasjoner, med familie og barn, så det er ingen forskjell i tid til disposisjon. Jeg har i det siste trukket meg litt bort, fordi jeg kjenner det blir litt mye,jeg får rett og slett nok av henne. Jeg har og flere venner som jeg føler behov for å bruke tida mi på.

Jeg mener at venner skal kunne være uten kontakt i nokså lang tid, og finne tonen med en gang en treffes, og at en sliter hverandre ut med for mye kontakt.

Har dere andre noen synspunter på dette????12

[Gjest Pus]

Jeg orker nå ikke å ha kontakt med alle vennene mine hverdag. Jeg syns det er kjekt at det går litt tid imellom de gangene vi møtes sånn at det blir litt ekstra kos å se hverandre igjen. eller at en har noe nytt og interesant å snakke om. Jeg har noen få venner jeg ser 1 til 2 ganger i uka. Noen snakker jeg med kanskje hver tredje uke...

Det kommer nå ann på..12

[Gjest sola]

hei

jeg har ikke kontakt med mine venner daglig nei...det har jeg ikke behov for egentlig for de fleste vennene mine driver fortsatt å baserer livet sitt på useriøse forhold og festing hver helg...og det har jeg vokst ifra! trives heller sammen med forloveden , hundevalpen , og å stulle og stelle i huset , jobb og studier ..så det blir ikke hver dag det blir vennineprat nei, men når vi først treffes så er det kjempekoselig

men jeg tror vi alle er forskjellige på dette området

klem

[Gjest sexysadie]

D går i daler og bølger d der m venner, enkelte ganger har jeg mest lyst til å hyle når jeg ser enkelte av dem!

[Væren]

Jeg har et par spesielt gode venner som jeg har daglig kontakt med, gjerne pr. telefon eller tekstmelding, eller besøk.

Ellers har jeg/vi flere gode venner/vennepar som vi treffer noe sjeldnere, noe som pleier å være kjempekoselig når vi endelig treffes. Dette er gjerne i helgene, med hele ungeflokken. Da trives både store og små!

Hverdagen er som regel travel nok i seg selv, men jobb og tre unger som krever sitt, så det blir ikke så mye overskudd til venner som det kanskje burde blitt.

Men det er nok noen venner som har høyere prioritet enn andre. Man må velge.12

[Indira]

Jeg er så heldig å ha hele seks skikkelig nære veninner. Vi har kjent hverandre bestandig!

Jeg snakker med de (noen av de oftere) kansje et par gang i mnd, og ser de enda sjeldnere faktisk!

Men sånn har vi alltid vært, vi er like gode veninner om vi ikke snakkes på 1 år også.

Syns ikke vennskap skal måles i antall telefoner og treff!

12

[Creo]

"Venninner" som på død og liv MÅ være sammen med deg hele tiden, har et problem.

Jeg snakker svært sjelden med venninner og kamerater hver eneste dag!

Vi ringes/treffes når vi har lyst, og det er helt naturlig.

Jeg har mitt eget liv og egne ting å holde på med, og har ikke tid til å "måtte" treffe alle venner hver dag.

Selvsagt setter jeg venner ekstremt høyt på prioriteringslista, men de som blir "avhengige" kutter jeg fort ut.

[Kristian (71)]

"Syns ikke vennskap skal måles i antall telefoner og treff!" var det en som skrev over her...... det er jeg enig i.

Gode venner er de som også forstår at man har et liv uten deres samvær også, som ikke tar det for gitt at man skal være tilgjengelig hele tiden. Et godt vennskap er ikke avhengig av daglig kontakt for at man skal finne tonen og vite hva man skal snakke om når man treffes, kjemien er bare dere allikevel.

Gode venner er også av den typen at de selv tør ta kontakt med en dersom de har et problem, at de trenger noen å snakke med og at det da ikke betyr noe om du egentlig er litt opptatt. De vet du vil ta deg tid til dem når de trenger deg. Og dette gjelder selvfølgelig også andre veien, de er der for deg når du trenger dem, uavhengig av om det er 3 uker siden du ringte dem sist.

Jeg har venner som jeg daglig har kontakt med, kanskje bare via en humoristisk SMS melding, men jeg har også venner det kan gå en måned mellom hver gang vi snakkes eller treffes. Poenget er at begge parter vet at den andre er der og er din venn uansett.

Min bestemor har alltid sagt:

"man kan ha en stor omgangskrets og mange venner, men *ordentlig gode* venner trenger man ikke så mange av. Noen håndfulle gode venner er mer enn nok for de varer livet ut"

_________________

Kristian (71)

1212[ Dette Innlegg er endret av: Kristian (71) den 2002-03-04 22:19 ]

[Væren]

Jeg har noen gode venner som bor i en annen by, vi ses veldig sjelden. Men de gangene vi er sammen, kanskje bare 1 gang i året, er det som om vi møttes i går!

Kristian: Det du sier om at gode venner også selv tør å gi beskjed om de trenger deg, det har jeg opplevd veldig ofte i det siste. Har en kamerat som har hatt det tøft i et forhold, og som selv tok kontakt for å få hjelp og støtte. Nettopp det satte jeg utrolig stor pris på! Det fikk meg til å føle meg som en god venn! Det varmet!

Nettopp slik bør vel et trygt og godt vennskap være!

Klem fra

12

[Nita]

Jeg fikk en gang spørsmål om hva jeg syntes var de 6 viktigste egenskapene ved venner..... og da måtte jeg svare at jeg ikke målte venner etter en slik skala, men at det er nettopp variasjonene i egenskaper som gjør at jeg tiltrekkes av folk. Det eneste egenskapene jeg synes er viktig med venner er at man kan stole på dem, og at de stiller opp når man trenger dem. Og dette går selvfølgelig begge veier

Og alle de som synes kvalitet er viktigere enn kvantitet, jeg henger meg på dem. Vi trenger ulike vennskap i ulike faser av livet vårt!

[@lfa]

I mine "yngre dager" så var jeg nok mer sammen med venner og venninner enn jeg er i dag.

Det var jo fordi vi bodde på samme sted, gikk på samme skole og hadde de samme fritidsinteressene...

Etter hvert flyttet vi til forskjellige plasser, var fortsatt venner, men så ikke så mye til hverandre som vi gjorde tidligere.

Besøkte hverandre i helger, benyttet telefon og brev...

I dag så bor vi fortsatt langt fra hverandre. Men bruker fortsatt mye telefon, sms, og mail. Og besøker hverandre en gang i blant når lommeboka tillater det...

Selv om vi ikke har så mye kontakt som vi en gang hadde, så er vi jo fremdeles like gode venner, og setter stor pris på vennskapet. Dette er jo tross alt barndomsvenner.

Venner som har dukket opp på senere tidspunkt og som befinner seg litt nærmere, ser man jo selvfølgelig oftere.

Men ikke hver dag...

Ikke meningen å slite hverandre helt ut heller, da...

Å vite at man har en venn som stiller opp hvis man trenger det, er nok det som er mest verdifullt ved et vennskap...

12

[Mitsi]

Takk! Det er godt å høre at det finnes flere med samme oppfatning. Den nevnte venninen har vært min vennine siden vi fikk barn (8 år). Jeg anser henne for en av mine beste venner, men hun krever meg med hud og hår. Vi kan møtes i to timer på formiddagen, og samme kveld kan hun ringe og prate i en time. Har andre vennner som vi ser kanskje en gang i halvåret, men praten går og vi trives i hverandres selskap umiddelbart.12

[Thomasine]

Hvor mye tid du trenger/ønsker å vie til dine venner er helt individuelt! Noen har du mere å si/dele med , andre holder det å ha kontakt med sjeldnere. Selv er jeg "avhengig" av mine venner. Jeg har 4 gode venninner, disse snakker jeg med hver uke, noen ganger flere ganger i uka også !! Det skjer så mye i livene våre at jeg ville følt at jeg gikk glipp av mye hvis jeg ikke hadde snakket med dem så ofte. Vi har alle gubbe og barn, men en telefonsamtale( eller flere!!;-) )tar ikke rare tiden - og den er et påskudd for å slippe den svarte boksen som er i stua !!!

Det høres ut som om den venninna du snakker om plager deg. Hvorfor ikke bare si det som det er. Du har ikke samme behov som henne når det gjelder kontakt. Det er greit for henne å vite om det!12

[cath]

Jeg har rett og slett ikke tid og ork til å omgås venner daglig. Har mange bekjente som jeg støter på nå og da. De jeg regner som virkelig gode venner ser jeg sjelden, men vi ringes 1-3 ganger pr mnd.

Har fått mye "kjeft" av enkelte fordi jeg ikke prioriterer venner fremfor hjem og jobb, men det er ikke lett å ta hensyn til alle.

Virkelige venner er de som godtar at jeg tar kontakt når jeg har tid og overskudd. Ofte er de i samme situasjon som meg når det gjelder hjem/familie og arbeid.

Tror nok det er forskjell på single og ikke single også. En samboer/kjæreste eller ektefelle tar tid.

[RaGnA]

Hei!

Ja, hvor mye tid man skal tilbringe sammen med venner?

Ja, hos meg har dette forandret seg en del med årene..

Tidligere var jeg helt avhenigig av å omgås bestevenninna mi, vær dag, og gjerne flere ganger daglig, (på skolen, etter skoletid, og i telefonen på kveldstid) Men dette var når jeg gikk på videregående, og ungdomsskolen.

Etter at vi nå bor langt fra hverandre, treffes vi bare i ferier. Og ellers "oppdaterer" oss, på telefon ca 1 gang i måneden. (men det blir OFTE en laang telefonsamtale 2,5 timer er ikke uvanlig.. )

Men de vennene jeg omgås med nå (her jeg bor). Har jeg kontakt med et par ganger i uka. (enten over telefon, eller besøk.)

Men det er synd at man føler en får dårligere tid til venner, når man er samboer/gift og jobber i tillegg...

Jeg ville gjærne brukt mer tid på mine venner og, men tida strekker desverre ikke til....

Ja, det var mine tanker!

(og jeg måtte inn å rette skriveleifer...) 1212[ Dette Innlegg er endret av: RaGnA den 2002-03-10 09:57 ]