For lite kompatible?

[Leah28]

Begynner å lure på om jeg og kjæresten dessverre har for ulike ønsker når det gjelder fremtiden, så trenger litt innput fra utenforstående.

Vi har vært sammen i 1 år, bor sammen, begge 28 år, jeg i full jobb og han både jobber og studerer.

Planen hans da vi ble sammen, var å være ferdig studert våren 2015, men han ombestemte seg og gikk for master. Et valg jeg var 100 % oppmuntrende til.

Nå har han ombestemt seg igjen, og planen nå er å gjøre Master ferdig, så skifte studierettning og studere i 2 nye år. Dvs 3,5 år med studier til.

Jeg på min side er ferdig med "fest og moro", og er klar for er mer stabilt familieliv med barn ila 1-2 år. Noe som han ikke er interessert i så lenge han er student. Han er fortsatt veldig glad i en fest med kompiser, kollegaer osv. Han bruker mye tid på skole, jobb, fotball og venner. Jeg har alltid følt meg nedprioritert. Selv er jeg vekke halve mnd på jobb så han har plenty alenetid. Men det føles som det dukker opp viktigere ting støtt og stadig, når jeg er hjemme. Det er heller ikke slik at jeg alltid prioriterer han, men for hans del spiller det ingen rolle hvis jeg ikke prioriterer han. 

Jeg har ingen problemer med å godta mye jobb, skole og fotballtreninger når jeg er hjemme, men vil gjerne at han noenganger velger vekk fest og single kompiser.

Så mine 2 spørsmål til dere er hvor mye tid det kan forventes at kjærester bruker på hverandre, og kan det forsvares å slå opp når man er uenig om når man skal ha barn? 

 

Vi har det fantastisk den tiden vi er sammen, og vi er enig om det meste ang fremtiden vår.. Bare ikke tidsbruk på hverandre og tidspunkt for barn..

 

Takker så masse for diverse tanker og råd😊

[frk91]

Han der høres ut som en evig student som ikke ønsker å bli ferdigutdannet(voksen), og komme i gang med det virkelige liv. Hvorfor ønsker han seg ikke barn før han er ferdigutdannet? Du er jo i full jobb, så det hadde ikke vært noe problem med å skulle klare å ta vare på et barn.

Jeg liker å fordele min tid mellom venner og kjæreste 50/50, og selv om man bor sammen er det viktig å prioritere samboeren. Si fra til han om hva du tenker og føler, menn tenker ofte ikke så mye som oss damer, så kan hende han tror du synes det er ok at han tilbringer såpass mye tid med kompiser.

Jeg synes det kan forsvares å slå opp om man er uenige om barn. Jeg sa klart i fra til min kjæreste at jeg hadde lyst på barn før jeg var 30år, og at jeg mest sannsynlig ville starte prøvingen når jeg var 28 år. Hadde ikke han vært enig med meg hadde jeg ikke ønsket å fortsette forholdet. Barn er viktig for meg, og om èn mann ikke ønsker barn, så finnes det mange andre som gjør det.

[AnonymBruker]

1 time siden, frk91 skrev:

Han der høres ut som en evig student som ikke ønsker å bli ferdigutdannet(voksen), og komme i gang med det virkelige liv. Hvorfor ønsker han seg ikke barn før han er ferdigutdannet? Du er jo i full jobb, så det hadde ikke vært noe problem med å skulle klare å ta vare på et barn.

Jeg liker å fordele min tid mellom venner og kjæreste 50/50, og selv om man bor sammen er det viktig å prioritere samboeren. Si fra til han om hva du tenker og føler, menn tenker ofte ikke så mye som oss damer, så kan hende han tror du synes det er ok at han tilbringer såpass mye tid med kompiser.

Jeg synes det kan forsvares å slå opp om man er uenige om barn. Jeg sa klart i fra til min kjæreste at jeg hadde lyst på barn før jeg var 30år, og at jeg mest sannsynlig ville starte prøvingen når jeg var 28 år. Hadde ikke han vært enig med meg hadde jeg ikke ønsket å fortsette forholdet. Barn er viktig for meg, og om èn mann ikke ønsker barn, så finnes det mange andre som gjør det.

Så lenge man gjennomfører sine studier så er man da ikke evig student, man har rett og slett forskjellige prioriteringer på hva man ønsker å jobbe med. 

I dagens arbeidsliv må man ha høyere utdanning, og gjerne flere utdanninger for å komme igjennom et stadig trangere nåløye ettersom arbeidslivet effektiviseres stadig mer, og vi stadig større grad møter den globale konkurransen. 

Det som kan være en dealbreaker er forskjellig ønske om barn, evt. hvis den ene ikke ønsker barn i det hele tatt. 

Anonymkode: 4adeb...d90

[Leah28]

Den 3. februar 2016 at 9.50, frk91 skrev:

Han der høres ut som en evig student som ikke ønsker å bli ferdigutdannet(voksen), og komme i gang med det virkelige liv. Hvorfor ønsker han seg ikke barn før han er ferdigutdannet? Du er jo i full jobb, så det hadde ikke vært noe problem med å skulle klare å ta vare på et barn.

Jeg liker å fordele min tid mellom venner og kjæreste 50/50, og selv om man bor sammen er det viktig å prioritere samboeren. Si fra til han om hva du tenker og føler, menn tenker ofte ikke så mye som oss damer, så kan hende han tror du synes det er ok at han tilbringer såpass mye tid med kompiser.

Jeg synes det kan forsvares å slå opp om man er uenige om barn. Jeg sa klart i fra til min kjæreste at jeg hadde lyst på barn før jeg var 30år, og at jeg mest sannsynlig ville starte prøvingen når jeg var 28 år. Hadde ikke han vært enig med meg hadde jeg ikke ønsket å fortsette forholdet. Barn er viktig for meg, og om èn mann ikke ønsker barn, så finnes det mange andre som gjør det.

Tusen hjertelig takk for svaret ditt. Det var supert å få et perspektiv utenfra;)

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig å se på faktoren at du faktisk ikke føler deg sett og prioritert. Og det kun 1 år inn i forholdet. Du føler sikkert at du må gi etter og være fleksibel på ganske mye for å få en "liten vinn-situasjon" og kvalitetstid med ham, mens det kanskje ikke virker som han legger så mye tanke og prioritering i det å være med deg. 

Dette skjedde med meg i mitt tidligere forhold. Følte at det kun var jeg som avtalte når vi skulle være sammen, jeg som ringte/sendte meldinger først, jeg som la ting til side så vi kunne være sammen, etc. Det som skjedde var at jeg merket mer og mer misnøye, slik som du gjør nå. Det ble flere krangler over bagateller med rota i det at jeg ikke følte meg verdsatt/prioritert. Til slutt orket jeg ikke mer, og det ble slutt etter 3 år. Ikke et veldig langt forhold, men hvis dere krangler allerede etter 1 år, hvordan skal det da gå med de resterende 50?

Anonymkode: d5633...056

[Gjest 2Bhonest]

Den ‎03‎.‎02‎.‎2016 at 9.50, frk91 skrev:

Han der høres ut som en evig student som ikke ønsker å bli ferdigutdannet(voksen), og komme i gang med det virkelige liv. Hvorfor ønsker han seg ikke barn før han er ferdigutdannet? Du er jo i full jobb, så det hadde ikke vært noe problem med å skulle klare å ta vare på et barn.

Jeg liker å fordele min tid mellom venner og kjæreste 50/50, og selv om man bor sammen er det viktig å prioritere samboeren. Si fra til han om hva du tenker og føler, menn tenker ofte ikke så mye som oss damer, så kan hende han tror du synes det er ok at han tilbringer såpass mye tid med kompiser.

Jeg synes det kan forsvares å slå opp om man er uenige om barn. Jeg sa klart i fra til min kjæreste at jeg hadde lyst på barn før jeg var 30år, og at jeg mest sannsynlig ville starte prøvingen når jeg var 28 år. Hadde ikke han vært enig med meg hadde jeg ikke ønsket å fortsette forholdet. Barn er viktig for meg, og om èn mann ikke ønsker barn, så finnes det mange andre som gjør det.

Noe av de verste jeg kan tenke meg som skulle skje under en mastergradutdannelse, er å skulle bli pappa. Vi menn har ikke samme rettigheter som mødre har ved å bli gravid under utdannelse. Helt legitimt å si at det ikke passer å bli foreldre, mens man studerer. (som man  vel og merke)...