Melankolsk og nostalgisk

[Vackra]

Jeg bruker utrolig mye tid på å romantisere fortiden min. De fem siste årene av livet mitt føles veldig innholdsrike og spesielle. Sanger, bilder, følelser, steder, mennesker. Alt minner meg om fortiden, og jeg klarer ikke sette ordentlig pris på nåtiden. Felles for de årene var at jeg var lenge ulykkelig forelsket, var ensom, følte mange negative tanker. Livet mitt fikk en oppsving, og det går bra, men jeg klarer ikke sette pris på det. Det føles ikke lenger euforisk å være glad, det føles mer likegyldig. 

Jeg føler mest når jeg klarer å være nostalgisk for tidligere år. År som ikke egentlig var så bra, men nå husker jeg bare de gode tingene. Jeg drømmer om å slå opp med den fine kjæresten min, bare for å kunne blir eldre og tenke tilbake på den fine tiden vi har sammen, for akkurat nå kjeder jeg meg, selv om jeg opplever fine ting. Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette. Jeg vil gjerne sette pris på nåtiden, men den føles ikke like betydningsfull som minnene mine.

Noen som har lignende erfaringer eller tips? Hva ville en psykolog sagt til dette?

[AnonymBruker]

Det er ikke uten grunn at mange kunstnere sier at kunsten kommer frem når man har det jævlig. Det er noe vakkert i det å være trist. Malere, skuespillere, sangere, dansere. Følelsesfulle kreasjoner er jo det som gjør det til et kunstverk.
Det er godt at de negative årene er over nå og at du greier å sette det sammen til et positivt kunstverk! Livet går i alle daler og til slutt er det jo du selv som sitter med "scrap book'en". Å slå opp med kjæresten fordi du vil bli nostalgisk over forholdet er nok en dårlig ide, men om det bunner i at du kjeder deg så er det kanskje på tide å slå opp. Vet ikke hvor gammel du er, men det er viktig å gjøre det man føler for å oppleve mens man enda kan.
For å trene deg selv til å sette mer pris på nåtiden vil jeg anbefale mindfulness, som er en enkel form for meditasjon. Du vil ikke klare det de ti første gangene, men når du først greier å omstille hjernen til nuet vil du få et anderledes og mer takknemmelig syn på ting, og når teknikken først er lært kan du skru det av og på som en bryter. Jeg bruker det alltid på trikken istedet for å stresse, og når jeg går tur å setter pris på alle omgivelsene og luften jeg puster inn
Vet ikke hva en psykolog ville sagt, dette er ikke noe psykologisk lidelse men en naturlig individuell oppfatning av minner og ønsker om liv.

Anonymkode: 775cd...741

[isbjørnungen]

Mitt triks for å sette pris på nåtiden er å forsøke å se ting rundt meg, og det kan være lurt å begynne i det små. For eksempel å lukke øynene og smile mot solen mens jeg kjenner etter varmen, nyte kulden fra regnet, sitte på bussen/toget og faktisk se på verden som farer forbi. Man kan nyte mye hvis man lærer seg å sette pris på de enkleste ting. 

Fortiden kan ha gode minner, men det beste er ofte å lære seg å sette pris på i dag.