Hvordan kan jeg fortelle mine venninner at jeg er skuffet og såret?

[AnonymBruker]

Rett før sommeren mistet jeg plutselig min storebror pga hjertestopp. Mine venninner var i begravelsen og viste sin medfølelse, men etter det har jeg ikke hørt et pip. Vi har bare møttes på felles treff som har vært tradisjoner for vennegjengen. 

Utenom disse treffene har ikke en eneste en av dem noen gang ringt eller sendt meg melding om hvordan det går med meg/familien min. Dette er jenter jeg har kjent siden barnehagen og de kjenner min familie gått. Jeg er så såret og skuffet. Har følt meg så ensom. Jeg har vært den som har måttet ta kontakt for å spørre om å finne på noe, men de har aldri tid. Jeg snakker ikke om dødsfallet med mindre jeg blir spurt, så det har ikke noe med at jeg demper stemningen eller noe når vi treffes. Jeg synes det er rart at de jeg trodde sto meg nærmest skal ta så avstand fra meg når jeg trenger dem som mest. Kanskje det er en naturlig reaksjon når man ikke vet hvordan man skal forholde seg til venner som har mistet familiemedlemmer? Ikke vet jeg. Jeg sitter i hvertfall her og lurer på en måte å fortelle dem at jeg er skuffet uten å fornærme dem. 

Noen råd? 

Føler jeg både har mistet min bror og mine bestevenninner. 

Anonymkode: bd9f3...8ac

[Gjest Castielz]

Du sier du er skuffet og såret.
Leste ikke HI

[wintergirl]

For det første vil jeg kondolere så mye over tapet av din bror Utrolig trist opplevelse og gjerne en periode man trenger både familie og venner rundt seg. Skjønner at du er skuffet.  Kan hende de også er redde for å si noe dumt, eller ikke vet hvordan de skal forholde seg til dette. Men jeg synes absolutt du kan fortelle dem hva du syns. Du er ikke urimelig av den grunn og dere er venner tross alt og skal kunne snakke med hverandre.  Hvis de er vanskelig å snakke med ,så send dem en felles mld. 

[AnonymBruker]

Dette er dessverre en klassiker. Når noen opplever et dødsfall er det ikke unormalt at folk i starten gir veldig mye. Sender blomster, kommer i begravelsen osv, men når hverdagen kommer forsvinner de. Det er veldig dumt siden man virkelig trenger folk i den tiden. Det som blir ekstra tungt er at du som hadde trengt at noen kanskje pushet deg ut, er det nå du som får den rollen og prøve å få folk med ut. Du har to valg:

1. Si det som det er til de. Jeg føler at etter min bror døde så har du trukket deg unna. Ikke angrip de, men forklar de at du er klar for å finne på noe gøy og du trenger de. De aller fleste vil da ta kontakt med deg igjen. Og dere kan begynne å jobbe med vennskapet igjen. Noen ganger trenger man bare en oppvekker. Tviler på at noen av disse vennene dine gjør det for å være kjip.

2. Du kan finne på ting med folk som er lette å spørre, eller finne nye venner. Ofte trenger bare vennene litt tid. Ja, litt rart at de trenger det, men kan være noe psykisk hos de. De tror at du trenger tid.

Hadde det på helt samme måte når jeg mistet faren min. Jeg tror litt av problemet var at fleste mine vennene så jeg mye på skolen. De var redde for å si noe feil eller gjøre noe feil når vi var på skolen. At jeg skulle feks gråte på skolen. Så de tok heller litt avstand. Ville gi meg tid til å sørge. Tror ikke de gjorde det bevist engang, det var bare noe som skjedde i de.

Når du vet dette kan det hende at dette hjelper deg til å tenke at det er ikke du som har fått pest, det kan bare være vanskelig noen ganger å vite hva man skal gjøre eller si. Da tror man at det er bedre å ikke gjøre eller si noe.

Anonymkode: d2756...9e6

[Gjest FarDareisMai]

Har selv vært den venninnen som ikke torde å si noe. Det er utrolig vanskelig å vite hva man skal si, og alt man vil si føles feil, eller overfladisk, siden sorgen er så dyp. Selv det å si:" si fra hvis jeg kan hjelpe" føles så hult. Tror jeg har lært nå, både etter å ha sett flere miste sine nærmeste, og etter å ha mistet noen jeg er glad i. Håper jeg. 

Tror jeg hadde satt pris på en åpen tilbakemelding, uten å bli anklaget for noe hvis noen hadde følt at jeg trakk meg tilbake. Noe lignende: "jeg følte at dere trakk dere tilbake da jeg trengte dere. Jeg er såret og lei meg pga det. Kan vi løse dette på noe vis." Så fortelle vennene dine hva du ønsker, konkret. F.eks mer tid med dem, eller at du trenger en skulder å gråte på, osv. 

 

Trist at du har mistet broren din,du har min dypeste medfølelse!  Håper at du finner noe som kan hjelpe deg i sorgen!