Hva gjør man med en "håpløs" ungdom?

[AnonymBruker]

En slektning, over 18 år men under 20. Tror alt er så "enkelt". Mener godt men det slår alltid feil. 

Sovnet ved rattet og kræsjet, har kjørt i påvirket tilstand men blitt stoppet av venner etter få meter. Tar opp lån for å betale regninger - er i grunnen ikke interessert i å betale. Har en holdning som sier at alt er enkelt og alt ordner seg, han kan alt og ingen trenger å lære han noe. 

Hva gjør man?? 

Mulig han har noen psykiske problemer han burde snakket om - men hvordan tar man opp ting med en som "vet alt" og "ikke bryr seg"?

Anonymkode: 99040...7f0

[minister-mio]

Slutt å kall han håpløs

[AnonymBruker]

Adhd?

Anonymkode: 2fb95...3d3

[Gjest Marsmallow]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Adhd?

Anonymkode: 2fb95...3d3

Hvorfor koblet du inn adhd? 

[AnonymBruker]

Gi ungdommen masse omsorg. Det må først og fremst være sånn at ungdommen har mennesker som er nær han/henne som ikke påpeker mangler og kritiserer, for det kan fort bli en negativ sirkel av dette. For det har motsatt virkning. Det er også lettere å ta i mot råd og veiledning om man føler seg elsket. 

Anonymkode: 852c6...44d

[AnonymBruker]

TS her. 

Håpløs står i hermetegn, mest fordi jeg ikke visste helt hva jeg skulle skrive i tittelen. 

ADHD har han ikke. Han har flyttet hjemmefra og inn til noen andre slektninger som vekker han om morgenen, lager middag til han er ferdig på jobb (lærling), vasker klær, de spør og er interesserte - og han har nok aldri hatt bedre rammevilkår. Er pliktoppfyllende og trivelig da han er der. Problemene starter så fort det blir helg, og han drar til hjembygda. 

Anonymkode: 99040...7f0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Håpløs står i hermetegn, mest fordi jeg ikke visste helt hva jeg skulle skrive i tittelen. 

ADHD har han ikke. Han har flyttet hjemmefra og inn til noen andre slektninger som vekker han om morgenen, lager middag til han er ferdig på jobb (lærling), vasker klær, de spør og er interesserte - og han har nok aldri hatt bedre rammevilkår. Er pliktoppfyllende og trivelig da han er der. Problemene starter så fort det blir helg, og han drar til hjembygda. 

Anonymkode: 99040...7f0

Rammevilkår, selv om de er gode er overfladisk. Også selv om han oppfører seg godt der, sier det ikke så mye om hvordan han har det. Å ha gode rammevilkår og fysiske rammer rundt seg som er positive, betyr ikke at han har det bra. Jeg får ikke inntrykk av at problemene egentlig starter så fort det blir helg, men heller ut ifra der han bor og er mesteparten av tiden. Er nemlig der vi er mest som også påvirker oss mest. 

 

Anonymkode: 852c6...44d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En slektning, over 18 år men under 20. Tror alt er så "enkelt". Mener godt men det slår alltid feil. 

Sovnet ved rattet og kræsjet, har kjørt i påvirket tilstand men blitt stoppet av venner etter få meter. Tar opp lån for å betale regninger - er i grunnen ikke interessert i å betale. Har en holdning som sier at alt er enkelt og alt ordner seg, han kan alt og ingen trenger å lære han noe. 

Hva gjør man?? 

Mulig han har noen psykiske problemer han burde snakket om - men hvordan tar man opp ting med en som "vet alt" og "ikke bryr seg"?

Anonymkode: 99040...7f0

Han/hun må lære av sine feil og ta konsekvensene. Som noen skrev over, ikke kall slektningen håpløs. Hvorfor skal slektningen "bry seg" hvis han/hun er "håpløs". Gjør det heller tydelig at han/hun kan komme å snakke hvis det er noe. 

Anonymkode: d1938...d86

[AnonymBruker]

Det virker som dette kanskje er noen som har vært vant til at andre tar ansvar?

Send han til et u-land for å jobbe frivillig over en periode. La han se hvordan mennesker i alle aldre er nødt til å klare seg selv andre steder i verden hvor staten ikke kan steppe inn når ting går galt. Plutselig lærer man både ansvar, omsorg, økonomi og at "ting order seg ikke av seg selv".

Og ja, dette er et seriøst forslag.

Anonymkode: 356c2...676

[Gjest The Lost Dreamer]

Tror ikke dette er å være håpløs, men lat og uvitenhet om hvordan det virkelige livet er

Endret 2. februar 2016 av The Lost Dreamer

[Vackra]

Jeg tror ikke han "ikke vet noe om det virkelige livet", men at han kanskje er umotivert til å leve det? Veldig mange mennesker liker å ta ansvar for sitt eget liv. Syntes det er spennende å ha sitt eget sted, ordentlig jobb, handle mat, finne kjæreste, og alle disse ordinære tingene.

Det virker som han kanskje mistrives i hverdagen, og drar hjem for å "leve livet han er vant til"? Kan det bli bedre når lærlingtiden er over og han må få seg en ordentlig jobb? Har han kjæreste, evt hvis ikke vil nok en kjæreste forandre en del.

Problemet her er ikke at han er lat, men at han setter andre menneskers liv i fare. 

[AnonymBruker]

Om det er en slektning av deg er det vel ikke så mye du kan gjøre. Alt av "jeg syns du har et dårlig liv og burde gjøre som jeg sier" holdning kommer ikke til å funke på gutten. Som en annen sa kan det være at han ofte har fått negativ tilbakemelding på hva han gjør og hvem han er siden han var ung. Kanskje lærere ofte kjeftet fordi han var urolig, kanskje foreldre ofte var irriterte. Noe som har gitt en "jeg driter i alt" holdning.

Det er egentlig ikke godt å si hva man skal gjøre i denne situasjonen basert på så lite detaljer, men du er ikke den riktige personen til å hjelpe når du ikke vet grunnen til at han er slik. Med mindre dere har så tett og nært forhold at det ville vært naturlig for å betro seg til deg.

Det beste du kan gjøre er å ikke bli enda en person i rekken av negativitet og fordømmelse. Å si negative ting, ymte frem på at han lever et dårlig liv eller på andre måter viser en dømmende holdning vil ikke ha positiv effekt. I verste fall blir det verre

Anonymkode: 78fa1...6d0

[AnonymBruker]

Lære han budsjetter og dette med bankrenter og lån!
Jeg var bitter i mange år som ung voksen fordi ingen lærte meg noengang konsekvenser av mastercard og lån.
Noen ganger trenger man at en forelder stenger krana så man lærer den harde måten.

Med mer ansvar kommer mer mestringsfølelse og selvtillitt. Vil skape et helvete men han vil takke deg senere ; Begynn å ta symbolsk leie om han fremdeles bor hjemme (da får han også mindre penger til alkohol og rus), vaske egne klær, gjøre streite hyggelige aktiviteter som å hente lillesøster i barnehagen eller være med å besøke mormor, spørre men ikke være for gravende, fortelle om egne historier og erfaringer på en avslappet(vennskapelig og ikke ovenfra og ned) måte, ved at forelder åpner seg vil barnet også bli tryggere på det og da blir det lettere å snakke sammen.
 

Anonymkode: fed6b...8e9

[AnonymBruker]

La han lære litt av sine egne feil, har han ikke lært det så vil han det når inkassokravene kommer - og det gjør de uansett om han syntes det er "så enkelt" eller ikke. 

Anonymkode: 2f4f0...d54

[AnonymBruker]

 Ung, dum og uvitende?

Anonymkode: 6efcc...d4c

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som er umoden slik. Selv om han har passert 20 er han fortsatt så umoden at han ikke gidder å ta ansvar for å komme seg opp om av senga før han blir jaget. Han har droppet ut av vgs 2 ganger, og jeg håper han klarer å fullføre i år. 

Til deg som nevnte ansvar for å hente lillesøster i bhg. Det hadde jeg aldri kunne gjort, da det ville endt med at hun ikke ble hentet 

Jeg håper modenheten kommer etterhvert. 

Anonymkode: 4293b...615

[marleneK92]

Den 2.2.2016 at 21.23, AnonymBruker skrev:

Gi ungdommen masse omsorg. Det må først og fremst være sånn at ungdommen har mennesker som er nær han/henne som ikke påpeker mangler og kritiserer, for det kan fort bli en negativ sirkel av dette. For det har motsatt virkning. Det er også lettere å ta i mot råd og veiledning om man føler seg elsket. 

Anonymkode: 852c6...44d

Mitt beste råd er å høre på dette. 

Påpeker man mangler og kritiserer så blir det en ond sirkel. Det legger seg i underbevisstheten, 
og det pårvirker mer enn man tror. Innimellom flyter det også opp til overflaten ihvertfall om det har
gått over en lengre periode. 

[marleneK92]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn som er umoden slik. Selv om han har passert 20 er han fortsatt så umoden at han ikke gidder å ta ansvar for å komme seg opp om av senga før han blir jaget. Han har droppet ut av vgs 2 ganger, og jeg håper han klarer å fullføre i år. 

Til deg som nevnte ansvar for å hente lillesøster i bhg. Det hadde jeg aldri kunne gjort, da det ville endt med at hun ikke ble hentet 

Jeg håper modenheten kommer etterhvert. 

Anonymkode: 4293b...615

Sannsynligheten er at det ligger noe til grunn for det, også. Dessverre - men jeg håper det går over etterhvert for både sønnen din, og din skyld  

Endret 4. februar 2016 av marleneK92

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn som er umoden slik. Selv om han har passert 20 er han fortsatt så umoden at han ikke gidder å ta ansvar for å komme seg opp om av senga før han blir jaget. Han har droppet ut av vgs 2 ganger, og jeg håper han klarer å fullføre i år. 

Til deg som nevnte ansvar for å hente lillesøster i bhg. Det hadde jeg aldri kunne gjort, da det ville endt med at hun ikke ble hentet 

Jeg håper modenheten kommer etterhvert. 

Anonymkode: 4293b...615

Her har du feilet som foreldre rett og slett. 

Du har ikke lært sønnen din og det virkelige livet, hvor ikke mamma og pappa ordner opp i alt. 

Han er sikkert temmelig bortskjemt? Ingen krav,  bare kos da han vokste opp

Jeg trodde aldri det fantes noe alternativ til å bli ferdig på vgs jeg..  Tanken om å ikke fulleføre streifet meg ikke engang. Mamma ga alltid uttrykk for at det å fullføre vgs, snakke godt norsk og engelsk og ha førerkort var helt essensielt for å klare seg i livet.

Jeg hatet skolen som pesten, men klarte å tvinge meg igjennom 2 bachlor grader og en master.

Anonymkode: 68153...f3b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Her har du feilet som foreldre rett og slett. 

Du har ikke lært sønnen din og det virkelige livet, hvor ikke mamma og pappa ordner opp i alt. 

Han er sikkert temmelig bortskjemt? Ingen krav,  bare kos da han vokste opp

Jeg trodde aldri det fantes noe alternativ til å bli ferdig på vgs jeg..  Tanken om å ikke fulleføre streifet meg ikke engang. Mamma ga alltid uttrykk for at det å fullføre vgs, snakke godt norsk og engelsk og ha førerkort var helt essensielt for å klare seg i livet.

Jeg hatet skolen som pesten, men klarte å tvinge meg igjennom 2 bachlor grader og en master.

Anonymkode: 68153...f3b

Det er personer som opplever grov mobbing og avvisning gjennom livet. Noen som sliter sosialt og klarer aldri komme seg inn igjen i det sosiale fordi de har ingen erfaring etter å ha vært utstøtt. Selvtillit og tro på egne evner og verdi blir da ikke-eksisterende. Alle som sier at de burde skjerpe seg bare minner dem på hvor mislykkede de er og de graver seg lengre ned.

"Jeg hatet skolen som pesten". Dersom det var det verste du opplevde i oppveksten er det temmelig naivt og frekt av deg å sammenligne deg med mennesker som faktisk har hatt vansker. Føler du deg bedre nå? Føler du at du er et overlegent menneske som klarte deg gjennom VGS uten noen hindringer annet en at du ikke likte skolen? Herregud

Anonymkode: 78fa1...6d0