Hvor kan jeg få hjelp?

[AnonymBruker]

Hva kan barnevernet gjøre dersom de får inn en bekymringsmelding hvor det ikke gjelder fysisk vold, rus eller den type omsorgssvikt, men en mor som manipulerer barnet sitt og drar det inn i konflikt? 

Jeg har et barn med eksen, og er oppriktig bekymret for hva som foregår hjemme hos mor.

Eksen og jeg hadde et komplisert brudd, og samarbeidet og kommunikasjonen oss i mellom er heller dårlig. Vi har fått hjelp av både advokater og familievernkontor, men jeg føler meg overkjørt på hvert møte vi har vært på. Mor er flink til å snakke for seg, og sitter gjerne å gråter og snakker om seg selv i stedet for å fokusere på barnet. 

Barnet er seks år gammel, og er tydelig preget av situasjonen. Når mor og jeg må møtes, som ved henting og bringing av barnet, er h*n veldig "på vakt" ettersom h*n er redd for at det skal oppstå diskusjon. Jeg prøver så godt jeg kan å styre unna all konflikt, men kan ikke kontrollere mors "utbrudd". Barnet tar ofte på seg "ansvar" for mor, og føler at h*n må passe på at "mamma ikke blir lei seg". H*n forteller meg også en del ting som mor har sagt/sier til barnet, ting som et barn aldri skulle måtte ta stilling til eller bekymre seg for. Mor har også ropt ut forskjellige ting til meg, foran barnet, så jeg vet at dette ikke er noe barnet dikter opp. 

Jeg har konfrontert mor om noe av det barnet forteller meg, da blir hun sint og nekter for at hun har sagt noe til barnet. Jeg har tatt det opp på møter med fvk, som selvsagt sier at slik oppførsel er skadelig for barnet etc. Da sitter mor å snakker seg ut av det, gråter og manipulerer alle i rommet.. Føler meg helt hjelpesløs, og at det blir ord mot ord.

så hva gjør barnevernet om de får en bekymringsmelding vedrørende barnets situasjon? De kommer ikke til å "finne noe" de kan ta mor for, da hun fremstår som perfekt utad, og som sagt er veldig god til å snakke for seg. 

Snakket med en venn som jobber i barnevernet i en annen kommune, og hun mener det helt klart er skadelig for barnet å ha det slik. Hun foreslo (som siste utvei) at jeg kunne prøve å ta opptak av barnet når h*n betror seg til meg, og på den måten prøve å få en fagkyndig til å observere barnet, evt ha samtaler med barnet. 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og føler ikke jeg får hjelp fra fvk.. 

Noen med erfaringer?

Anonymkode: 156d4...7c1

[AnonymBruker]

Hva tror du selv, når de ikke finner noe de kan ta mor for så er det faktisk ikke noe de kan gjøre. Barnevernet har langt mer urovekkende saker å ta seg av enn en familiesak. Og du kan fort ende opp med å bli taperen hvis du kontakter Bv. Ting kan fort bli vridd om...

Anonymkode: 865e5...c6a

[AnonymBruker]

Eg har medkjensle for deg, det er ikkje nokon god situasjon du skildrar. 

Eg har røynsle med ei dame som har mange av dei trekka du skildrar, då eg har ei syster som oppfører seg på mykje det same viset. Du kan googla histrionisk personlighetsforstyrrelse, kanskje du kjenner deg (altså henne) att.

Eg har lært meg å dokumentera alle treffpunkt med denne systera, skriv dagbok og tek backup av alle meldingar/bilete me utvekslar og loggfører nøye påstandar ho kan komma med, då det i neste sekund/veke/månad/år brått vert framstilt som noko heilt anna. Så gjer noko tilsvarande. Dokumenter alt. Du kjem gjerne til å "ta" henne på noko som du kan bruka på eit vis. Kanskje få ein fagperson til å vurdera barnets oppvektstilhøve under denne kvinna sine venger? Kanskje dokumentasjonen kan vera eit ledd i ein prosess som fører til at du får større del av omsorgen for barnet dykkar. Eg har ikkje noko betre tips, diverre... Ynskjer deg lukka til! 

 

Anonymkode: 33b3d...dbf

[AnonymBruker]

Barnevernet skyr slike saker som pesten, med god grunn. Det er veldig vanskelig å vite hvem som kommer med "sannheten", det er mye synsing fra begge sider, og med mindre barnet er klar på hva som er vanskelig (noe de sjelden er, av lojalitet til begge foreldrene) er det ikke så mye å jobbe med.

Familievernkontoret har, som du påpeker, ingen tvangsmidler. Den triste sannheten er at hvis du har barn med en person som er ute etter å sabotere mest mulig, er det vanskelig å få til noe samarbeid i det hele tatt.

I din situasjon tror jeg at jeg ville forsøkt å ha minst mulig kontakt, og da kun skriftlig. La minst mulig gå gjennom barnet, og avtal eventuelt overlevering gjennom andre. Synd at det skal bli sånn, men barnet kjenner seg kanskje fanget i kryssilden, og da er det best å redusere antall møtepunkt.

Min eks oppførte seg på mye av det samme viset, bare ispedd litt vold, trusler og heftig manipulasjon av barnet (da jeg endelig tok skrittet og flyttet ut, var helvete løs. "Der ser du, Frida, pappa er ikke glad i deg, han bare flytter fra deg" og slikt piss). Jeg har ikke kontakt med datteren min i dag, det kom til et punkt der jeg var redd for at en fortsatt kamp ville skadet henne alvorlig psykisk.

Anonymkode: 9467f...8c7

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tror du selv, når de ikke finner noe de kan ta mor for så er det faktisk ikke noe de kan gjøre. Barnevernet har langt mer urovekkende saker å ta seg av enn en familiesak. Og du kan fort ende opp med å bli taperen hvis du kontakter Bv. Ting kan fort bli vridd om...

Anonymkode: 865e5...c6a

Ja, barnevernet har mange saker som er verre enn denne, det er klart. Samtidig så er det nå blitt mer fokus på barns psykiske helse, omsorgssvikt hvor barn neglisjeres eller blir psykisk "mishandlet". Det er helt klart at dette er skadelig for barnet, og senvirkningene kan være mange. Jeg ser at barnet mitt sliter allerede nå, og frykter at ting kan bli enda verre for ungen i voksen alder (senvirkning i form av psykiske lidelser som angst, depresjon etc) dersom noe ikke blir gjort nå. Så jeg vil påstå at dette bør være urovekkende nok til at barnevernet kommer inn, problemet er å bli trodd.

TS

Anonymkode: 156d4...7c1

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eg har medkjensle for deg, det er ikkje nokon god situasjon du skildrar. 

Eg har røynsle med ei dame som har mange av dei trekka du skildrar, då eg har ei syster som oppfører seg på mykje det same viset. Du kan googla histrionisk personlighetsforstyrrelse, kanskje du kjenner deg (altså henne) att.

Eg har lært meg å dokumentera alle treffpunkt med denne systera, skriv dagbok og tek backup av alle meldingar/bilete me utvekslar og loggfører nøye påstandar ho kan komma med, då det i neste sekund/veke/månad/år brått vert framstilt som noko heilt anna. Så gjer noko tilsvarande. Dokumenter alt. Du kjem gjerne til å "ta" henne på noko som du kan bruka på eit vis. Kanskje få ein fagperson til å vurdera barnets oppvektstilhøve under denne kvinna sine venger? Kanskje dokumentasjonen kan vera eit ledd i ein prosess som fører til at du får større del av omsorgen for barnet dykkar. Eg har ikkje noko betre tips, diverre... Ynskjer deg lukka til! 

 

Anonymkode: 33b3d...dbf

Takk for at du viser forståelse ☺️

Jeg skal være ærlig å si at tanken om en personlighetsforstyrrelse har slått meg mer enn en gang. Jeg ser mange trekk som minner om både det ene og det andre, men det er ikke noe jeg bør snakke høyt om. 

Jeg ønsker så lite kontakt som mulig, og da helst skriftlig. Det er ikke alltid så lett å gjennomføre, feks når barnet ønsker å ringe meg når h*n er hos mor. Da blander mor seg ofte i samtalen, tar over osv. Ender opp med at jeg må legge på, uten å egentlig ha fått snakket så mye med barnet. Jeg tar vare på alle meldinger og mailer, og der er det litt av hvert, men det er hva mor sier til barnet når jeg ikke er der jeg er bekymret for. Det kan ikke jeg styre.

TS

Anonymkode: 156d4...7c1

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnevernet skyr slike saker som pesten, med god grunn. Det er veldig vanskelig å vite hvem som kommer med "sannheten", det er mye synsing fra begge sider, og med mindre barnet er klar på hva som er vanskelig (noe de sjelden er, av lojalitet til begge foreldrene) er det ikke så mye å jobbe med.

Familievernkontoret har, som du påpeker, ingen tvangsmidler. Den triste sannheten er at hvis du har barn med en person som er ute etter å sabotere mest mulig, er det vanskelig å få til noe samarbeid i det hele tatt.

I din situasjon tror jeg at jeg ville forsøkt å ha minst mulig kontakt, og da kun skriftlig. La minst mulig gå gjennom barnet, og avtal eventuelt overlevering gjennom andre. Synd at det skal bli sånn, men barnet kjenner seg kanskje fanget i kryssilden, og da er det best å redusere antall møtepunkt.

Min eks oppførte seg på mye av det samme viset, bare ispedd litt vold, trusler og heftig manipulasjon av barnet (da jeg endelig tok skrittet og flyttet ut, var helvete løs. "Der ser du, Frida, pappa er ikke glad i deg, han bare flytter fra deg" og slikt piss). Jeg har ikke kontakt med datteren min i dag, det kom til et punkt der jeg var redd for at en fortsatt kamp ville skadet henne alvorlig psykisk.

Anonymkode: 9467f...8c7

Kontakten er som sagt minimal (fra min side), og det meste foregår skriftlig. I en periode hadde jeg alltid med meg noen ved levering, for da ble det mindre "utagering" fra mor. Nå henter jeg barnet stort sett på skolen, eller på et nøytralt sted dersom jeg må treffe mor. Hun greier for det meste å opptre rolig under levering nå, da hun vet jeg har både meldinger og eksempler som ikke stiller henne i et godt lys. Hun er veldig opptatt av fasaden, og vet at jeg kan slå sprekker i den med alt jeg "har på henne". 

Så det er som sagt det som foregår hjemme hos mor jeg er bekymret for. Barnet mitt forteller meg hvordan mor sitter å snakker nedsettende om meg som at "pappa stakk av", "pappa er ikke glad i oss lengre" og "pappa vil ikke bo sammen med oss mer, du skal få en ny pappa" osv. Hun lover barnet ting på mine vegne, som at "pappa skal ta deg med på kino i helgen, og du skal sove hos ham etterpå", dette uten å ha snakket med meg og selvsagt på dager da jeg ikke har samvær. Dersom jeg ikke kan ha barnet som hun har lovet, blir jeg den som må "avlyse", selv om det i utgangspunktet ikke var en del av det ordinære samværet. Mor kan da stå foran barnet å si at "ja, men h*n har jo gledet seg sånn til å være med pappaen sin! Se så lei seg h*n ble nå! Ikke sant du ble lei deg ****?" Osv. Det setter bådet meg og barnet i en vanskelig situasjon. Jeg er gjerne sammen med barnet utover den ordinære samværsordningen, men det er ikke alltid det passer hver gang hun overrumpler meg med sine planer for meg på kort varsel. 

Veldig frustrerende, og jeg skulle ønske at folk visste hvordan hun egentlig er! At hun bruker barnet som en brikke i et spill, at hun manipulerer og lyver, alt for å få det som hun selv vil. Jeg skulle ønske noen kunne se det, slik at vi kunne ha fått hjelp. Jeg klarer ikke dette alene. Jeg skulle gjerne ha hatt full omsorg, men det er jo ingenting utad som tilsier at mor ikke er egnet. 

Trist å høre at du har mistet kontakten med ditt barn. Jeg har vært nær å gi opp flere ganger selv, det er skikkelig tungt. 

TS

Anonymkode: 156d4...7c1

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er også at barnevernet skygger unna slike saker. Den rette veien å gå er familievernkontoret. Jeg ser dere har vært der tidligere, men dersom du oppriktig er bekymret for barnet (noe du virker å være altså) burde du prøve å få mer av omsorgen. Fortsett å holde mest mulig kommunikasjon skriftlig, ikke la deg friste til å bli med på mors "krigføring" og aldri snakk negativt om mor til barnet. Når hun så setter i gang med gråtingen, legger du fram det du har uten å kaste dritt. Hun vil bli gjennomskuet. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til å dra konflikter så langt som til rettsapparatet, men noen ganger må det til for å beskytte barnet. Retten skal vurdere hvem av dere som best ivaretar barnet og dettes rett til samvær med begge foreldre, så dersom du holder deg til sak og ikke sverter mor, bør du ha en mulighet. 

Anonymkode: 39489...d06

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt inntrykk er også at barnevernet skygger unna slike saker. Den rette veien å gå er familievernkontoret. Jeg ser dere har vært der tidligere, men dersom du oppriktig er bekymret for barnet (noe du virker å være altså) burde du prøve å få mer av omsorgen. Fortsett å holde mest mulig kommunikasjon skriftlig, ikke la deg friste til å bli med på mors "krigføring" og aldri snakk negativt om mor til barnet. Når hun så setter i gang med gråtingen, legger du fram det du har uten å kaste dritt. Hun vil bli gjennomskuet. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til å dra konflikter så langt som til rettsapparatet, men noen ganger må det til for å beskytte barnet. Retten skal vurdere hvem av dere som best ivaretar barnet og dettes rett til samvær med begge foreldre, så dersom du holder deg til sak og ikke sverter mor, bør du ha en mulighet. 

Anonymkode: 39489...d06

Jeg har prøvd så mange ganger å fortelle min side av historien, og om mine bekymringer, men jeg føler jeg blir overkjørt på hvert møte. Hun er veldig god til å manipulere alle i rundt seg, og jeg har jo ingen bevis for at hun "forer" barnet med all mulig slags tull. Det blir ord mot ord. Er redd for at jeg skal lete lenge etter den riktige fagkyndige som greier å gjennomskue henne. Er så sliten av den evige kampen. 

Jeg var i et møte på fvk uten eksen til stede, hvor jeg helt oppriktig fortalte alt som bekymret meg i forhold til barnet. Hun jeg snakket med var sjokkert, og jeg følte endelig at jeg fikk noen på "mitt lag". Men ved neste møte med eksen til stede greide hun å snu det hele med gråtingen sin.. Jeg blir så skuffet etter disse møtene, jeg føler de har liten hensikt da de stort sett handler om henne og ikke barnet.

 

Anonymkode: 156d4...7c1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd så mange ganger å fortelle min side av historien, og om mine bekymringer, men jeg føler jeg blir overkjørt på hvert møte. Hun er veldig god til å manipulere alle i rundt seg, og jeg har jo ingen bevis for at hun "forer" barnet med all mulig slags tull. Det blir ord mot ord. Er redd for at jeg skal lete lenge etter den riktige fagkyndige som greier å gjennomskue henne. Er så sliten av den evige kampen. 

Jeg var i et møte på fvk uten eksen til stede, hvor jeg helt oppriktig fortalte alt som bekymret meg i forhold til barnet. Hun jeg snakket med var sjokkert, og jeg følte endelig at jeg fikk noen på "mitt lag". Men ved neste møte med eksen til stede greide hun å snu det hele med gråtingen sin.. Jeg blir så skuffet etter disse møtene, jeg føler de har liten hensikt da de stort sett handler om henne og ikke barnet.

 

Anonymkode: 156d4...7c1

Som sagt, jeg tror ikke du har annet valg enn å ta saken videre hvis du mener situasjonen hos mor er såpass ille at det er skadelig for barnet. På en rettsmekling vil mor møte flere fagpersoner, en sakkyndig vil antakelig også snakke med barnet, og hun vil ikke klare å gråte seg bort fra situasjonen på samme måte. 

Dersom det er uaktuelt for deg å ta saken videre må du bare forsone deg med situasjonen og takle den som best du kan. Håper ikke du gir opp barnet ditt i hvert fall!

Anonymkode: 39489...d06