AnonymBruker Skrevet 2. februar 2016 #1 Skrevet 2. februar 2016 Jeg blir så irritert over at det aldri er stille hjemme. Det verste er når barna i overetasjen tramper og lager jordskjelv, men enda verre er det når de voksne roper så høyt at jeg hører hva som blir sagt. Altså roping fra stuen til soverommet om diverse. Jeg blir helt sliten av alt støyet, det er aldri et eneste sekund stillhet. Jeg blir irritert at selvom noen er helt alene på kjøkkenet så presterer de å gjøre så mye ut av seg. Når de gjesper høyt og sier: jajaja på utpusten av gjespen. Plystrer litt. Kommer med stønnelyder eller hva jeg skal kalle det. Utbryter et høyt: åååhh/aao/FAEN (irritert tone) Jeg kan brenne meg på ovnen uten å rope ut faaen. Sier ikke ao en gang, er jeg unormal? Når de småsnakking med seg selv. Når de snakker i telefon og det høres i andre rom. Når jeg snakker på telefon kan man kun høre det på mitt rom. Folk vet nesten ikke at jeg er hjemme, haha. En ting til jeg ikke takler er når folk nyser og sier hatsjoooooOoooOo slik at taket nesten blåser av. Hva med å dempe lyden i en pute eller armen? Jeg kvepper så sykt. Men dette kan de ikke noe for, men det er mulig å prøve å dempe det med å holde seg helt inntil munnen, istedenfor 10cm i fra. Ting som å høre på dusjen, støvsugeren eller vaskemaskinen går bra. Da er lyden gjevnt og trutt, men de plagsomme menneskelydene der folk skal rope fra et rom til et anent blir jeg gal av. Vet at det ikke er et bibliotek og at problemet ligger nok i meg. Er det flere her som kjenner på frustrasjonen min? Når jeg har råd skal jeg flytte i et hus langt vekke fra barn som tramper ned taket mitt og så videre. Det er faktisk ikke bare å ta seg sammen. Hele kroppen min blir varm av irritasjon, jeg blir anspent når jeg leser for jeg må forberede meg på at noen braser inn, smeller igjen ytterdøren slik at veggen rister, å lager så j*vlig mye lyder og stønning selvom de er helt alene. Anonymkode: 1c661...a3e 4
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2016 #2 Skrevet 2. februar 2016 Legger forresten til at jeg ikke blir irritert dersom det er bråk hos andre venner eller i offentligheten. Blir ikke irritert av hosting, nysing, smatting, dersom jeg er på besøk eller i offentligheten. Kanskje fordi jeg er forberedt på lyd og ikke prøver å slappe av da. Men hjemme hos meg innstiller kroppen min seg på å slappe av fra alt støy, trafikk og så videre, og når jeg da prøver lese til eksamen så knyyter det seg i magen av at noen kommer hjem med å smelle døren og lage mye ''stønnelyder''. Derfor kan jeg ikke si jeg har misophonia. Har jeg besøk så går lyder også bra. Hater også når folk skal bråke på kjøkkenet slik at det høres ut som de knuser alt som er der inne. Lyden av oppvask som settes på plass i raserfart gir med frysninger. Anonymkode: 1c661...a3e
Gjest Zeitgeist Skrevet 3. februar 2016 #3 Skrevet 3. februar 2016 Jeg føler med deg. Jeg har to skoler og tre barnehager i umiddelbar nærhet ... hylende barn hele dagen. I tillegg slamrer et par naboene så hardt med dørene at det følt rister i hele huset. Naboene over meg er musikere og driver mye med elektronika. Jeg har fått de dit at de i allefall bruker høretelefoner når de lager/hører musikk sent på kvelden/natterstid, men da sitter de og tramper takta i gulvet. Heldigvis flyttet nabodama under meg ut i fjor høst, så nå slipper jeg å måtte høre på at hun har sex. Jeg tror ikke vi er unormale som sådan. Vi bare blir stresset av lyd på steder hvor vi søker ro.
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2016 #4 Skrevet 4. februar 2016 Jeg blir også fort irritert av lyder, spesielt de jeg føler er unødvendige. Jeg timer kaffepausen min på jobb etter fruktpausen til kollegaen to pulter foran meg. Jeg takler ikke smattingen og slafsingen hans, jeg er nødt til å gå ut av rommet for ikke å drepe fyren. En annen kollega driver meg til vanvidd med høylydt pusting. Sånn tung, dypt pusting, som om han sover dypt. Det burde vært helt unødvendig. Kollegaen rett ved siden av meg sitter og småkremter konstant, blir sprø av det. Anonymkode: 204a3...5c8
Fandenivoldsk Skrevet 4. februar 2016 #5 Skrevet 4. februar 2016 (endret) Jeg blir irritert i offentligheten og jeg er nok litt vel sensitiv for bråk (okei, lyder generelt), så jeg sier takk og lov for gode hodetelefoner og Spotifylister. Endret 4. februar 2016 av Fnisu
hjertesukka Skrevet 5. februar 2016 #6 Skrevet 5. februar 2016 Godt å høre at jeg ikke er alene om dette.
Belladonna Skrevet 5. februar 2016 #7 Skrevet 5. februar 2016 Jeg flytta fra Oslo på grunn av det, så nei, jeg vil ikke kalle det unormalt. Fant ut at jeg måtte leie et hus i stedet for å bo i blokk, og det var for dyrt i Oslo, så det ble Drammen på meg. Det verste er unge-bråk. Vi hadde to små under oss og en familiebarnehage like utenfor som tydeligvis var åpen på søndager fra klokka 8 om morran. Det verste i hele verden er unger som på død og liv skal sparke i metallsklier med de jævla cherroxa sine og det høres ut som om det forekommer bombeangrep rett utenfor soveromsvinduet. Hva er greia med det? Jeg digger barn, men ahh, dette er så utrolig irriterende.
Gjest Blomsterert Skrevet 5. februar 2016 #8 Skrevet 5. februar 2016 Inne hos meg selv vil jeg ha fred og ro. Skjønner ikke folk som slamrer i dører(jeg bare hater det!),som roper fra rom til rom. Det er utrolig irriterende støy!
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2016 #9 Skrevet 6. februar 2016 Jeg irriterer meg vel mer over mengder. Anonymkode: 5edcc...041
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå