Skal, skal ikke..

[Sølvi88]

Aktiv kvinne, 27år, uten barn

Jeg har vurdert å kjøpe meg en hund det siste året nå. Etter mye leting bestemte jeg meg for rasen Finsk Lapphund og har funnet en fin kennel jeg likte med flotte hunder. Jeg føler at dette er en hund som passer meg og mitt tempo i hverdagen. Men jeg er så usikker på om jeg skal kjøre på eller om jeg bør vente. Har noen lyst til å si hva dere mener? På forhånd takk!

 

Jeg bor på et nedlakt småbruk, så hage og boltreplass er det nok av. Jeg har også fine turmuligheter over alt rett utenfor døra. Økonomien er sikker og jeg er i et trygt å fast forhold. Vi bor ikke sammen men veldig nært hverandre, så han vil veldig gjerne bidra, og han er av den typen jeg ikke trenger å mase på. Han har veldig lyst på hund, men har ikke tid og penger, og har små barn(ikke mine).

Et usikkerhetsmomentet er at jeg jobber mye(12timers dager) og bor på brakke, mandag-torsdag. Jeg har ordnet med jobben så jeg får ha med hunden på jobb. Jeg er ca 6t ute og 6t inne på jobben hver dag, også har jeg eget kontor der jeg kan ha hunden enten løs eller i bur, samt at jeg kan sette den utenfor kontoret i bånd. Jeg har mange muligheter til å lufte hunden hver dag, og noen uker jobber jeg alene på skauen, da kan jeg ha med hunden i bånd/løs hele dagen. Noen som har vært i samme situasjonen? Hvordan gikk det? Jeg vurderer jobbytte om noen år, dette jobbtilbudet er stående, og i den jobben kommer jeg hjem hver kveld. Da slipper jeg brakkelivet, bør jeg vente til da? Jeg føler at jeg får vært mye mer med hunden i den jobben jeg har nå, men den får jo ikke en ordentlig struktur på livet kansje? 

Noe annet jeg er redd for er at jeg rett og slett ikke skal strekke til. At jeg ikke skal kunne gi hunden det den trenger. Jeg er en tålmodig og realistisk kvinne, og jeg er redd for å få en "håpløs" hund. Jeg fikk en katt for noen år siden som rett og slett var håpløs, uansett hva jeg gjorde så ville den ikke høre.  Den ville ikke lære uansett hva jeg prøvde og jeg er redd for å få en slik hund.

Jeg ønsker meg en turkammerat. Jeg har vokst opp med hunder og savner en å dele turopplevelsene med. Jeg savner teltturer, de er så mye mer trivelig sammen med noen enn alene. Jeg tenker også på å melde meg og hunden inn i Norske Redningshunder, da jeg er en stolt Røde Kors'er. 

Men igjen så er jeg usikker... Jeg føler at mange får seg hund sånn helt uten videre og tenker at det kan da ikke være så vanskelig å ha en hund. Og det er det jo ikke. Men jeg vet ikke om hunden vil trives i min livsstil.