Min mor vil ha datteren min på besøk, tar det opp så alle kan høre hele tiden

[AnonymBruker]

Min mor er sammen med en mann som forgrep seg på min lillesøster for mange år siden. Min søster sov, og rakk å våkne og rope om hjelp før noe "alvolig" skjedde, men innen hun våknet hadde han prøvd å kle av henne/klådd på henne under pyjamasen. Han påstår til dags dato at han var full og ikke husker noe som helst, men nekter ikke for at han gjorde det (det var vitner til at han gikk ut av soverommet når hun våket). 

Min mor sier hun er hele livet hans, og truet med å ta livet sitt dersom vi fortalte det til noen. Som de purunge tenåringene vi var var vi dumme nok til å holde kjeft om saken. 

Nå er jeg i 20-årene, og er selv mor til en 5 år gammel jente. Jenta er sjelden på besøk hos bestemor, og kun når jeg er tilstede. Et kriterie for at vi skal komme på besøk er at han ikke er tilstede (han bor rett i nærheten). Min mor får komme på besøk til oss, men uten ham. Han har aldri satt sin fot innenfor vår dør, men min mor har tatt ham med (vi bor 1 time unna) en gang selv om de visste han ikke er velkommen. Jeg ba ham dra hjem, eller finne seg et annet sted å vente på min mor dersom de skulle kjøre sammen hjem. Jeg slapp ham ikke inn. Min mor gråt, og mente jeg var urimelig. 

Jeg stoler ikke på ham, og ikke på min mor. Hun valgte å fortsette forholdet med ham på tross av våre følelser, og prioriterte ham. Jeg stoler ikke på at min datter er trygg med ham i nærheten. Min mor har løyet for oss så mange ganger at jeg ikke stoler på noe hun sier heller. 

I hvert familieselskap (dåp, konfirmasjon, bryllup, julefeiringer osv) tar hun opp at hun ønsker å ha min datter på overnatting. Få litt "bestemortid" med henne. Hun tar det alltid opp med andre i nærheten, så jeg får problemer med å si nei, så jeg prøver å le det bort eller bare bytte tema. Men hun bare fortsetter, maser og vil avtale dato, gjerne så min datter hører det. Jeg stoler ikke på at hun ikke inviterer ham over med min datter tilstede, så det er fullstendig uaktuelt, men jeg sliter med å vri meg unna. 

Min datter vet jo ikke noe om hva som skjedde, så hun skjønner ikke hvorfor jeg sier nei heller. "Mamma, kan jeg få overnatte hos mormor? Jeg har så lyst!"

Jeg har lovet min søster å ikke fortelle hva som skjedde, derfor kan jeg ikke konfrontere min mor når hun tar det opp. Det hadde vært så mye lettere å bare kunne si "nei, det er uaktuelt, og du vet godt hvorfor". Nå fremstår jeg som den urimelige ovenfor resten av familien. Den som nekter mormor å ha barnet hos seg. Hønemor, som ikke tør å "gi slipp" på barnet sitt. 

Har dere tips om hvordan jeg burde håndtere situasjonen? 

Anonymkode: 0c32a...69e

[Arca]

Du motsier deg selv.

 

Først vet din mor, så vet hun ikke.....

[ViljaH]

Jeg ville ha hintet nok til at jun sluttet å være utspekulert og spørre rundt andre. "Ja, hva var grunnen til at jeg er tilbakeholden igjen, husker du det, mamma?" Så får hun stå der svar skyldig. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Arca skrev:

Du motsier deg selv.

 

Først vet din mor, så vet hun ikke.....

Hæ? 

Min mor vet utmerket godt hvorfor jeg sier nei, men hun fortsetter å mase i alles påhør. Min datter vet ingen ting om situasjonen. Hvor motsier jeg meg selv? 

Anonymkode: 0c32a...69e

[AnonymBruker]

"Nei, det er uaktelt, og du vet hvorfor" er vel en grei ting å si, så blir det opp til henne å forklare hvorfor? Spør noen deg mer privat. kan du vel forklare det med en variant av sannheten som ikke utleverer din søster, at du misliker han og har opplevd uheldige episoder med han i fylla, og stoler ikke på at han ikke vil være der. Så får de andre spekulere så mye de vil, det er jo sant.

Anonymkode: 3eb3d...a48

[MapleSirup]

Jeg forstår heller ikke den selvmotsigelsen.

Utover det så synes jeg du takler situasjonen fint. Du har vært standhaftig og konsekvent i mange år mht dette. Veldig bra av deg!!!!!

Til datteren din kan du jo si absolutt hva du vil når du er alene med henne. Du trenger ikke forsvare det til andre mennesker.

Man slipper unna med fraser som "vi får se.." og  "ikke denne helgen pga..."ganske lenge.

[Arca]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? 

Min mor vet utmerket godt hvorfor jeg sier nei, men hun fortsetter å mase i alles påhør. Min datter vet ingen ting om situasjonen. Hvor motsier jeg meg selv? 

Anonymkode: 0c32a...69e

 

Da leste jeg slutten på innlegget dit feil.

Beklager.

 

Snakk med moren din alene om det.

Be henne først slutte å ta dette opp foran andre og respektere deg.

Du trenger ikke si ordene overgrep, men du kan jo si noe som "hvis du tenker deg om, så tror jeg du vet hvorfor". Spiller hun uvitende, så si rett ut at du ikke stoler på han pga. det som har skjedd.

Du kan også tilby henne å komme å være hos dere og passe barnet, men hvis hun lyver mye så er ikke dette så fristende. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MapleSirup skrev:

Jeg forstår heller ikke den selvmotsigelsen.

Utover det så synes jeg du takler situasjonen fint. Du har vært standhaftig og konsekvent i mange år mht dette. Veldig bra av deg!!!!!

Til datteren din kan du jo si absolutt hva du vil når du er alene med henne. Du trenger ikke forsvare det til andre mennesker.

Man slipper unna med fraser som "vi får se.." og  "ikke denne helgen pga..."ganske lenge.

Beklager om noe er selvmotsigende, jeg har lest igjennom hva jeg har skrevet men klarer ikke å se det selv... 

"Vi får se" og slike fraser har jeg brukt så lenge nå at øvrig familie begynner å reagere, de oppfatter meg som vanskelig og som hønemor. Derfor er situasjonen ekstra vanskelig nå. Jeg kan nok ikke slippe unna med "vi får se" så mye lenger. 

TS

Anonymkode: 0c32a...69e

[fullkornspasta]

Når hun sier sånt, kan du vel bare si sannheten? Hun legger jo opp til det selv

[Apis]

Hvorfor kan du ikke si, Nei, det er uaktelt, og du vet godt hvorfor?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager om noe er selvmotsigende, jeg har lest igjennom hva jeg har skrevet men klarer ikke å se det selv... 

"Vi får se" og slike fraser har jeg brukt så lenge nå at øvrig familie begynner å reagere, de oppfatter meg som vanskelig og som hønemor. Derfor er situasjonen ekstra vanskelig nå. Jeg kan nok ikke slippe unna med "vi får se" så mye lenger. 

TS

Anonymkode: 0c32a...69e

Synes du skal lese igjen enda en gang til. Fordi innledningsvis så kommer dere til, avslutningsvis så kan du ikke konfrontere fordi du har lovet din søster, der ligger flere selvmotsigelser og dette oppfattes lite seriøst. 

Forøvrig er det vanlignå søke hjelp hos fagfolk i slike situasjoner. Helsestasjonspsykologen er et lavterskeltilbud, og det er gratis. Barnet vil med tiden forstå at noe er unormalt mellom mamma og mormor. Barnet vil og ha forstått alt nå at her er noe... 

Anonymkode: 89cff...229

[AnonymBruker]

Du må rett og slett true henne med å avsløre det hvis hun ikke gir seg. Min datter var heller ikke hos min mor av lignende årsaker. 

Anonymkode: 830be...716

[AnonymBruker]

Hun har lovet søsteren sin å ikke "utlevere" henne, det er et hensyn som gjør situasjonen vanskeligere, og jeg forstår TS riktig.

 

Jeg synes du har gjort det riktige i situasjonen så langt. Å utsette datteren din for et potensielt overgrep kommer ikke på tale, det er viktigere enn å tape ansikt foran familie, eller hensynet til din mors følelser!

Jeg synes du skal konfrontere din mor med at det er svært ubehagelig for deg at hun tar opp dette foran barnet eller andre mennesker, og at hun i aller høyeste grad har interesse av å ikke snakke om dette foran andre. Hun risikerer at du avslører for alle at hun er sammen med en jævla pedo-gris!

Anonymkode: 0d387...b16

[Nana]

Du må enten be din mor slutte å ta det opp og evt true med at du kommer til å si hvorfor du sier nei høyt til alle i neste anledning hun tar det opp. Eller du kan si "nei, det er uaktuelt, og du vet godt hvorfor" som du skriver over, uten å utdype. En ting du ikke skal gjøre er å la deg pushe, overtale, bli sett på som "vanskelig" eller føle deg slem som setter grenser overfor en overgriper. Du gjør det eneste rette og det skulle vært flere som deg. 

Vær stolt at den personen du har blitt til tross for at du er oppvokst med en grenseløs mamma. 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvor dere finner selvmotsigelser i denne teksten jeg?

TS, moren din utnytter tydeligvis muligheten til å spørre når det er andre rundt nettopp fordi det skal være vanskelig for deg å svare avvisende - og kanskje for å fremstå litt stakkarslig og som den det er synd på i de andres øyne? Jeg ser at dette er en skikkelig kinkig situasjon med tanke på at du har lovt søsteren din å ikke si noe, og det er vel uansett ikke alle situasjoner det er så greit å ta opp sånt noe heller. Jeg tror jeg enten ville forsøkt å snakke en gang til med moren din, være tydelig; "du vet at du ikke får ha henne på overnatting fordi jeg ikke stoler på at han ikke vil være der, og at du setter meg i en fryktelig vanskelig situasjon når du spør når vi er rundt andre. Fra nå av kommer jeg til å svare at det ikke er aktuelt, og du vet godt hvorfor, og så får det bli opp til deg å forklare deg overfor de andre familiemedlemmene." Men det er jo på ingen måte ideelt ... Og du? Stor klem til både deg og søsteren din. 

Anonymkode: 63d5f...5ee

[Sweet77]

Mora di har selv gjort seg uegnet for "bestemor-tid". Nå må hun ta konsekvensene av prioriteringene sine, og som alle andre som prioriterer ego så er det selvfølgelig henne det er synd på.

I tillegg virker hun rimelig manipulativ. Hun vet sannsynligvis godt at du ikke vil si noe av hensyn til det du har lovet søsteren din, og det spiller hun på for alt det er verdt når dere er i familieselskaper og slikt.

Du trenger å gjøre henne mindre trygg på at du vil holde munn. Det å si "Nei - og du vet godt hvorfor" når hun tar det opp foran andre er en måte, men sannsynligvis vil hun spille helt uforstående og så er det du som blir stående som den urimelige likevel.

Det jeg kanskje tror kan være en løsning er å ta en samtale med henne på tomannshånd først, der du gjør det klart at det er hun selv som har sørget for at det blir sånn, at du er dritt lei at hun får det til å se ut som det er du som er den urimelige, pluss at du kommer til å ta det opp foran hele forsamlingen neste gang hun kommer med noe i den retningen (selv om du ikke har tenkt det, men det trenger ikke hun å vite).

Først neste gang hun prøver seg ute blant folk så sier du som de andre har foreslått - "nei, og du vet hvorfor". Da vil hun kanskje ta det til seg. Og gjør hun ikke det, så går du litt lenger: "Vil du at jeg skal ta det opp foran hele forsamlingen kanskje?"

Det er jo ikke garantert at hun backer ut allikevel, men det er kanskje verdt et forsøk? Nøkkelen ligger uansett i forarbeidet - du må sørge for å skremme henne såpass at hun tror du er i stand til å gjøre det du truer med.

 

[AnonymBruker]

At kjæresten hennes drikker seg sørpe dritings er grunn nok til ikke å la barn overnatte der. Det er en grunn du kan bruke ved middagsbordet uten at du røper noe som involverer din lillesøster, og ingen vil se på deg som vanskelig.

Anonymkode: b86f9...e1f

[AnonymBruker]

Synes du gjør helt riktig TS! Hold datteren din unna ham og under oppsyn med din mor. Er enig med andres tips om å gjøre din mor svar skyldig fremfor at du blir det. Og spør noen familiemedlemmer deg direkte, så kan du bare takke for omtanken men si at det får bli en sak mellom de som er involvert.

Til din mor ville jeg kanskje sagt at dette med å høste sympati hos øvrig familie for å presse deg til å gi etter, føles som et nytt overgrep. Det er hun som har valgt å ha en potensielt pedofil mann i livet sitt, selv etter at han forgrep seg på datteren hennes, og da er dette konsekvensene av det.

Datteren din ville jeg i alle fall understreket at jeg har forståelse for at hun har lyst til å overnatte hos bestemor. Dernest ville jeg kanskje sagt noe sånt som at ikke alle klarer å være voksne selv om de er voksen. At bestemor så gjerne vil, men ikke klarer, å ta seg av henne på overnatting.

Anonymkode: 1ccc9...b25

[Casper1337]

IMO bare si at du er lei av å lyve ovenfor folk og skjule sannheten, du kan gå med på å ikke selv ta det opp ut av medlidenhet ovenfor henne og mannen hennes men om hun spør igjen så sier du det som det er uansett hvem som er tilstedet og driter i hennes trusler. Hun tar det opp = hun tar seg av konsekvensene.

En skal ikke lyve.

Ikke la din mor manipulere deg. Det er tydelig at hun bruker det mot deg og det fungerer.

Endret 2. februar 2016 av Casper1337

[Hattivatti]

Jeg er litt impulsiv når jeg blir irritert og hadde nok ikke klart å holde meg for god til å si "Fordi du er sammen med en overgiper". Du nevner ikke din søster, men får samtidig slutt på maset. Moren din kan bli så sint hun bare vil. Jeg kan ikke fatte og begripe at moren din i det hele tatt kan vurdere å utsette barnebarnet sitt for en slik situasjon, men det blir en annen sak.

Jeg skjønner godt at situasjonen er vanskelig for deg når du vil skåne søsteren din. Du får ta en prat med moren din på to manns hånd å true med at du vi si sannhetenneste gang hvis hun fortsetter å ta opp slikt i forsamlinger. Du trenger ikke nødvendigvis å gjøre det til en realitet, men det kan være moren din tar seg sammen da.

Endret 2. februar 2016 av The Silence