Avstandsforhold...?

[Lillie]

Jeg treffer en fyr nå, har kjent han siden jul. Han bor et par timer unna meg. Vi har kun mulighet til å møtes de helgene vi ikke har ungene (både han og jeg har ungene våre 50 % av tida). 

Dette er en utrolig flott fyr. Han er akkurat en sånn type person jeg lett kan falle for. Og det gjør meg betenkt.... Vi bor så langt unna hverandre og ingen av oss har evt. mulighet til å flytte med det første. Er så i tvil om det er vits i å "utsette" seg for disse treffene? Ser for meg at en av oss, eller begge, blir såret.... Jeg er "redd" for å bli såret, jeg har levd et singelliv i snart to år nå der jeg har sluppet å kjent så alt for mye på disse følelsene. Vi har ikke snakket spesifikt om dette, eller om oss. Vi lever litt i nuet når vi er sammen, siden tiden er så knapp. Jeg vet han liker meg og ønsker i utgangspunktet å finne seg ei (ikke bare en pulekompis). Vi meldes, snappes eller snakker på skype/tlf hver eneste dag.  

Noen som vil dele tanker med meg om dette? Noen som har hatt avstandsforhold som har funket? Noen andre som treffer en som bor et stykke unna?

[Ardenus]

Hadde jeg vært deg hadde jeg fortsatt til man skjønte at dette ikke går lenger, bare hold barna utenfor(ikke treffe ny kjæreste før man vet sikkert at dette holder, men det visste du nok )

Avstandsforhold fungerer for noen, for andre ikke, kommer an på dere 2, hvor mye dere holder ut og stoler på hverandre.

[AnonymBruker]

Kan dere ikke bare nyte den tiden dere har sammen? Må dere ha enda mer enn dette? 

Vær fornøyd med det du har for det høres ut som du har ganske mye til tross for at det er en avstand mellom dere. 

Anonymkode: 8a2c4...269

[Lillie]

Den 6.2.2016 at 3.54, Ardenus skrev:

Hadde jeg vært deg hadde jeg fortsatt til man skjønte at dette ikke går lenger, bare hold barna utenfor(ikke treffe ny kjæreste før man vet sikkert at dette holder, men det visste du nok )

Avstandsforhold fungerer for noen, for andre ikke, kommer an på dere 2, hvor mye dere holder ut og stoler på hverandre.

Barna blir selvsagt holdt utenfor, det er kun når vi har barnefri at vi kan treffes. Jeg har nok likevel kommet frem til at dette ikke kommer til å fungere. Ikke nødvendigvis pga. avstanden, mer pga. at jeg ikke har noen romantiske følelser for han (som jeg var usikker på...ikke så usikker nå lenger). 

Den 6.2.2016 at 13.20, AnonymBruker skrev:

Kan dere ikke bare nyte den tiden dere har sammen? Må dere ha enda mer enn dette? 

Vær fornøyd med det du har for det høres ut som du har ganske mye til tross for at det er en avstand mellom dere. 

Anonymkode: 8a2c4...269

Jeg har nytt tiden sammen med han, og lever i nuet. Jeg er ikke ute etter noe mer, har kommet frem til det nå. Jeg vet heller ikke om jeg kommer til å treffe han mer. Han er utrolig hyggelig og kjekk, men noe mer enn det er det ikke (fra min side i alle fall). Med mindre vi fortsetter å treffes så "vannes det ut"  ganske raskt vil jeg tro....