Pappa ble fysisk med sønnen

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Min sønn er 14 år, hans far og jeg har vært skilt siden han var 2. Til tross for store ulikheter mellom faren og meg har vi klart å samarbeide om samvær og generell oppdragelse, og sønnen har aldri sett konflikter på den måten som folk ellers ofte sliter med.

Imidlertid vet jeg (fra samlivet med denne personen og samtaler med sønnen) at pappaen er temperamentsfull og litt oppfarende. Da vi levde sammen klarte han aldri å løse konflikter ved samtale, han bare stakk av og kom tilbake da "alt var glemt". Sønnen vår er veldig var for når faren hever stemmen.

Denne helgen har faren hatt en konflikt med vår felles sønn, og endt opp med å ta ham i grep, type gripe sønnen med begge hender i genseren foran og slenge ham mot trappen så han falt. Som voksen person kan man forstå frustrasjonen i å oppdra en tenåring, men for en voksen mann å skulle bli fysisk er noe annet. Sønnen min ringte for å bli hentet, og han sa "ja, jeg kan godt snakke med pappa igjen, men jeg vet jo ikke om han vil gripe meg og slenge meg i trappa igjen." 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Jeg har svelget en mengde kameler i alle årene jeg har samarbeidet med pappaen, så alt skulle gå best mulig, selvsagt aldri på bekostning av trivsel og helse, men grensen min går ved at han skal legge hånd på guttungen. En gutt som er ekstremt fredelig av seg, som er skoleflink, ikke er i nærheten av trøbbel, og som i sine verste stunder kanskje bare slamrer i en dør - det er omfanget av hans "opprør"... I tillegg er han en ansvarsfull barnevakt for alle småsøsknene sine som faren har fått etterpå, uten å mukke. Han blir lei av og til og slenger sikkert med tenåringsleppa, men jeg kan ikke få meg til å forsvare at faren har fysisk kastet ham mot trappa så han falt og slo seg.

Jeg meglet resten av dagen. Det vil si, jeg meglet ikke, jeg ga sønnen min medhold på at det overhodet ikke er greit med fysisk inngripen, men faren klarte å overtale han til å komme tilbake for helgen likevel. Spilte vel på samvittigheten hans, jeg vet ikke. Sitter bare igjen med en vond følelse.

Hva ville du gjort?

Anonymkode: 567e5...970

[AnonymBruker]

Jeg ville hold saken langt unna KG...

Anonymkode: 747e7...54b

[Nøste~]

Straff

[AnonymBruker]

Fikk du ikke rede på hva konflikten dreide seg om? Ble faren så sint at han mistet besinnelsen av en filleting, eller kunne sønnen og forsåvidt du forstå at han kunne miste hodet? 

Man skal selvfølgelig ikke miste besinnelsen på den måten der. Det kan være en grense er krysset. At det lettere vil skje igjen. Så jeg synes sønnen må få formidlet at dersom noe tilsvarende skjer igjen, så mister faren barnevakten sin. Og du backer han selvsagt i det. 

Anonymkode: 7e199...922

[AnonymBruker]

I følge faren hadde sønnen vært "frekk i kjeften" mot den ene lillebroren. I følge sønnen så snakker han og lillebroren alltid sånn til hverandre og ler av det, men moren til lillebroren påstår lillebror kommer hjem og klager. Faren sier "han må bli klar over konsekvensene når han er frekk i kjeften" mens sønnen sier "lillebror sørger alltid for at jeg får skylda".

Jeg bryr meg faktisk ikke om hvilken banal grunn det er for en såkalt konflikt, det er ikke OK for meg at faren tyr til nevene for å markere et poeng. Eldstesønnen er særkullsbarn, de to yngre fra forrige forhold faren hadde + en til fra nåværende forhold (!), men som eldstemann i flokken får min sønn alltid skylda, det har vi sett mange ganger. Jeg ser uten problemer at søsken får sin egen dynamikk seg i mellom, men jeg ser absolutt ingenting som med rimelighet skulle tilsi å miste hodet på den måten. 

Da jeg levde med faren var han akkurat lik, han tålte null motstand whatsoever og bare stakk av. Om han da dyttet noen overende på veien ut leet han ikke på et øyelokk, han bare stakk. Ble borte i mange timer, og dette var før mobiltelefonens tid, så jeg satt bare der som et nek og visste aldri når han kom hjem eller hva som skjedde. Nå gjør han det samme med sønnen; kaster han ut. Han eier ikke verktøyene for å håndtere slikt.

Jeg snakket med faren i telefonen, jeg prøvde å få begge sider av saken. Formidlet at det ikke er OK med fysisk inngripen, at det er noe han får unnskylde for. Sønnen var hos meg og ville ikke tilbake til faren. Så ringte faren og ville hente han, og etter en kort prat face to face fikk overtalt han til å bli med. Spilte på skyldfølelsen (hvilken?) jeg vet ikke...  Jeg spurte sønnen "Er du sikker på at du vil bli med? Hvorfor det?" (han hadde sagt hele dagen at han aldri ville dit igjen). Han sa "fordi det ikke er noen vits i å krangle om det."
Jeg spurte "for hvem?" og han sa "for alle."
Jeg sa "Men dette skal være greit for deg, ikke for alle."
Han sa "Det er greit mamma, jeg drar med pappa."

Jeg synes ikke dette er OK. Hadde vi hatt en drug addict som sønn eller en som konstant rotet seg inn i masse rart, greit - men vi har en rolig, reflektert fyr som aldri noensinne har vist tegn til trass eller å plage andre. 

 

Anonymkode: 567e5...970

[AnonymBruker]

Din sønn er 14 år, jeg mener at her må han bestemme selv om han vil dra til faren sin. Men jeg syns at slik oppførsel av far er uakseptabelt uansett for sint han blir. Eventuelt må han få hjelp til å kontrolere sinnet sitt. Du eller sønn kan med rett anmelde han. 

Det bør i alle fall ikke skje igjen! Han er en voksen mann og han bør kunne kontrolere sinnet sitt nok til å ikke bli fysisk mot andre mennesker. Ikke greit. 

Anonymkode: 50b2b...10c

[AnonymBruker]

Jeg er tildels enig i det. Når du er 14 år skal du selvsagt ha noe å si når det gjelder samvær etc. Jeg kan likevel ikke se bort fra den lojaliteten barn føler overfor foreldre, og klarer ikke helt kvitte meg med tanken på at han har sagt fra først nå i et ekstremt tilfelle, mens det faktisk har vært problematisk tidligere også (dog uten fysisk vold). Jeg har hørt hint om flere ganger at pappa er temperamentsfull og "bruker høy stemme", det er noe sønnen har sagt siden han var 4 år... 
Det er ikke OK for meg at han havner mellom to stoler og blir redd for å si i fra.

Anonymkode: 567e5...970

[AnonymBruker]

Jeg tenker din sønn ikke er uskyldig og må ha sagt noe særdeles stygt for å få faren til å reagere sånn. Ikke at det rettferdiggjør å være fysisk på noen måte, det er ikke greit.

Men jeg ville hatt en samtale med sønnen min om at voksne også er mennesker med følelser og at man kan ikke gå rundt å si det man vil til folk. Så ville heg fortalt han om grunnleggende respekt for andre OG at vold aldri er greit. Men at den delen var mellom meg og faren, så det skulle vi ta oss av.

Selv om han er englebarn hos deg er det virkelig ingen garanti at han er det hos faren å. Tenåringer vet som regel hvilken knapper de skal trykke på på hvilken foreldre for å få ting til å gå til deres fordel. Husk det.

Anonymkode: 687a1...750

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker din sønn ikke er uskyldig og må ha sagt noe særdeles stygt for å få faren til å reagere sånn. Ikke at det rettferdiggjør å være fysisk på noen måte, det er ikke greit.

Men jeg ville hatt en samtale med sønnen min om at voksne også er mennesker med følelser og at man kan ikke gå rundt å si det man vil til folk. Så ville heg fortalt han om grunnleggende respekt for andre OG at vold aldri er greit. Men at den delen var mellom meg og faren, så det skulle vi ta oss av.

Selv om han er englebarn hos deg er det virkelig ingen garanti at han er det hos faren å. Tenåringer vet som regel hvilken knapper de skal trykke på på hvilken foreldre for å få ting til å gå til deres fordel. Husk det.

Anonymkode: 687a1...750

Jeg er uenig.

Det uthevede er å legge årsaken for volden på sønnen.

 

Anonymkode: 67b6f...991

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er uenig.

Det uthevede er å legge årsaken for volden på sønnen.

 

Anonymkode: 67b6f...991

Jeg har aldri rettferdiggjort vold. Men det er mellom far og mor. Faren må få tydelig beskjed om at det er ikke greit.

Jeg sier at man kan ikke gå rundt å si akkurat det man vil av stygge ting og tro at det er greit. Det er det sønnen må lære. 

Anonymkode: 687a1...750

[Femme79]

Min far kunne heller ikke styre temperamentet sitt, og vi barna visste aldri når han ville eksplodere, til tross for at vi loddet hans sinnsstemning konstant, så jeg har stor sympati for din 14-åring, TS. Jeg synes ikke litt småkjekling mellom brødre er grunn god nok for en så kraftig irettesettelse. Hvis din eks er litt lik min far, så er det noe annet han egentlig er forbanna for, og så blir den detaljen eldstesønnen står for den lille dråpen som får begeret til å flyte over. Det er ingen unnskyldning for din eks sin oppførsel, men det kan hjelpe din sønn å sortere egne tanker i etterkant av noe sånn. 

Du har en god analyse av situasjonen, ser det ut til for meg. Fortsett å støtt din sønn, og kanskje du kan oppmuntre han til å være litt mer taktisk i forhold til småsøsknene. Ikke si og gjør noe som kan brukes så rått mot han i etterkant. Det vil være krevende for han og endre forholdet hans til søsknene, men det er gjerne like rundt hjørnet uansett nå som han er blitt så stor. Han vil snart miste interessen og orientere seg ut mot venner i større grad ettersom han blir litt eldre.

Min far sluttet med disse fysiske avstraffelsene da vi ble store nok til å ta igjen, forresten. Det er det min bror som bruker å si. Jeg ble utsatt for mindre vold enn min bror. Men han holder på med hersketeknikker i stort monn enda... Så kanskje din sønn så smått må begynne å trene kampsport eller styrke eller noe, så han kan forsvare seg  

[Peter007]

Hei  Ta. Uansett detaljer I saken så skal ikke en voksen gå til fysiske konfrontasjon barn.

NB. Unntak finnes f.eks.nødverge, selv-skade, få kontroll på personen når denne er ute av kontroll o.l. Det dreier seg da om å sette over, nøytralisere. Ikke slag og spark. 

Sønnen bestemmer selv samvær her. Foreldre kan bare oppmuntre. 

Det er ikke uvanlig med konflikter mellom far og sønn I den alderen. De er sikkert like like, og sta begge to. 

Vanskelig for deg TS.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker din sønn ikke er uskyldig og må ha sagt noe særdeles stygt for å få faren til å reagere sånn. Ikke at det rettferdiggjør å være fysisk på noen måte, det er ikke greit.

Men jeg ville hatt en samtale med sønnen min om at voksne også er mennesker med følelser og at man kan ikke gå rundt å si det man vil til folk. Så ville heg fortalt han om grunnleggende respekt for andre OG at vold aldri er greit. Men at den delen var mellom meg og faren, så det skulle vi ta oss av.

Selv om han er englebarn hos deg er det virkelig ingen garanti at han er det hos faren å. Tenåringer vet som regel hvilken knapper de skal trykke på på hvilken foreldre for å få ting til å gå til deres fordel. Husk det.

Anonymkode: 687a1...750

Du har åpenbart ikke særlig med erfaring med folk med aggresjonsproblemer. For moren min var det nok at jeg var uenig med henne og faktisk ytret det (fremfor å jatte med) for at hun ble fysisk. La oss bare si det sånn at det var ikke mange gangene jeg ikke jattet med...

Utrolig fordømmende og naivt av deg å så raskt konkludere med at sønnen må ha skyld i situasjonen som oppstod.

Anonymkode: ee4af...756

[AnonymBruker]

Min nevø har foreldre som gikk fra hverandre da han var 2 år. Han er i dag 15 år. Det jeg har lagt merke til er at han, på tross av store konflikter mellom mor og far, alltid skal være veldig solidarisk ovenfor foreldrene. Faren sliter med rusrelaterte problemer og kan tidvis være fysisk av seg når han blir sint nok. Sønnen har nesten alltid forsvart dette og sliter med dårlig samvittighet dersom han ikke har ønsket å dra tilbake til faren etter krangling, og det har endt med at han drar likevel. Barn kan ikke ta avgjørelsen på hvorvidt man skal godta vold eller ei, og det er ditt ansvar som forelder å avgjøre hva som er greit eller ikke. 

Jeg tenker at det er feil, som noen skriver over her, at gutten ikke er uskyldig selv. Normalt friske barn er en konsekvens av miljø og oppdragelse. Derfor er det viktig at man ikke lærer guttungen at det er ok å respondere med vold, dersom noen oppfører seg dårlig. Han er i den alderen hvor grenser skal tøyes, feil skal begås, og konsekvenser læres. Vold er aldri en legitim konsekvens av dårlig oppførsel. Dette kan ikke faren slippe unna med, for vips, så begynner sønnen å tro at han kan slippe unna med det sammen.

Lykke til! Jeg håper det ordner seg for dere

Anonymkode: 80eac...78f

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har åpenbart ikke særlig med erfaring med folk med aggresjonsproblemer. For moren min var det nok at jeg var uenig med henne og faktisk ytret det (fremfor å jatte med) for at hun ble fysisk. La oss bare si det sånn at det var ikke mange gangene jeg ikke jattet med...

Utrolig fordømmende og naivt av deg å så raskt konkludere med at sønnen må ha skyld i situasjonen som oppstod.

Anonymkode: ee4af...756

Les tråden så ser du selv at TS har snakket med sønnen og han har innrømmet å brukt munnbruk.

Utrolig fordømmende og naivt av deg å konkludere med at sønnen ikke har noe av skylden til at det ble en (overdreven) reaksjon.

Anonymkode: 687a1...750

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Les tråden så ser du selv at TS har snakket med sønnen og han har innrømmet å brukt munnbruk.

Utrolig fordømmende og naivt av deg å konkludere med at sønnen ikke har noe av skylden til at det ble en (overdreven) reaksjon.

Anonymkode: 687a1...750

Et barn har aldri skyld i at en forelder bruker fysisk avstraffelse. Det er, uavhengig av årsak, ikke akseptabelt. Uansett hvor frekk i kjeften en 14-åring er, er det den voksne sitt ansvar å kontrollere reaksjonen sin, samt å være et godt forbilde ifht hvordan man håndterer aggresjon og følelser.

Siden du ber meg lese hva TS har skrevet i tråden ber jeg deg om akkurat det samme. Det jeg leser er at sønnen til TS er en normal tenåringsgutt uten spesielle problemer, og at faren har en historie der han har vært dårlig til å håndtere aggresjon. Ut ifra hva jeg kan lese av hva TS har skrevet har gutten også kun innrømmet munnbruk mot lillebroren, og at denne munnbruken er en slags sjargong mellom brødrene. Uansett må en forelder tåle litt uspiselig oppførsel fra en tenåring, det hører med til det å oppdra barn, og selv om det kan være svært frustrerende er det på ingen måte en ok reaksjon å dytte sønnen sin inn i trappa så han faller. I mine øyne er dette langt over hva som kan kalles en overdreven reaksjon også,  da en overdreven reaksjon i mitt hode er noe ala å kjefte noen huden full uten grunn. Å bli fysisk derimot hører hjemme i en annen kategori.

Anonymkode: ee4af...756

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et barn har aldri skyld i at en forelder bruker fysisk avstraffelse. Det er, uavhengig av årsak, ikke akseptabelt. Uansett hvor frekk i kjeften en 14-åring er, er det den voksne sitt ansvar å kontrollere reaksjonen sin, samt å være et godt forbilde ifht hvordan man håndterer aggresjon og følelser.

Siden du ber meg lese hva TS har skrevet i tråden ber jeg deg om akkurat det samme. Det jeg leser er at sønnen til TS er en normal tenåringsgutt uten spesielle problemer, og at faren har en historie der han har vært dårlig til å håndtere aggresjon. Ut ifra hva jeg kan lese av hva TS har skrevet har gutten også kun innrømmet munnbruk mot lillebroren, og at denne munnbruken er en slags sjargong mellom brødrene. Uansett må en forelder tåle litt uspiselig oppførsel fra en tenåring, det hører med til det å oppdra barn, og selv om det kan være svært frustrerende er det på ingen måte en ok reaksjon å dytte sønnen sin inn i trappa så han faller. I mine øyne er dette langt over hva som kan kalles en overdreven reaksjon også,  da en overdreven reaksjon i mitt hode er noe ala å kjefte noen huden full uten grunn. Å bli fysisk derimot hører hjemme i en annen kategori.

Anonymkode: ee4af...756

IGJEN, jeg rettferdigjør ikke vold. Men man KAN IKKE gå livet igjennom å si akkurat hva man vil til folk. Det er foreldrenes jobb å oppdra ungene. Tenk ellers hva som skjer feks om man har max uflax og slenger med leppa til feil person. Farens oppførsel var IKKE GREIT. Men sønnen sin oppførsel var heller ikke grei. Men om du synes det er bedre at han blir slått ned på byen/knivstikke osv i stede når han blir eldre fordi ingen har lært han grenser ved munnbruk så får det være på din kappe. Jeg hadde heller valgt å ta en samtale med han og snakke om grunnleggende respekt for andre.

Anonymkode: 687a1...750

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

IGJEN, jeg rettferdigjør ikke vold. Men man KAN IKKE gå livet igjennom å si akkurat hva man vil til folk. Det er foreldrenes jobb å oppdra ungene. Tenk ellers hva som skjer feks om man har max uflax og slenger med leppa til feil person. Farens oppførsel var IKKE GREIT. Men sønnen sin oppførsel var heller ikke grei. Men om du synes det er bedre at han blir slått ned på byen/knivstikke osv i stede når han blir eldre fordi ingen har lært han grenser ved munnbruk så får det være på din kappe. Jeg hadde heller valgt å ta en samtale med han og snakke om grunnleggende respekt for andre.

Anonymkode: 687a1...750

Jeg har da aldri skrevet at det er greit å slenge med leppa til andre, heller ikke at ikke grunnleggende grunnleggende respekt for andre er viktig. Det står imidlertid ingen steder at gutten har slengt med leppa til faren, det er det du som antar. Faktisk så står det svært lite om guttens oppførsel, så guttens dårlige oppførsel er det du som tillegger situasjonen. Du skriver "Jeg tenker din sønn ikke er uskyldig og må ha sagt noe særdeles stygt for å få faren til å reagere sånn" . I den forbindelse påpeker jeg at du ikke kan ha særlig erfaring med folk med aggresjonsproblemer, da farens reaksjon slett ikke er uvanlig for en som ikke mestrer sinne og aggresjon på en god måte. Og når det kommer til faren så skriver TS at han har en histore med aggresjonsproblemer, bla skriver hun at "Da jeg levde med faren var han akkurat lik, han tålte null motstand whatsoever og bare stakk av. Om han da dyttet noen overende på veien ut leet han ikke på et øyelokk, han bare stakk." Så at den ene parten har problemer med lynnet har vi fått informasjon om.

Altså, vi vet at faren har aggresjonsutfordirnger og vi vet ingen ting om guttens oppførsel. Allikevel antar du at sønnen må ha sagt noe særdeles stygt for å få faren til å reagere som han gjør. Det mener jeg er naivt og fordomsfullt.

 

Og å mene at jeg må ta på min kappe at gutten skal bli slått og knivstukket på byen er bare ekstremt dårlig debattskikk og hersketeknikk, så den får du dra lenger ut på landet med.

Anonymkode: ee4af...756

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har da aldri skrevet at det er greit å slenge med leppa til andre, heller ikke at ikke grunnleggende grunnleggende respekt for andre er viktig. Det står imidlertid ingen steder at gutten har slengt med leppa til faren, det er det du som antar. Faktisk så står det svært lite om guttens oppførsel, så guttens dårlige oppførsel er det du som tillegger situasjonen. Du skriver "Jeg tenker din sønn ikke er uskyldig og må ha sagt noe særdeles stygt for å få faren til å reagere sånn" . I den forbindelse påpeker jeg at du ikke kan ha særlig erfaring med folk med aggresjonsproblemer, da farens reaksjon slett ikke er uvanlig for en som ikke mestrer sinne og aggresjon på en god måte. Og når det kommer til faren så skriver TS at han har en histore med aggresjonsproblemer, bla skriver hun at "Da jeg levde med faren var han akkurat lik, han tålte null motstand whatsoever og bare stakk av. Om han da dyttet noen overende på veien ut leet han ikke på et øyelokk, han bare stakk." Så at den ene parten har problemer med lynnet har vi fått informasjon om.

Altså, vi vet at faren har aggresjonsutfordirnger og vi vet ingen ting om guttens oppførsel. Allikevel antar du at sønnen må ha sagt noe særdeles stygt for å få faren til å reagere som han gjør. Det mener jeg er naivt og fordomsfullt.

 

Og å mene at jeg må ta på min kappe at gutten skal bli slått og knivstukket på byen er bare ekstremt dårlig debattskikk og hersketeknikk, så den får du dra lenger ut på landet med.

Anonymkode: ee4af...756

Igjen, farens oppførsel er IKKE GREIT. Men tenk logisk. Sønnen har en greie med broren hvor de slenger med leppa uten at faren har reagert sånn før, hvorfor reagerte han sånn akkurat denne gangen? Det må jo ha vært fordi det sønnen sa denne gangen var særdeles ille. Så jo, vi vet noe om sønnens oppførsel. Han bruker å slenge med leppa. 

At faren er en overreagerende pikk er ikke noe å diskutere engang, for der er vi fullstendig enige. 

Anonymkode: 687a1...750

[herremann]

din 14 år gamle sønn lever med en voldelig far. når skal du tilby din sønn å bo 100% hos deg?