Er det mange her som har kuttet kontakt med nær familie?

[AnonymBruker]

Jeg har trodd lenge at jeg har vært den eneste i verden som har kuttet kontakten med flere i nær familie. At det er veldig unormalt og skambelagt.

Nå har jeg lest om flere her inne som bla ikke har kontakt med sin mor, slik som meg. Vennene mine forstår ikke situasjonen og kjefter på meg for at jeg ikke lar min mor ha kontakt med sin egen datter. "Dere er jo av samme kjøtt og blod!" "Familien kommer alltid først!" er noe jeg alltid får høre. De kjenner ikke min mor, og heller ikke til forholdet vi har hatt. De forstår rett og slett ikke at man kan gjøre noe så egoistisk og slemt som jeg har gjort mot moren min. Det har vært mye vold i oppveksten min, men ligger mer enn vold bak det at jeg ikke ønsker å ha kontakt med henne. Jeg har forsovet ikke fortalt alt til vennene mine, men jeg føler det er irrelevant uansett. Vi har ikke kontakt, og sånn er det.

Hvordan takler dere å ikke ha kontakt med alle i familien? Blir dere sett ned på av andre sånn som meg?

Er så lei av å alltid høre at jeg er et dårlig menneske, egoistisk og slem fordi jeg har tatt dette valget.

MÅ man ha kontakt med familie bare fordi de er familie?

 

Anonymkode: 666ff...fac

[AnonymBruker]

Samme situasjon. Vold, fyll, omsorgssvikt og masse fanskap. Ikke hatt kontakt med moren min på 15 år og det er deilig. Andre kan mene hva de vil om saken 

Anonymkode: 11043...f87

[AnonymBruker]

Anonym for denne!

Jeg har heller ikke kontakt med hverken foreldre eller et søsken! 

Noen synes det er rart at jeg ikke prøver (har prøvd i mange, mange år!), men synes det er veldig mange som forstår! Har vært veldig åpen om det. Vi har helt forskjellig virkelighetsoppfatning, jeg hadde det vanskelig når jeg hadde kontakt med dem, gikk utover egne barn, mann og ikke minst meg selv! Handler om omsorgssvikt og konsekvenser av det! Har det mye bedre nå, men det har vært en lang prosess! Og det er en stor sorg, tristheten blir jeg nok aldri kvitt, men jeg har det såååå mye bedre nå dessverre! Lykke til! 

Anonymkode: e7938...333

[lunamuna]

Jeg har ikke kontakt med mine foreldre. Jeg blir ikke sett ned på (ikke synlig/merkbart i hvert fall) - jeg blir sett spørrende på. Noen etterlyser grunn, andre aksepterer det uten. 

[GammelKaktus]

Har aldri blitt sett ned på, ingen som noengang har stilt spørsmålstegn ved min avgjørelse engang. Undrer meg litt over hva slags mennesker som legger seg opp i slikt. Man kutter ikke ut foreldre og nær familie pga. bagateller, som oftest er det en jævla god grunn. Og jeg hadde revurdert "venner" som hadde prøvd å endre min avgjørelse. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kontakt med faren min. Det er ingen som kommenterer det i det daglige, utenom kanskje sønnen min, som lurer veldig på hvem faren min er. 

Jeg har ikke verdens beste forhold til moren min heller, det er mulig at vi ikke kommer til å ha mye kontakt fremover. Om det skulle provosere noen, bryr jeg meg lite om. For meg er det viktigste å skjerme ungene mine fra den psykiske mishandlingen jeg vokste opp med.

Anonymkode: 00e1a...742

[AnonymBruker]

Samme hos meg. Så fikk jeg høre at når mine barn blir voksne og spør etter "bestemor" bør jeg ta meg sammen og dra på kaffebesøk. 

Nei det skjer aldri. Kan ikke utsette flere barn for min mor. Hun har hatt tre barn å ødelegge hittil i livet.

Anonymkode: 6ef5d...aee

[Florence]

6 timer siden, FrøkenMånestråle skrev:

Har aldri blitt sett ned på, ingen som noengang har stilt spørsmålstegn ved min avgjørelse engang. Undrer meg litt over hva slags mennesker som legger seg opp i slikt. Man kutter ikke ut foreldre og nær familie pga. bagateller, som oftest er det en jævla god grunn. Og jeg hadde revurdert "venner" som hadde prøvd å endre min avgjørelse. 

Ja, det er akkurat det jeg tenker når jeg hører at folk ikke har kontakt med nær familie. Det er som regel en veldig god grunn, og jeg stiller ingen spørsmål ved det. 

Endret 30. januar 2016 av Florence

[AnonymBruker]

Dere som har kuttet ut kontakt med foreldre eller søsken, egne barn. Livet går videre, men når det skjer noe i familien så er dere fortsatt nær familie. La oss si dødsfall. Har dere opplevd det? Om ditt voksne barn dør, så vil du som forelder bli kontaktet. Om din forelder dør, så er du oppført som nærmeste pårørende. Hva med den dagen?

Anonymkode: 434b0...c30

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har kuttet ut kontakt med foreldre eller søsken, egne barn. Livet går videre, men når det skjer noe i familien så er dere fortsatt nær familie. La oss si dødsfall. Har dere opplevd det? Om ditt voksne barn dør, så vil du som forelder bli kontaktet. Om din forelder dør, så er du oppført som nærmeste pårørende. Hva med den dagen?

Anonymkode: 434b0...c30

Jeg har ikke kontakt med min far, og han er ikke oppført som min nærmeste pårørende. Om jeg skulle dø blir ikke han kontaktet. Når han dør vil heller ikke jeg bli kontaktet, da min søster er oppført som hans nærmeste pårørende. Hun vil sikkert overbringe beskjeden til meg.

Uansett, hva mener du som kan skje den dagen, som du spør her?

Anonymkode: 00d20...cfb

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har kuttet ut kontakt med foreldre eller søsken, egne barn. Livet går videre, men når det skjer noe i familien så er dere fortsatt nær familie. La oss si dødsfall. Har dere opplevd det? Om ditt voksne barn dør, så vil du som forelder bli kontaktet. Om din forelder dør, så er du oppført som nærmeste pårørende. Hva med den dagen?

Anonymkode: 434b0...c30

Har tenkt en del ganger på hva jeg skal gjøre den dagen mormor dør.

Da farmor døde dro vi ikke i begravelsen. Barnet mitt hadde truffet henne kun ett par ganger, og jeg har aldri selv hatt noe særlig kontakt med farsiden (veldig lite samvær med far i oppveksten og i voksen alder har man ikke bodd i samme landsdel).

Men mormor derimot har jeg alltid hatt en del med å gjøre. Barnet har truffet henne flere ganger. Barnet såg sist min mor da h*n var 2 år. Mora mi er ei narsistisk heks som har ødelagt alle sine barn, de av barna som har kontakt med henne har det kun ut av pilktfølelse.

Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre den dagen mormor dør. Følger derfor med i denne tråden...

Når min mor og far dør regner jeg med å bli kontaktet pga arveoppgjør. Begravelsen dems drar jeg ikke i.

Anonymkode: 96978...01b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har tenkt en del ganger på hva jeg skal gjøre den dagen mormor dør.

Da farmor døde dro vi ikke i begravelsen. Barnet mitt hadde truffet henne kun ett par ganger, og jeg har aldri selv hatt noe særlig kontakt med farsiden (veldig lite samvær med far i oppveksten og i voksen alder har man ikke bodd i samme landsdel).

Men mormor derimot har jeg alltid hatt en del med å gjøre. Barnet har truffet henne flere ganger. Barnet såg sist min mor da h*n var 2 år. Mora mi er ei narsistisk heks som har ødelagt alle sine barn, de av barna som har kontakt med henne har det kun ut av pilktfølelse.

Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre den dagen mormor dør. Følger derfor med i denne tråden...

Når min mor og far dør regner jeg med å bli kontaktet pga arveoppgjør. Begravelsen dems drar jeg ikke i.

Anonymkode: 96978...01b

Presten vil jo ta kontakt med deg. Begravelse og mye praktisk må ordnes. Leilighet ryddes osv. Tror mange vil komme i en vanskelig situasjon pga dette.

Anonymkode: 434b0...c30

[AnonymBruker]

Tror folk som "dømmer" for at man har valgt å avbryte kontakten med foreldrene ikke klarer å sette seg inn i tanken om at foreldre kan være jævlige mot barna sine og hvilke konsekvenser det kan få for den som blir utsatt for det. Å bryte kontakten med familie er kanskje noe av det vanskeligste man kan gjøre og er en lang prosess. Å redusere det til egoisme over bagateller er uvitenhet. Folk har ikke krav på å få vite hvorfor man har valgt å avbryte og hvis de dømmer så er de ikke verdt å ha kontakt med.

Anonymkode: 35b48...92b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Presten vil jo ta kontakt med deg. Begravelse og mye praktisk må ordnes. Leilighet ryddes osv. Tror mange vil komme i en vanskelig situasjon pga dette.

Anonymkode: 434b0...c30

Nei, både mor og far er gift på hver sin side. Det er dems oppgave. Samme med husene og tingene dems. Jeg er særkullsbarn på begge sider, så det blir offentlig skifte.

Hva som skjer med kroppene dems etter deres død bryr jeg meg katta opp.

Anonymkode: 96978...01b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Presten vil jo ta kontakt med deg. Begravelse og mye praktisk må ordnes. Leilighet ryddes osv. Tror mange vil komme i en vanskelig situasjon pga dette.

Anonymkode: 434b0...c30

Ingen er påkrevd å ordne begravelse. Ingen er påkrevd å rydde leilighet. Og nei, man må faktisk ikke gjøre "mye" praktisk.

 

Snakker av erfaring. Det eneste man juridisk må gjøre er å takke nei til arv, det tar ca 5 min og deretter fortsatte livet mitt akkurat som før. Dødsfallet til slektningen tok faktisk ikke mer enn 5 av tiden min. Syns du overdramatiserer litt over hvor "vanskelig" det er.

Anonymkode: 574a8...15a

[AnonymBruker]

Verken mor eller far står oppførst som nærmeste pårørende hos meg, så dersom jeg faller fra eller havner på sykehuset blir ikke dem kontaktet direkte fra sykehuset. Jeg har oppførst nærmeste pårørende utfra ett praktisk ståsted.

Anonymkode: 96978...01b

[AnonymBruker]

Nå var det en som nevnte at hun kun ville bli kontaktet når det ble snakk om arv. Jeg lurer på....når ditt eneste barn dør....eller du er eneste barn av forelder.....presten på døren. Hva skjer da om du nekter å stiller opp?

Anonymkode: 434b0...c30

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det en som nevnte at hun kun ville bli kontaktet når det ble snakk om arv. Jeg lurer på....når ditt eneste barn dør....eller du er eneste barn av forelder.....presten på døren. Hva skjer da om du nekter å stiller opp?

Anonymkode: 434b0...c30

Nekter å stille opp? Høres ut som du syns det er fæl ting å gjøre, eller tolker jeg feil?
Hvorfor skal jeg ville ordne min manipulerende, psykopatiske far sin begravelse når han ikke har gjort noe bra for meg noensinne?

Hvis ingen familie tar seg av begravelsen, så gjør vell kommunen det. Må jo heller ikke være nærmeste familie som organiserer dette, kan være venner også.

Anonymkode: 00d20...cfb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det en som nevnte at hun kun ville bli kontaktet når det ble snakk om arv. Jeg lurer på....når ditt eneste barn dør....eller du er eneste barn av forelder.....presten på døren. Hva skjer da om du nekter å stiller opp?

Anonymkode: 434b0...c30

Kommunen er vel pliktet til å arrangere da? Det stod en artikkel i aftenposten (tror jeg det var) om de som ikke hadde noen i begravelsen sin. Da tror jeg det var kommunen som måtte arrangere alt. Antar da at kostnaden rundt dette da blir trukket fra evt arv.

 

MEN, rent hypotetisk. Dersom jeg var den eneste, ville jeg ha kremert mor/far også spylt asken i dass. (er dette tillatt???)

Ja, kall meg gjerne hjerterå. De to der har jeg ikke noe som helst til overs for.

Anonymkode: 96978...01b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Verken mor eller far står oppførst som nærmeste pårørende hos meg, så dersom jeg faller fra eller havner på sykehuset blir ikke dem kontaktet direkte fra sykehuset. Jeg har oppførst nærmeste pårørende utfra ett praktisk ståsted.

Anonymkode: 96978...01b

Vær klar over at de muligens blir kontaktet likevel; de står fortsatt oppført som foreldrene dine i en rekke offentlige registre . Jeg snakker av bitter erfaring. 

Anonymkode: f46b6...7df