AnonymBruker Skrevet 30. januar 2016 #1 Del Skrevet 30. januar 2016 Ei venninne ble syk i høst og var syk i ca en mnd, vi i venninnegjengen syntes synd på henne og kjøpte henne en gave. Jeg ble kronisk syk, dvs er sengeliggende nesten daglig, for ett år siden. Og kom til å tenke på her om dagen: hvor er gaven min? Altså jeg forventer egentlig ingenting men siden hun fikk gave så ville det vel være rettferdig at jeg og fikk en trøstegave? Jeg må ofte avlyse avtaler med venninnene mine, jeg kan være den som foreslo at vi skulle gå ut og spise men ble ikke med mens de andre dro og koset seg. Så de vet at jeg sliter. Hadde jeg alltid vært med så hadde de kanskje tenkt at jeg ikke har det så ille, tror jeg. Eller jeg vet ikke hva jeg skal tro. Jeg er ikke sur på venninnene mine men syns det er litt rart. Nei jeg klager ikke til de, så de kan ikke være lei av å høre på meg. De spør hver gang vi møtes om hvordan det går og jeg forteller at jeg har det fælt. Men gråter ikke og klager ikke i "evighet". Men jeg lyver ikke og sier at alt er perfekt. Det hender at jeg får en mld fra en av de hvor de spør hvordan det går, så det virker jo som om at de bryr seg. Jeg har ei venninne som er kronisk syk som jeg klager til, og hun klager til meg. Så jeg får det ut der. Hun bor langt unna og kjenner ikke de andre venninnene mine. Kanskje jeg er bare mindre likt rett og slett? :/ Eller jegtror at de bare ikke har tenkt tanken, har det ikke selv før nå. Jeg bør kanskje ikke legge så mye i det Anonymkode: 0d137...c2d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2016 #2 Del Skrevet 30. januar 2016 Er nok lettere å gi en gave når noen knekker en fot eller er kortvarig syk, som plaster på såret, enn når noen blir alvorlig og langvarig syk. Tror ikke det har så mye med deg å gjøre. Men noen får lettere sympati hos andre også, samt at mennesker rundt er gavmilde på et slikt vis. Anonymkode: 43b0f...a96 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Arktis Skrevet 30. januar 2016 #3 Del Skrevet 30. januar 2016 Her er den! Tror du har rett i det du sier på slutten, ikke at du er mindre likt, men at de rett og slett ikke har tenkt tanken. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest O.G. Skrevet 30. januar 2016 #4 Del Skrevet 30. januar 2016 Utrolig sært å lure på hvor hen gaven sin blir av også. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2016 #5 Del Skrevet 31. januar 2016 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Er nok lettere å gi en gave når noen knekker en fot eller er kortvarig syk, som plaster på såret, enn når noen blir alvorlig og langvarig syk. Tror ikke det har så mye med deg å gjøre. Men noen får lettere sympati hos andre også, samt at mennesker rundt er gavmilde på et slikt vis. Anonymkode: 43b0f...a96 Ja høres ut som om at det kan være noe sånt kanskje. Ts Anonymkode: 0d137...c2d 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2016 #6 Del Skrevet 31. januar 2016 22 timer siden, Arktis skrev: Her er den! Tror du har rett i det du sier på slutten, ikke at du er mindre likt, men at de rett og slett ikke har tenkt tanken. Tusen takk hehe :D Ts Anonymkode: 0d137...c2d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2016 #7 Del Skrevet 31. januar 2016 Altså..Forstår deg så godt! Ikke at man forventer noe, man gjorde det jo selv for å være snill og fordi en bryr seg om noen, men så blir det litt trist når man ikke får det samme tilbake! Jeg har alltid vært veldig gavmild, men da jeg innså at jeg ikke hadde fått en eneste ting tilbake av de ti stk. jeg var veldig snill med, så innså jeg at ... nei. jeg gidder ikke være like snill som før Anonymkode: 46ac2...0eb Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2016 #8 Del Skrevet 1. februar 2016 Skjønner deg så godt! Det er ikke det at man forventer å få noe, men ting blir liksom litt skjeivt fordelt... Er selv kronisk syk og formen går veldig opp og ned. Til vanlig går jeg på jobb i ukedagene og på en kafétur eller en konsert med vennene mine i helgene. Men mer enn det makter jeg ikke! I dårlige perioder klarer jeg ikke å vaske meg en gang. Så det er veldig opp og ned. Ingen av mine venner stiller på noen måte opp for meg i de dårlige periodene. Om noen spør om jeg blir med og jeg svarer at jeg ikke greier så får jeg "Å, så dumt da. Si fra når du er bedre!". Har aldri fått noen oppmerksomhet i form av gaver fra dem. Selv om at det er vanlig å gi blomster eller noe når noen opplever noe akutt. De tenker vel bare ikke på at kronisk syke faktisk også er syke. Jeg vet ikke. Ble langt. Vil bare si at jeg skjønner deg og at du ikke vil være smålig, men man lurer jo på ting. Anonymkode: cbd14...a6d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå