28 år, føler meg skikkelig ensom/patetisk

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år og har egentlig ingen "vennegjeng" eller miljø jeg er en del av. Jeg har 3 venninner, som ikke kjenner hverandre eller har noe med hverandre å gjøre, et par kompiser og that's it.. For et års tid tilbake datet jeg en fyr som jobber i utelivsbransjen og han var en del av et stort nettverk med massevis av folk, masse kreative mennesker o.l. Han møtte massevis av nye folk gjennom jobben og det skjedde alltid noe. Etter den opplevelsen ble jeg skikkelig bevisst på hvor "patetisk" mitt liv var i forhold..  Føler nesten jeg får en krise snart hvor jeg blir helt desperat etter masse nye venner og kontakter som jeg kan "leve livet" med, til tross for at jeg er snart 30 år og i tillegg har barn.

Nå sitter jeg våken klokken tre på natten og syntes synd på meg selv. Møter ingen nye folk via jobben (og i disse tider er det jo håpløst å få seg ny jobb), har egentlig ingen interesser hvor man kan møte nye folk, er allerede med i en organisasjon men har ikke fått noen venner jeg tilbringer tid med på fritiden der.. Arg! Føler meg så kjedelig og mislykket!

Andre i samme båt? :/

Anonymkode: e09e2...6a6

[Doge]

Du har jobb, venner (ikke massevis, men noen), fritidsaktiviteter, så du er ikke mislykket, men jeg har rodd i den samme båten som deg en stund, så jeg kjenner følelsen godt 

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen ja. Det ble verre etter at jeg gikk fra barnefar. 

Jeg har hatt barna mest, og har jobbet mens barna har vært hos han. Når samværet nå er mer etablert, føler jeg at jeg har få venner og være med på fritiden min.

De andre (få) vennene mine er opptatt med mann og barn, så jeg henger for det meste med en veldig god venninne der mannen jobber turnus. Resten av fritiden føler jeg meg ganske ensom, spesielt på denne årstiden. Det blir litt lettere til våren.

Hvor bor du?

Anonymkode: 133ad...916

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen ja. Det ble verre etter at jeg gikk fra barnefar. 

Jeg har hatt barna mest, og har jobbet mens barna har vært hos han. Når samværet nå er mer etablert, føler jeg at jeg har få venner og være med på fritiden min.

De andre (få) vennene mine er opptatt med mann og barn, så jeg henger for det meste med en veldig god venninne der mannen jobber turnus. Resten av fritiden føler jeg meg ganske ensom, spesielt på denne årstiden. Det blir litt lettere til våren.

Hvor bor du?

Anonymkode: 133ad...916

Ja, merker selv at de få vennene jeg har igjen begynner å bli veldig opptatt med mann og barn og det blir lenger og lenger mellom hver gang vi sees. Jeg syntes det er verst på vår/sommer når det blir så veldig synlig at folk har masse venner som de griller i parken med, går på festivaler med osv. Det syntes jeg er skikkelig ille :/ så gruer meg til sommeren. Jeg bor i Oslo. TS

Anonymkode: e09e2...6a6

[Okapi]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, merker selv at de få vennene jeg har igjen begynner å bli veldig opptatt med mann og barn og det blir lenger og lenger mellom hver gang vi sees. Jeg syntes det er verst på vår/sommer når det blir så veldig synlig at folk har masse venner som de griller i parken med, går på festivaler med osv. Det syntes jeg er skikkelig ille :/ så gruer meg til sommeren. Jeg bor i Oslo. TS

Anonymkode: e09e2...6a6

Er litt enig der, egentlig. Om vinteren er det liksom nesten greit å sitte inne alene, men om sommeren føler jeg iallefall jeg mye mer på ensomheten. Enda mer når det er ferie. 

[AnonymBruker]

Vel, er i samme båten selv, bare det at jeg ikke har noen venner her. Er bare jobb jobb jobb

Anonymkode: 930e0...a83

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen, er omgjengelig til vanlig, i jobb og profesjonell sammenheng, men likevel få venner privat.

Og vet du hva.

Jeg har faktisk innfunnet meg med situasjonen, og lært meg å trives godt i eget selskap. Det er så mye man kan finne på, utforske, lære seg osv, som man sannsynligvis ikke hadde hatt mulighet eller tid til hadde man hatt et stort nettverk rundt seg man måtte prioritere. Har også erkjent at det er en grunn til at det er blitt som det er blitt. Enten er jeg en kjedelig person, eller jeg har lett for å oppfatte andre som kjedelige, sannsynligvis en blanding av dem begge.

Jeg koser meg med de to vennene jeg har, og er for tiden på vei inn i en flørt/kjæresteforhold. Life's good

Anonymkode: 8ba6e...677

[AnonymBruker]

Den Saturday, January 30, 2016 at 18.46, AnonymBruker skrev:

Ja, merker selv at de få vennene jeg har igjen begynner å bli veldig opptatt med mann og barn og det blir lenger og lenger mellom hver gang vi sees. Jeg syntes det er verst på vår/sommer når det blir så veldig synlig at folk har masse venner som de griller i parken med, går på festivaler med osv. Det syntes jeg er skikkelig ille :/ så gruer meg til sommeren. Jeg bor i Oslo. TS

Anonymkode: e09e2...6a6

Jeg bor en time unna Oslo og nesten like gammel som deg . 

Anonymkode: 49231...be8

[AnonymBruker]

Jeg føler meg også ganske ensom, selv om jeg har mange venner. Ser mye til dem, men vi har ikke felles bakgrunn, så det blir ofte sånn at jeg "brenner inne" med følelser fordi alle rundt meg virker lykkelige, og så føler jeg meg ekstra ensom når jeg er alene.

Anonymkode: af2e2...9e2

[AnonymBruker]

Den 30.1.2016 at 21.55, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg godt igjen, er omgjengelig til vanlig, i jobb og profesjonell sammenheng, men likevel få venner privat.

Og vet du hva.

Jeg har faktisk innfunnet meg med situasjonen, og lært meg å trives godt i eget selskap. Det er så mye man kan finne på, utforske, lære seg osv, som man sannsynligvis ikke hadde hatt mulighet eller tid til hadde man hatt et stort nettverk rundt seg man måtte prioritere. Har også erkjent at det er en grunn til at det er blitt som det er blitt. Enten er jeg en kjedelig person, eller jeg har lett for å oppfatte andre som kjedelige, sannsynligvis en blanding av dem begge.

Jeg koser meg med de to vennene jeg har, og er for tiden på vei inn i en flørt/kjæresteforhold. Life's good

Anonymkode: 8ba6e...677

Kjenner meg selv igjen i denne

Tror jeg er ganske ærlig når jeg sier at 90% av tiden trives jeg meget godt alene. Har interesser som fint lar seg gjøre på egenhånd. Har 1 barn på deltid og jobb som tar mesteparten av tiden, og resten av tiden koser jeg meg alene. Når man har akseptert at ting er som det er, desto lettere å tenke positivt, og ikke klage på situasjonen. 

Anonymkode: b099c...ebd

[AnonymBruker]

Bor du i Stavanger TS?
Jeg er 26 år, bor i Stavanger og sitter med litt den samme følelsen som deg.

Anonymkode: 2385d...3ed