Hvordan være interessant?

[Olava]

Jeg tenker på det med å være morsom og starte samtaler og sånne ting. Jeg er så veldig dårlig på det etter at jeg som ungdom sperret meg veldig inne og hadde mer kontakt med folk via nettet enn irl. Nå kommer konsekvensene av det - jeg sliter med å vite hvordan jeg skal sosialisere irl. Jeg får det helt greit til, men jeg merker at jeg er så formelt hyggelig og seriøs.. jeg klarer ikke å slippe meg løs på en måte. 

Har dere noen tips til hvordan jeg kan "løsne opp"? Syns det er så kjedelig og føler meg veldig kjip når det stort sett må være den andre parten som må komme med samtaleemner og vitser hele tiden. Har også fått følelsen av at når jeg først prøver å være litt livlig så syns folk at jeg er rar.. jeg har ofte opplevd å bli beskrevet som stille og rolig, kanskje folk rett og slett blir overrasket? Det ville ihvertfall vært fint med noen tips om dere har det  

[Gjest incognita]

1 ord: whiskey

[Olava]

10 minutter siden, incognita skrev:

1 ord: whiskey

Hehe god tanke det, men ettersom jeg er både barnebarn og oldebarn etter to alkoholiserte menn så vil jeg helst ikke ty til alkohol for å løse et problem, syns det er en skummel løsning..  begge døde før jeg ble født da, men så er det jo så mye prat på at etterkommere har så lett for å havne i samme fella så vil jeg helst være forsiktig med den biten 

[AnonymBruker]

Prøv nye ting. Karaoke bar med folk du ikke kjenner eller trenger å være flau rundt og lignende :D

Anonymkode: b250a...93a

[Gjest Genevieve]

Bare vær deg selv

[AnonymBruker]

Vil du være interessant så må du leve et interessant liv. Alt annet du søker følger naturlig. Er du aktiv og møter folk så får du også mer å snakke om. Det er snakk om å eksponere deg selv og øve. Ikke vær flau over livet ditt slik det er nå. De fleste lever kjedelige liv. 

En ting som har hjulet meg er å oppriktig vise interesse for motparten. Etterhvert viser de interesse for deg.

Anonymkode: 9a29e...d49

[Okapi]

Hehe, sliter med det samme selv. Jeg tror litt av problemet med å leve foran PCen i årevis er at man alltid har alt tilgjengelig kjempelett, både av informasjon og underholdning. Tror det er litt av grunnen til at jeg fort kjeder meg IRL, spesielt i grupper, siden man liksom ikke kan koble av når ting ikke er så interessante. Sitter du å snakker med folk på nett kan du jo fint ta pauser hver gang samtalen stopper opp, men det går liksom ikke i virkeligheten. I grupper må man ofte holde kjeft og høre på folk, og om det de sier ikke er spesielt spennende blir jeg fort rastløs.

Hjemme kan jeg også styre musikken selv, både utvalg og volum, og etter litt for mye alenetid har musikksmaken kanskje blitt litt rar. Begrenset med kafeer og puber som spiller King Crimson og Opeth, liksom. Over nett blir det også ofte mye deling av bilder, videoer og artikler. Samtaler i virkeligheten blir noe helt annet. Mulig det er derfor jeg stort sett foretrekker å se film eller spille brettspill med folk.

[Olava]

Greia er at selv om jeg stengte meg inne og har blitt stille og rolig, så var jeg veeeldig utadvendt som liten. Jeg skravla med alle, kunne klemme alle og var alt annet enn stille og sjenert. Jeg kunne nesten gjort sånn som han gutten i den ene reklamen og invitert fremmede på middag. Så selv om jeg har fått mer trekk av å være introvert nå med årene, så krasjer det med behovet mitt for å være sosial og få oppmerksomhet. Og man blir ikke akkurat så interessant av å sitte alene hele tiden.. 

[Okapi]

4 minutter siden, Sasandra skrev:

Greia er at selv om jeg stengte meg inne og har blitt stille og rolig, så var jeg veeeldig utadvendt som liten. Jeg skravla med alle, kunne klemme alle og var alt annet enn stille og sjenert. Jeg kunne nesten gjort sånn som han gutten i den ene reklamen og invitert fremmede på middag. Så selv om jeg har fått mer trekk av å være introvert nå med årene, så krasjer det med behovet mitt for å være sosial og få oppmerksomhet. Og man blir ikke akkurat så interessant av å sitte alene hele tiden.. 

Det spørs vel hva du gjør når du sitter inne alene. Hvis du utforsker litteratur, musikk, filmer og spill, i det hele tatt lærer mye, tror jeg absolutt at du kan bli en interessant samtalepartner. Hadde et par snåle professorer på Blindern som stort sett satt beleiret av bøker i små kott av noen kontor, men de var absolutt spennende å snakke med. På den annen side, hvis sitte alene innebærer gullrekka, Netflix, Grandiosa og P4, blir det kanskje verre.

[Arktis]

Gjør slik som barn gjør, spis mye sukker så går det av seg selv  Neida, men du er i hvert fall ikke alene om å ha problemer med å slippe deg løs, synes egentlig det er ganske mange som må ty til alkohol før de klarer å løsne opp. På den andre siden har man jo de som er på hele tiden, morsomt for en stund, men kan bli slitsomt i lengden. Felles for de er vel at de ikke overanalyserer seg selv og ikke er så redde for å drite seg ut. Når de først opplever en flause (for det skjer ofte når man er rett frem), så blir de flaue, ler og gjør seg ferdig med det. Blir egentlig litt fascinert av folk som kan skape en hel samtale ut av ikkeno. Skills.  

 

[Gjest Genevieve]

48 minutter siden, Sasandra skrev:

Greia er at selv om jeg stengte meg inne og har blitt stille og rolig, så var jeg veeeldig utadvendt som liten. Jeg skravla med alle, kunne klemme alle og var alt annet enn stille og sjenert. Jeg kunne nesten gjort sånn som han gutten i den ene reklamen og invitert fremmede på middag. Så selv om jeg har fått mer trekk av å være introvert nå med årene, så krasjer det med behovet mitt for å være sosial og få oppmerksomhet. Og man blir ikke akkurat så interessant av å sitte alene hele tiden.. 

Hvorfor sitter du alene så ofte? Sliter du med noe? 

[Olava]

48 minutter siden, Arktis skrev:

Gjør slik som barn gjør, spis mye sukker så går det av seg selv  Neida, men du er i hvert fall ikke alene om å ha problemer med å slippe deg løs, synes egentlig det er ganske mange som må ty til alkohol før de klarer å løsne opp. På den andre siden har man jo de som er på hele tiden, morsomt for en stund, men kan bli slitsomt i lengden. Felles for de er vel at de ikke overanalyserer seg selv og ikke er så redde for å drite seg ut. Når de først opplever en flause (for det skjer ofte når man er rett frem), så blir de flaue, ler og gjør seg ferdig med det. Blir egentlig litt fascinert av folk som kan skape en hel samtale ut av ikkeno. Skills.  

 

Merker jo at jeg løsner opp når jeg er litt brisen av alkohol, men er jo fint å kunne løsne litt i hverdagslige sammenhenger også, og da er alkohol en dårlig løsning  ja noen mennesker er bare skikkelig flinke til å føre en samtale, om det så handler om hvilken farge de har på sokkene de kjøpte dagen før.. det er oppriktig veldig imponerende! Men kanskje det egentlig ligger litt i selvtillit?