Hjelp..

[June]

Hei alle sammen

Vet ikke hvor jeg skal begynne...i allfall..var sammen med en i 2 1/2 år, ble slutt høsten 2000. Vi hadde ennå følelser for hverandre, men ble enige om at det var best å gå til hvert sitt..så i mars 2001 ble han begynte han å "date" ei ny jente. Det føltes som om hele verden raste sammen. Da gikk det opp for meg at jeg absolutt ikke var ferdig med ham, la meg skinnflat for ham..dette resulterte i at vi ble sammen igjen noen mnd. senere.

Det gikk veldig bra i begynnelsen, men så begynte ting å skrante som i "gamle" dager..det førte til at han ble avvisende, unngikk meg og var sur til meg. Jeg reiv meg i håret ble fortvila, trygla og ba, lurte på hvorfor han oppførte seg slik..jeg ville jo så gjerne få det til å fungere. Men så kom sannheten fram, han hadde vært utro mot meg, faktisk bodd sammen med ei anna jente bak ryggen på meg. Det er vondt å tenke tilbake på. Var sykmeldt (depresjoner) en uke etter dette, med påfølgende selvmordsforsøk. Legen ville egentlig sykmelde meg enda lengre, men jeg ville ikke. Har alltid fått høre at jeg er ei "sterk jente" som ikke gir seg så lett, og ville vel gi inntrykk av sånn er jeg. Det er ei god venninne som kjenner til hele historien. Er liksom "gla'-jenta"/klovnen i gjengen som ikke har noen prob., men dette er noe jeg skjemmes over, skjmmes over å ta sånn på vei for noe.

Alt dette førte til at jeg ble innmari rastløs. Vet ikke hvorfor, kanskje dere gjør? Greide/greier ikke å være alene en kveld, må alltid ha noe å gjøre, noen å være sammen med. Farter rundt med venninner, hytteturer, syndeturer, shoppingturer..Hver helg er det fest og drikking... og sånn har det vært siden i fjor sommer. Setter jeg meg ned og bare tar det rolig en lørdagskveld kommer tankene, blir deppa og lei meg. Vil egentlig bare fortrenge det, glemme det hele, men det er så vanskelig.

Skjønner i ettertid at jeg har vært naiv og godtroende når det gjelder min ex. Jeg har lært mye. Men samtidig har jeg problemer med å stole på mannfolk etter dette. Har ikke vært sammen med noen etter dette, men "data" et par stykker, men det har skjært seg begge gangene. Han ene måtte flytte utenlands pga jobb og var ikke intrs. i noe avstandsforhold (greit nok, ikke jeg heller), han andre fikk kalde føtter og trakk seg unna..så jeg har kanskje fått en litt kynisk tankegang etter dette. "Ikke få følelser for noen, da risikerer du å bli såra"..

Ble kanskje litt rotete dette, er det noe dere lurer på så spør..jeg vil GJERNE ha råd og hjelp fra dere her inne. Har lest mange innlegg, det er mange kloke mennesker her inne, jeg beundrer mange av dere og misunner dere all den erfaring og klokskap dere sitter inne med.

Klem,

June

[Gjest Anonymous]

Hei june har nesten opplevd det samme som deg bortsett fra at det var slutt mellom oss Svaret er helt klart han er ikke verdig deg uansett. Desverre går dette utover oss som har gitt alt. Jeg også har drukket hver helg og er rastløs, noe vennene mine er bekymret over. Ta tiden til hjelp. Lykke til videre og når du minst forventer det kommer den riktige håper jeg i hvertfall.

Take care og tenk at det er faktisk han som mister noe dette innser folk først når det er for sent.

[Nita]

June.....husk at alle kyr har vært kalver.....en dag er det du som kan bruke disse vonde erfaringene dine til å hjelpe et medmenneske som trenger noen oppløftende ord

Det krever mye styrke å innrømme sine svakheter og stor innsikt å se dem, og på meg virker det som om du har tatt et langt steg allerede.......resten kommer etterhvert...

Jeg har selv vært i en like håpløs situasjon som deg, men gjennom å tilgi meg selv for min "dumskap", er jeg nå endelig i stand til å ta for meg av fremtiden(og gjett om jeg skal )

Klem fra Nita

[AnonymBruker]

Jeg har også vært der at jeg var desperat etter en mann som ble frekk og avvisende etterhvert og så dumpa meg. Jeg var helt overbevist om at han egentlig elska meg, men ble redd. 

Så jeg prøvde å legge han til på Snap og stalka hans profiler sosiale medier i 2 år, før jeg endelig landa, og innså at nei han er ikke verdt mer av min kjærlighet.

Anonymkode: 27476...21f

[AnonymBruker]

... 19 år senere. 19 år!

Anonymkode: 1ee72...564

[AnonymBruker]

Morsomt når svaret 19 år senere nevner sosiale medier som ikke engang fantes når tråden ble opprettet😂🙈.

Anonymkode: da9d3...919

[AnonymBruker]

Du må rett og slett ta ett oppgjør med deg selv ellers blir du aldri ferdig. Ingen forhold vil fungere så lenge du lar dette henge med. 

Anonymkode: de016...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Morsomt når svaret 19 år senere nevner sosiale medier som ikke engang fantes når tråden ble opprettet😂🙈.

Anonymkode: da9d3...919

Haha ja tenk så fort tiden går

Anonymkode: 27476...21f

[AnonymBruker]

June skrev (På 4.3.2002 den 14.17):

syndeturer

Hørtes gøy ut!

Anonymkode: 4f694...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hørtes gøy ut!

Anonymkode: 4f694...b6e

Hva vil det si? 😆

Anonymkode: 27476...21f