Gjennom nåløyet - psykologi

[AnonymBruker]

Noen som har sett dokumentaren som linjeforeningen Katarsis ved universitetet i Bergen har laget? Det står at den skal legges ut på aftenposten sine sider, men ble vist for flere måneder siden. Noen som vet når den kommer hos aftenposten?

Jeg vurderer å gå årsenheten i psykologi, og tror denne filmen kunne ha gitt meg et innblikk i studiet. Men det er kanskje flere her som også har erfaringer? Hvordan var årsstudiet i psykologi - eventuelt bachelor/profesjon? Er det tungt? Hvilke emner hadde du, hvilke likte du best/minst? hvor gikk du? var det vanskelig å få gode karakterer?

Anonymkode: 6e89e...7a3

[Solstrålen.]

Jeg går årsstudiumet nå. Det er kun i Tromsø. Det er lagt ned i Bergen. Det er beinhardt og du burde jobbe 8 timer om dagen, 5 dager i uka med fag. Hvis jeg kommer inn blir det verdt det. 

[Solstrålen.]

Vi har fenomenbeskrevet psykologi, innføring i psykologi og historie og metode. Jeg liker alt, men det er som sagt mye kunnskap som skal inn får å nå opp til og få gå profesjonsstudiet. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Solstrålen. skrev:

Jeg går årsstudiumet nå. Det er kun i Tromsø. Det er lagt ned i Bergen. Det er beinhardt og du burde jobbe 8 timer om dagen, 5 dager i uka med fag. Hvis jeg kommer inn blir det verdt det. 

Må man ha A i alle emner for å sjanse til å komme inn på profesjon? Dette varierer vel fra år til år, men hva er vanlig? Kan jeg spørre hvordan det gikk med eksamenene du hadde første semester, er det vanskelig å få A? Kan du ta deg helgene fri, eller bør man bruke de også på lesing? 

Anonymkode: 6e89e...7a3

[AnonymBruker]

Tok års-studiet i Tromsø for noen år siden og det var mange blant de jeg studerte med som hadde tatt årsstudiet 1-2 ganger tidligere. Det er kun de beste av de beste som greier å komme inn på profesjonstudiet etterpå. Var 3 fag som det ble beregnet snitt fra da jeg gikk der 1 var et 20 poengs fag og 2 var 10 poengs fag. Av disse så måtte du ha to A`r og en B minimum, helst A i alle for å sikre at du kommer inn. Kjente en av de som kom inn, hun var av typen som brukte hvert ledige sekund til å jobbe med fagene og fikk toppkarakterer. Så ingen festing i helgene og sløsing av tid man kan bruke på å studere på i ukedagene.

Du kan jo begynne å lære deg å skrive på akademisk nivå før du starter med års-studiet. Det er noe du må håndtere for å kunne få toppkarakterer.

Anonymkode: c863a...a20

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har sett dokumentaren som linjeforeningen Katarsis ved universitetet i Bergen har laget? Det står at den skal legges ut på aftenposten sine sider, men ble vist for flere måneder siden. Noen som vet når den kommer hos aftenposten?

Jeg vurderer å gå årsenheten i psykologi, og tror denne filmen kunne ha gitt meg et innblikk i studiet. Men det er kanskje flere her som også har erfaringer? Hvordan var årsstudiet i psykologi - eventuelt bachelor/profesjon? Er det tungt? Hvilke emner hadde du, hvilke likte du best/minst? hvor gikk du? var det vanskelig å få gode karakterer?

Anonymkode: 6e89e...7a3

Dokumentaren kommer i månedsskiftet feb./mars. 

Årsstudiet får du nå kun brukt i Tromsø for å komme inn på profesjonsstudiet. Bergen går fra 2017 over til inntak på karakterer fra vgs, på samme måte som NTNU og Oslo.

Anonymkode: 78e54...eb0

[Solstrålen.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Må man ha A i alle emner for å sjanse til å komme inn på profesjon? Dette varierer vel fra år til år, men hva er vanlig? Kan jeg spørre hvordan det gikk med eksamenene du hadde første semester, er det vanskelig å få A? Kan du ta deg helgene fri, eller bør man bruke de også på lesing? 

Anonymkode: 6e89e...7a3

Som noen andre skriver må du ha A, A og B. 

Jeg satt hvert ledige sekund og i helger og jeg skrev over 40 eksamensoppgaver som øving. Oppg min fikk uansett B. Den lå å vippet på Aen, men ble vippet ned til en B. 

Du burde bruke hver dag på dagtid. Mellom 8-9 timer. Du må ha dritbra studieteknikk og du må kunne skrive oppg. Du må kunne lære deg detaljer men også ha forståelse. Og til og med da kan du ha uflaks å få en sensor som er streng og få B på oppg. I tillegg burde man ha en solid kollokviegruppe. 

[Solstrålen.]

Det er viktig å ha fri og å gjøre andre ting en skolen. Men generelt må du ha stålkontroll. Sette opp leseplan og arbeidsplan. Jobbe jevnt og trutt hele tiden. Folk som begynner på årsstudiet sier alltid at de vil inn på profesjon, men etter bare noen uker har de falt av. 

 

Jeg synes det går greit å arbeide hardt, fordi fagene er veldig interessante. 

[AnonymBruker]

Det er virkelig et nåløye man må gjennom for å bli psykolog i Norge, så den filmen bærer sin tittel med rette.

Anonymkode: d2876...f85

[AnonymBruker]

Den 28. januar 2016 at 14.52, AnonymBruker skrev:

Noen som har sett dokumentaren som linjeforeningen Katarsis ved universitetet i Bergen har laget? Det står at den skal legges ut på aftenposten sine sider, men ble vist for flere måneder siden. Noen som vet når den kommer hos aftenposten?

Jeg vurderer å gå årsenheten i psykologi, og tror denne filmen kunne ha gitt meg et innblikk i studiet. Men det er kanskje flere her som også har erfaringer? Hvordan var årsstudiet i psykologi - eventuelt bachelor/profesjon? Er det tungt? Hvilke emner hadde du, hvilke likte du best/minst? hvor gikk du? var det vanskelig å få gode karakterer?

Anonymkode: 6e89e...7a3

Nå ligger den på APTV.no

Anonymkode: 78e54...eb0

[AnonymBruker]

Jeg tar også årsstudium i psykologi ved UiT. Jeg synes det er veldig spennende, men har ikke noe spesielt behov for å komme inn på profesjon. Jeg leser litt hver dag, men ikke så mye som 8-9 timer. Jeg tar meg tid til festing innimellom og har likevel klart å sikre meg gode karakterer - men det tror jeg bunner i studieteknikk, regelmessig lesing og interesse for faget. Har tidligere studert bl.a. anatomi, og kunne gjerne sitte å studere fra morgen til kveld hver eneste dag - men for min del ble det veldig ineffektivt å sitte så lenge å lese på grunn av tretthet og det at jeg ble sliten og demotivert. Og fikk selvsagt ikke den A'en jeg hadde håpet på - på tross av iherdig innsats. Det tror jeg bunnet i elendig studieteknikk som egentlig bare bestod av god gammeldags lesing uten planlegging. Hvilken sensor man har spiller også en rolle når det gjelder karakterer. Men kudos til dere som klarer å sitte så lenge å lese og likevel beholde motivasjonen - jeg håper innsatsen deres får uttelling!

Til TS: Frykt ikke! Vil man inn på profesjon... ja, da er det kanskje ganske utfordrende. Men pensum er generelt spennende og man oppnår spennende innsikt i hverdagslige fenomener. Jeg synes det er et flott og nyttig studium, selv om man ikke nødvendigvis kommer inn på profesjon eller velger bachelor/master. Jeg angrer ikke på at jeg valgte å ta årsstudiet, på tross av en god del mengde pensum man må pløye seg igjennom og lite tid til moro sammenliknet med andre studieretninger. Det betyr ikke at du kommer til å bli en inngrodd eremitt som ikke får oppleve dagslys på et helt år. Man kan fint kombinere hobbyer, sosialt liv osv. med årsstudiet - men da er struktur, studieplan, fokus og interesse noen viktige stikkord. Med andre ord: Den tiden du setter av til lesing, skal brukes til lesing - og tankene kan ikke vandre for mye. Det må være fullt fokus, særlig når man velger å ikke lese så altfor mange timer om dagen. Men man finner flowen etterhvert. Ikke stress, bare nyt. 

Greit nok, studiet er beinhardt om profesjon er eneste målet i sikte, men det er overhode ikke beinhardt om du bare tar årsstudiet bare for å ta det - og kanskje du liker studiet såpass at du velvillig dedikerer mye tid til pensum og kanskje klarer å oppnå en A? Sånn sett har årsstudiet fått et ufortjent dårlig rykte siden det tidligere var inngangsporten til profesjonsstudiet og man forbinder det med at man må ha karakteren A. Og den A'en er jo skrekkelig uoppnåelig for de aller fleste.

Men... hvordan er det med nordlandskvoten? Jeg har hørt at noen har sluppet inn på profesjonsstudiet med bare B og C, og har til og med hørt at noen slapp inn et år med en D på eksamen med denne kvoten. Det kommer selvsagt an på hvilke karakterer medstudentene de aktuelle årene, men er dette en reell greie, for jeg får det ikke til å stemme at det skal være mulig?

Anonymkode: 8327e...25b

[AnonymBruker]

Nå er det vel ikke alle som leser 24/7 for å komme inn heller. Jeg var skippertaksstudent og leste lite gjennom semesteret, men ganske mye fram mot eksamen. Kom inn, og vil ikke påstå jeg har vært den mest skoleflinke opp gjennom, kanskje litt over gjennomsnitt, men ikke mer.

Anonymkode: aeb85...ae2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det vel ikke alle som leser 24/7 for å komme inn heller. Jeg var skippertaksstudent og leste lite gjennom semesteret, men ganske mye fram mot eksamen. Kom inn, og vil ikke påstå jeg har vært den mest skoleflinke opp gjennom, kanskje litt over gjennomsnitt, men ikke mer.

Anonymkode: aeb85...ae2

Dette fremstår veldig arrogant etter først å ha sett dokumentaren, men det ser du kanskje selv?

Anonymkode: d2876...f85

[Strixvaria]

Jeg tror presset er beinhardt blant de som forsøker å komme inn på profesjon via denne ordningen. Jeg så en liten filmsnutt angående dette som ligger på VGTV (tror jeg det var?), og det er ingen tvil om at det fort kan bli veldig ensomt, tungt og trist å gå dette årsstudiumet. Som flere av ungdommene i filmen sa selv, så var konkurransen knallhard - og folk delte ikke notater med hverandre eller lagde kollokviegrupper, nettopp fordi da risikerer man at noen andre får A, og ikke en selv. Og det er helt SYKT i mine øyne. At man heller sitter alene fordi man er redd for å gjøre noen andre bedre, det henger ikke på greip. Men jeg tenker også at dette sier en del om de menneskene som går der og hvor langt de er villige til å gå for å nå målet om å komme inn på profesjonsstudiet. Når du faktisk tar samme årsstudium både 2 og 3 ganger (eller mer) bare for å forsøke å gå fra B til A, så er det kanskje på tide å vurdere en alternativ yrkesvei. Alle kan ikke bli psykolog, samtidig er det ingen tvil om at denne ordningen har vært veldig urettferdig og lite velfungerende, og jeg er veldig glad for at UiB nå skrinlegger hele dette idiotiske opplegget. Det har blant annet kommet frem at sensuren har vært temmelig tilfeldig, at 50 % av de som klager får endret karakter (hvis ikke dét er en varsellampe, da vet ikke jeg), og at studentene på årsstudium psykologi ved UiB trives dårligst i hele landet; de oppgir størst grad av mistrivsel, ensomhet og symptomer på depresjoner i trivselsundersøkelser, og det er klart at det konkurransepregede miljøet gjør det hele til et ganske trangt - og ensomt - nåløye å forsøke å komme gjennom.

Det er beinhardt. Jeg vil helle anbefale å vurdere privatistveien, for å være ærlig.

[AnonymBruker]

Er den dokumentaren den syte-dokumentaren der pyskologistudenter snakker om hvor grusomt det er å studere psykologi? Jeg tror ikke jeg hadde stolt på en psykolog som ikke klarte å takle egne luksusproblemer en gang. Dersom han ikke vet hvordan jobbe med eget stress og egne følelser, hvordan skulle han klare hjelpe meg? Dersom han ikke vet hvordan man skal omgjøre såre følelser, frustrasjon, feiling osv til noe nøytralt eller konstruktivt, hvordan skulle han hjelpe andre med det?

Nei, bryter du ned pga slike luksusproblemer på år 2 eller 3, så er det like greit å la en annen smartere og med bedre naturlige evner ta den plassen. Det er mange kule ting man kan bli som ikke er innenfor psykologi.

Trailer på den dokumentaren er morsom da, ler hver gang.

Anonymkode: 1b675...90b

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er den dokumentaren den syte-dokumentaren der pyskologistudenter snakker om hvor grusomt det er å studere psykologi? Jeg tror ikke jeg hadde stolt på en psykolog som ikke klarte å takle egne luksusproblemer en gang. Dersom han ikke vet hvordan jobbe med eget stress og egne følelser, hvordan skulle han klare hjelpe meg? Dersom han ikke vet hvordan man skal omgjøre såre følelser, frustrasjon, feiling osv til noe nøytralt eller konstruktivt, hvordan skulle han hjelpe andre med det?

Nei, bryter du ned pga slike luksusproblemer på år 2 eller 3, så er det like greit å la en annen smartere og med bedre naturlige evner ta den plassen. Det er mange kule ting man kan bli som ikke er innenfor psykologi.

Trailer på den dokumentaren er morsom da, ler hver gang.

Anonymkode: 1b675...90b

Håper du jobber i en langt annen sektor.

Anonymkode: d2876...f85

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tar også årsstudium i psykologi ved UiT. Jeg synes det er veldig spennende, men har ikke noe spesielt behov for å komme inn på profesjon. Jeg leser litt hver dag, men ikke så mye som 8-9 timer. Jeg tar meg tid til festing innimellom og har likevel klart å sikre meg gode karakterer - men det tror jeg bunner i studieteknikk, regelmessig lesing og interesse for faget. Har tidligere studert bl.a. anatomi, og kunne gjerne sitte å studere fra morgen til kveld hver eneste dag - men for min del ble det veldig ineffektivt å sitte så lenge å lese på grunn av tretthet og det at jeg ble sliten og demotivert. Og fikk selvsagt ikke den A'en jeg hadde håpet på - på tross av iherdig innsats. Det tror jeg bunnet i elendig studieteknikk som egentlig bare bestod av god gammeldags lesing uten planlegging. Hvilken sensor man har spiller også en rolle når det gjelder karakterer. Men kudos til dere som klarer å sitte så lenge å lese og likevel beholde motivasjonen - jeg håper innsatsen deres får uttelling!

Til TS: Frykt ikke! Vil man inn på profesjon... ja, da er det kanskje ganske utfordrende. Men pensum er generelt spennende og man oppnår spennende innsikt i hverdagslige fenomener. Jeg synes det er et flott og nyttig studium, selv om man ikke nødvendigvis kommer inn på profesjon eller velger bachelor/master. Jeg angrer ikke på at jeg valgte å ta årsstudiet, på tross av en god del mengde pensum man må pløye seg igjennom og lite tid til moro sammenliknet med andre studieretninger. Det betyr ikke at du kommer til å bli en inngrodd eremitt som ikke får oppleve dagslys på et helt år. Man kan fint kombinere hobbyer, sosialt liv osv. med årsstudiet - men da er struktur, studieplan, fokus og interesse noen viktige stikkord. Med andre ord: Den tiden du setter av til lesing, skal brukes til lesing - og tankene kan ikke vandre for mye. Det må være fullt fokus, særlig når man velger å ikke lese så altfor mange timer om dagen. Men man finner flowen etterhvert. Ikke stress, bare nyt. 

Greit nok, studiet er beinhardt om profesjon er eneste målet i sikte, men det er overhode ikke beinhardt om du bare tar årsstudiet bare for å ta det - og kanskje du liker studiet såpass at du velvillig dedikerer mye tid til pensum og kanskje klarer å oppnå en A? Sånn sett har årsstudiet fått et ufortjent dårlig rykte siden det tidligere var inngangsporten til profesjonsstudiet og man forbinder det med at man må ha karakteren A. Og den A'en er jo skrekkelig uoppnåelig for de aller fleste.

Men... hvordan er det med nordlandskvoten? Jeg har hørt at noen har sluppet inn på profesjonsstudiet med bare B og C, og har til og med hørt at noen slapp inn et år med en D på eksamen med denne kvoten. Det kommer selvsagt an på hvilke karakterer medstudentene de aktuelle årene, men er dette en reell greie, for jeg får det ikke til å stemme at det skal være mulig?

Anonymkode: 8327e...25b

Kan du fortelle om studieteknikken din? Jeg bruker mange timer om dagen på bare å lese men det nytter kanskje ikke siden det er så mye og fester seg ikke

Anonymkode: a465f...d3a

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette fremstår veldig arrogant etter først å ha sett dokumentaren, men det ser du kanskje selv?

Anonymkode: d2876...f85

Hvorfor ikke snu på det og tenke at det kan virke oppløftende for noen å lese at det er mulig uten beinhardt slit? Hvorfor tenke at denne prosessen må

være lik for alle? Er man sikker på at dokumentaren viser et representativt utvalg av studentmassen? Har man undersøkt hvor mye alle som

har kommer inn på profesjon faktisk har lagt ned i studietid for å komme inn? 

Anonymkode: aeb85...ae2

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke snu på det og tenke at det kan virke oppløftende for noen å lese at det er mulig uten beinhardt slit? Hvorfor tenke at denne prosessen må

være lik for alle? Er man sikker på at dokumentaren viser et representativt utvalg av studentmassen? Har man undersøkt hvor mye alle som

har kommer inn på profesjon faktisk har lagt ned i studietid for å komme inn? 

Anonymkode: aeb85...ae2

Du skal bli psykolog eller?

Anonymkode: 78e54...eb0

[Gjest Sheelagh]

Fantastiske mattekunnskaper på han dekanen da!