Barna er uvenner. Påvirker mødrenes vennskap

[Dennedama]

Min datter på 12 er uvenner med min venninnes datter. Dette ble en litt alvorlig krangel og har endt med at de fortsatt ikke er venner etter 2 mnd, men forholder seg til hverandre på en "grei nok" måte. De går i samme klasse. Det er min datter som hardnakket ikke vil bli venner igjen pga noe hun mener hennes datter har gjort. Vi to mødrene har snakket greit gjennom alt, og snakket om at vi må passe oss for at dette skal påvirke vennskapet.

Nå har det endret seg likevel. Merker det på mange forskjellige måter, f.eks hvordan meldingene hennes er skrevet, om hun har tid til meg osv. Sendte henne en melding i dag om vi kunne snakke sammen, for jeg følte at forholdet vårt var litt rart om dagen, og at det plaget meg. Hun svarte at det kunne vi, men det står at "vi ser ting fra forskjellige vinkler, og det er naturlig. Hennes datter er trist og lei seg for å ha mistet en av sine beste venner, jeg må støtte henne". Da føler jeg at hun har latt barna påvirke oss, og at hun må holde meg på avstand for å støtte sin datter.

Har helt vondt i magen av dette! Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme som deg, det endte dessverre med et års pause i vennskapet. Dvs vi pratet når vi møttes tilfeldig og det var ikke noe krangel mellom oss voksne. Jentene ble ikke bestevenninner igjen, men vi voksne har i dag samme vennskapet som før krangelen. Vi gjorde et forsøk på å rette opp i krangelen mellom jentene (både via skole og på hjemmebane) men ingen grep for jentenes del virket. Dette er ca 5 år siden og jentene har pr i dag ingen kontakt, tror det er relativt vanlig at venner vokser fra hverandre i denne alderen, og det er lite vi voksen kan gjøre så lenge det ikke er snakk om mobbing. Jentene selv ønsket ikke å være bestevenner lengre, og vi voksne måtte bare trå til side og la ting gå av seg selv. Beggen jentene fikk nye venner på hver sin kant, og det er ikke noe uvennskap mellom de i dag. De prates også når de møtes.

For meg var det sårt at min venninne kun så sitt eget barn opp i dette, men som sagt så ordnet dette seg på sikt. Jeg skjønner egentlig din venninne veldig godt, og tror at du bare må gi henne ro. Mulig vennskapet til deres jenter vil la seg reparere, i alle fall slik at de kan ha noe kontakt. 

 

Anonymkode: 29fa2...e36

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Dennedama skrev:

Min datter på 12 er uvenner med min venninnes datter. Dette ble en litt alvorlig krangel og har endt med at de fortsatt ikke er venner etter 2 mnd, men forholder seg til hverandre på en "grei nok" måte. De går i samme klasse. Det er min datter som hardnakket ikke vil bli venner igjen pga noe hun mener hennes datter har gjort. Vi to mødrene har snakket greit gjennom alt, og snakket om at vi må passe oss for at dette skal påvirke vennskapet.

Nå har det endret seg likevel. Merker det på mange forskjellige måter, f.eks hvordan meldingene hennes er skrevet, om hun har tid til meg osv. Sendte henne en melding i dag om vi kunne snakke sammen, for jeg følte at forholdet vårt var litt rart om dagen, og at det plaget meg. Hun svarte at det kunne vi, men det står at "vi ser ting fra forskjellige vinkler, og det er naturlig. Hennes datter er trist og lei seg for å ha mistet en av sine beste venner, jeg må støtte henne". Da føler jeg at hun har latt barna påvirke oss, og at hun må holde meg på avstand for å støtte sin datter.

Har helt vondt i magen av dette! Hva tenker dere?

Jeg synes hun gjør rett i denne situasjonen. Hvis hennes datter opplever det som et svik at mor fortsatt drar hjem til dere feks, og snakker mye med deg, så må hennes datters følelser gå foran dine. 

Husk også at din datter er den som holder seg hard, mens hennes datter er den som er lei seg. Uansett om det er vel fortjent så føles det jo verre for den som er trist. 

Anonymkode: 5890f...d3e

[Gjest O.G.]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes hun gjør rett i denne situasjonen. Hvis hennes datter opplever det som et svik at mor fortsatt drar hjem til dere feks, og snakker mye med deg, så må hennes datters følelser gå foran dine. 

Husk også at din datter er den som holder seg hard, mens hennes datter er den som er lei seg. Uansett om det er vel fortjent så føles det jo verre for den som er trist. 

Anonymkode: 5890f...d3e

Hvis ungen føler det som et svik og legger seg opp i hvem mora er venninne med, så må ungen bli snakket til og gitt en beskjed. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, O.G. skrev:

Hvis ungen føler det som et svik og legger seg opp i hvem mora er venninne med, så må ungen bli snakket til og gitt en beskjed. 

Hvis mor sier til datteren at hun er enig med datteren om at TS sin datter er urettferdig, så vil hun virke dobbeltmoralsk om hun samtidig treffer TS. 

Hvis min datter og min venninnes datter er uvenner, og jeg er helt enig med min datter angående saken, så blir jeg selvsagt også skuffet over min venninne og hennes datter som ikke ser det fra min datters side. Jeg kommer alltid til å støtte familien min på den måten, om det så er min mann, mine barn, mine søsken eller mine foreldre. Så jeg tror altså her at venninnen mener det er TS sin datter som er urimelig, og da skjønner jeg godt at hun trekker seg unna. 

Anonymkode: 5890f...d3e

[Gjest O.G.]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvis mor sier til datteren at hun er enig med datteren om at TS sin datter er urettferdig, så vil hun virke dobbeltmoralsk om hun samtidig treffer TS. 

Hvis min datter og min venninnes datter er uvenner, og jeg er helt enig med min datter angående saken, så blir jeg selvsagt også skuffet over min venninne og hennes datter som ikke ser det fra min datters side. Jeg kommer alltid til å støtte familien min på den måten, om det så er min mann, mine barn, mine søsken eller mine foreldre. Så jeg tror altså her at venninnen mener det er TS sin datter som er urimelig, og da skjønner jeg godt at hun trekker seg unna. 

Anonymkode: 5890f...d3e

Ja ha? Hvordan da når vennskapet mellom de voksne ikke har noe med ungene å gjøre?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, O.G. skrev:

Hvis ungen føler det som et svik og legger seg opp i hvem mora er venninne med, så må ungen bli snakket til og gitt en beskjed. 

Du har den rasjonelle tilnærmingen, men her er det mye følelser. Man kan ikke forvente at en 12-åring skal forstå dette, hun er avvist og såret (selv om hun kanskje gjorde noe feil) og jeg forstår at moren nå prioriterer å vise datteren ubetinget støtte, uten å bli uvenner med TS.

Håper det går seg til etterhvert slik hun som svarte først her opplevde. 

Anonymkode: 84341...15c

[Gjest O.G.]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Du har den rasjonelle tilnærmingen, men her er det mye følelser. Man kan ikke forvente at en 12-åring skal forstå dette, hun er avvist og såret (selv om hun kanskje gjorde noe feil) og jeg forstår at moren nå prioriterer å vise datteren ubetinget støtte, uten å bli uvenner med TS.

Håper det går seg til etterhvert slik hun som svarte først her opplevde. 

Anonymkode: 84341...15c

Hvis ikke 12 åringen lærer å forstå det nu, så vil hun holde på likens som 22 åring.

[AnonymBruker]

Den gangen det skjedde med meg som 11-12 åring sa mamma: "Det må nesten dere ordne opp i. Jeg vil ikke blande meg"

Anonymkode: 946a5...0a7

[Gjest O.G.]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den gangen det skjedde med meg som 11-12 åring sa mamma: "Det må nesten dere ordne opp i. Jeg vil ikke blande meg"

Anonymkode: 946a5...0a7

Det var den gamle måten å gjøre det på.

[AnonymBruker]

Min mors bestevenninne er mor til ei som absolutt ikke kan kalles å være min venninne lengre. Vi har kranglet og sloss gjennom ungdommen, mens våre mødres vennskap har bestått. Jeg har blitt støttet, og selv om de var sterkt uenige har de aldri brutt opp sitt vennskap over våre krangler. Tror ikke de prater om oss, men har sitt vennskap basert på sine egne ting. Syns det vitner om et sterkt vennskap, å holde ut når Jentekrangler står på spm verst. 

Anonymkode: d8450...943

[Rosa Sitron]

19 minutter siden, O.G. skrev:

Det var den gamle måten å gjøre det på.

Og den rette mener jeg =)

[Gjest O.G.]

Et øyeblikk siden, VinterSnø skrev:

Og den rette mener jeg =)

Enig.

[Dennedama]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis mor sier til datteren at hun er enig med datteren om at TS sin datter er urettferdig, så vil hun virke dobbeltmoralsk om hun samtidig treffer TS. 

Hvis min datter og min venninnes datter er uvenner, og jeg er helt enig med min datter angående saken, så blir jeg selvsagt også skuffet over min venninne og hennes datter som ikke ser det fra min datters side. Jeg kommer alltid til å støtte familien min på den måten, om det så er min mann, mine barn, mine søsken eller mine foreldre. Så jeg tror altså her at venninnen mener det er TS sin datter som er urimelig, og da skjønner jeg godt at hun trekker seg unna. 

Anonymkode: 5890f...d3e

Jeg kan helt fint se det fra de andres side, men jeg kan ikke bestemme hva min datter tenker om hennes datter. Jeg har snakket med min datter igjen og igjen og gjort alt jeg kan, men hun mener fortsatt hun er i sin rett, og kanskje er hun det!

[Gjest O.G.]

7 minutter siden, Dennedama skrev:

Jeg kan helt fint se det fra de andres side, men jeg kan ikke bestemme hva min datter tenker om hennes datter. Jeg har snakket med min datter igjen og igjen og gjort alt jeg kan, men hun mener fortsatt hun er i sin rett, og kanskje er hun det!

Det kan vel være, men har du hørt den andre versjonen`?

[Dennedama]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mors bestevenninne er mor til ei som absolutt ikke kan kalles å være min venninne lengre. Vi har kranglet og sloss gjennom ungdommen, mens våre mødres vennskap har bestått. Jeg har blitt støttet, og selv om de var sterkt uenige har de aldri brutt opp sitt vennskap over våre krangler. Tror ikke de prater om oss, men har sitt vennskap basert på sine egne ting. Syns det vitner om et sterkt vennskap, å holde ut når Jentekrangler står på spm verst. 

Anonymkode: d8450...943

Det er jo det som er optimalt må jeg si! selv om jeg skjønner at det ikke alltid like lett å få det til. I denne saken føler jeg at jeg kan se det fra to sider, men at den andre moren kun ser det fra sin side. Jeg tror også at det er derfor hun holder meg på avstand, for hun synes alt er min datters skyld. Hun har sagt at hun tror hva hennes egen datter sier. Jeg er skeptisk av natur og jeg tror ikke at alt barna sier er sant. Det blir ofte snudd og vinklet litt til egen fordel.

[Gjest Klaveret]

3 timer siden, O.G. skrev:

Hvis ungen føler det som et svik og legger seg opp i hvem mora er venninne med, så må ungen bli snakket til og gitt en beskjed. 

Du bør vist også få en beskjed. Ikke uttal deg om ting du overhodet ikke kan noe om. Mangler du totalt empati?

[Gjest Blomsterert]

43 minutter siden, Dennedama skrev:

Det er jo det som er optimalt må jeg si! selv om jeg skjønner at det ikke alltid like lett å få det til. I denne saken føler jeg at jeg kan se det fra to sider, men at den andre moren kun ser det fra sin side. Jeg tror også at det er derfor hun holder meg på avstand, for hun synes alt er min datters skyld. Hun har sagt at hun tror hva hennes egen datter sier. Jeg er skeptisk av natur og jeg tror ikke at alt barna sier er sant. Det blir ofte snudd og vinklet litt til egen fordel.

Selv om du kanskje ikke helt vil,eller ikke ser,så er du også partisk mellom linjene her. Nå er barna de vi forsvarer,beskytter og vil ha tillit til. Vi er noen mer iherdige på det enn andre,uavhengig av hva som objektivt er rett og galt. Deres døtres situasjon har blitt et tema mellom dere,og et tema som er sårbart hvor dere er uenige. Det ideelle ville jo vært om dere begge klarte å bevare vennskapet. Jeg skjønner dog moren til din datters bestevenninne. Det ville blitt utfordrende for meg også. Riktig eller feil,men ærlig ihvertfall.

Kanskje det ordner seg om en tid,når ting har roet seg litt? 

[Gjest O.G.]

2 timer siden, Klaveret skrev:

Du bør vist også få en beskjed. Ikke uttal deg om ting du overhodet ikke kan noe om. Mangler du totalt empati?

Vet du mer om saken enn det som fortelles om i HI?

[AnonymBruker]

7 timer siden, O.G. skrev:

Ja ha? Hvordan da når vennskapet mellom de voksne ikke har noe med ungene å gjøre?

Fordi man støtter sin egen familie uansett. Det er slik jeg vil ha det, og slik jeg kommer til å behandle min familie. Jeg gjør det samme med venner. Hvis noen behandler noen i min familie dårlig så fornærmer de faktisk meg også. Jeg tolererer ikke slikt, så enkelt er det. Du klarer å heve deg over sånne ting, jeg klarer ikke det. Og derfor forstår jeg godt at denne moren vil vise sin 12åring at man støtter hverandre i hennes familie, slik vi ville gjort i min. 

3 timer siden, Dennedama skrev:

Jeg kan helt fint se det fra de andres side, men jeg kan ikke bestemme hva min datter tenker om hennes datter. Jeg har snakket med min datter igjen og igjen og gjort alt jeg kan, men hun mener fortsatt hun er i sin rett, og kanskje er hun det!

Om hun har rett eller ikke spiller ingen rolle. Men du må forstå at denne moren kanskje ønsker å vise sin støtte til sin datter ved å ta litt avstand. Denne moren mener sikkert at det er hennes datter som har blitt behandlet dårlig, akkurat som at du mener din datter er i sin fulle rett. Sånn er det bare. Og man velger alltid familie ovenfor venner, ihvertfall i min verden. 

Anonymkode: 5890f...d3e