Hvem er The Lost Dreamer? Har hun noe verdi?

[Gjest The Lost Dreamer]

Beklager om dette er feilplassert. Bare flytt om det trengs. 

Herregud, jeg må jo være tidenes basic bitch av en tenåring på min alder. Jeg sverger, jeg trodde aldri i livet jeg skulle bli en av disse jentene som går rundt og tenker ''hvem er jeg?'', jeg lovte meg selv å ikke bli en sånn jente, men nå er jeg altså blitt en sånn en. 

Nå går jeg rundt, og lurer på; Hvem faen er jeg? Jeg trodde jeg visste det, men jeg aner ikke! I det ene sekundet er jeg kjempe sint, i det andre lei meg, og i det tredje er jeg kjempe glad. Humøret mitt er som en berg og dalbane hele tiden, og det er helt utrolig. 

Har lagt merke til at mine foreldre tror jeg er en hjerteløs, aggressiv, selvopptatt og selvgod jente som ikke har en minste bekymring i livet, men de skulle bare vist! Jeg er ikke sånn. Det er i alle fall sånn jeg ser på meg selv. All min oppførsel som folk rundt meg ser, er et skall, hvor skjuler den egentlige meg. Jeg har gått gjennom så mye i livet, og er egentlig ganske sårbar. Jeg liker å tro jeg er omtenksom, hjelpsom, hyggelig, har et stort hjerte, aldri tenker på meg selv før jeg tenker på andre, og ikke minst tilgivende og ikke-dømmende. Jeg er i grunn også utrolig naiv føler jeg. Det er også sånn jeg vil bli husket hos folk (ikke naiv da), men jeg klarer ikke kontrollere meg. Så fort jeg er med en person eller flere, kommer skallet mitt automatisk på, og ingen får se den jeg føler er den ekte meg. Når selv ikke dine foreldre vet hvem du er, eller hvem du tror du er, da er noe galt.

Jeg har skjøvet flere folk bort fra meg. Bla. min bestevenn gjennom 7 år. Og lenge trodde jeg at bestevenninna mi hadde mest skyld i at vennskapet ble ødelagt, men nå kjenner jeg at det meste var meg. Jeg skjøv henne unna og ødela alt.

Jeg aner ikke hvem jeg er, hva mine verdier og egenskaper er. Jeg har ikke et eneste talent eller noe å være stolt over ved meg selv. Jeg aner ikke om jeg er verdt en dritt, eller om jeg gjør noe godt for samfunnet. Jeg føler jeg bare er i veien for alt og alle. At jeg bruker opp folks tid og energi. 

Så, hvordan kan jeg vite hvem jeg er? Hvordan kan jeg finne meg selv? Har dere gått gjennom lignende? Dere som har sett meg før her inne, på godt og vondt, hvem mener du at jeg er? Hva mener DU om meg? Jeg driter i om det er noe negativt eller positivt, jeg vil bare vite hva folk her tenker om meg. Jeg er 17. Blir myndig og voksen om et år. Jeg vil at folk skal huske meg som en bra person som er verdt å kjenne. Spesielt klassekamerater og familiemedlemmer. 

[Gjest Juanita]

Det blir bedre

[Gjest The Lost Dreamer]

15 minutter siden, Juanita skrev:

Det blir bedre

Ja det er det jeg sier til meg selv hver dag, får håpe det faktisk er sant!

[AnonymBruker]

Det er bare du selv som kan finne ut av hvem du er. Prøv deg på meditasjon, det kan hjelpe!!!

Anonymkode: 5ebb8...032

[Beccy87]

Du er 17år gammel.. 
Du er ennå veldig ung og har veldig mange år foran deg hvor du vil 'finne' deg selv mange ganger. 
Det er vanlig å vokse og utvikle seg myyye fra tennårene til øvre siktet av 20-årene. 
Jeg har i alle fall forandret meg mye siden jeg gikk på VGS (er 28år nå) og er nok ikke alene om det.
 

Prøve å ikke stresse så mye!

Pust med magen, prøv å ikke tenk så mye på at du må være sånn eller sånn. 
Gjør det som gleder deg, bruk tid med de som vil deg godt, men pass også på å behandle alle andre med respekt og vennlighet. Jobb hardt for det som er viktig for deg. Prøv å ikke dømme verken deg selv eller andre like hardt som du mest sannsynlig dømmer deg selv nå. 
Du sier humøret er en berg og dalbane, da er du i alle fall klar over det og kan kanskje styre det til en viss grad, (for eksempel; selv om man er sint så trenger man ikke løpe rundt å være sint på alle) og kanskje du kan ta opp igjen kontakten med venninnen din nå når du ser situasjonen litt mer på avstand? 

Uansett, det går bedre etter hvert!   

[AnonymBruker]

10 timer siden, The Lost Dreamer skrev:

Ja det er det jeg sier til meg selv hver dag, får håpe det faktisk er sant!

Det lover jeg at det blir. Det er en av fordelene med å bli eldre. Hodet faller på plass og hormoner slutter å styre. Det her vil du nok ikke høre (ingen tenåring vil det) men humørsvingningene dine og at synet på deg selv hele tiden forandrer seg er faktisk for at den delen av hjernen din som kontrollerer det ikke er utviklet, og det er ikke din skyld. Den utskiller hormoner fullstendig ukontrollert og da er det ikke rart at man i perioder er litt tussete. Etterhvert som du blir eldre lærer hjernen seg å styre det og hodet ditt faller til ro. Så jeg lover deg, det blir bedre.

Anonymkode: b974d...8fc

[AnonymBruker]

The lost dreamer, hormoner gjør at man er følelsesmessig ustabil når man er i tenårene. Ikke noe unormalt i å føle som du gjør. Men dette vil gjøre det bedre:

1. Hormonene blir det mindre av etterhvert.

2. For mange (inkludert meg selv) er ungdomstiden en rotløs tid. Man kutter navlestrengen med foreldre, og man prøver å bli et selvstendig menneske. Man vil ikke være det foreldrene er, men man har heller ikke funnet seg selv ordentlig, og derfor er det mye kaos i tankene og følelsene. Men det er bare et tidsspørsmål før du føler at du får orden på dette!

3. Når man kommer i den alderen du er i, så utvikler man seg ofte i en annen retning enn barndomsvenner. Jeg følte meg helt lost på videregående, fikk andre interesser enn mine venner og følte meg utilpass. Begynte på studier etter vgs, og plutselig ble jeg kjent med mange som liknet på meg

4. Du spør hvem du er, og hvilken verdi du har. Vel, det er faktisk det man finner ut i ungdomstiden/tidlig voksen alder, altså ganske normalt!  Når jeg begynte på studier, så ble de spørsmålene lettere for meg. 

5. Jeg følte også at jeg ikke fikk vist hvem jeg var på din alder, derfor var det fint å starte på nytt på ny plass, med nye folk og nye omgivelser. Etter 4.5 år i en annen by, hadde jeg funnet meg selv, og var klar for å komme tilbake til hjembyen min. 

Anonymkode: 8531f...b5e

[Gjest The Lost Dreamer]

Tusen takk for svar alle sammen! Det har roa meg ned ganske mye. Jeg ser dette er vanligere enn det jeg trodde